Den beste tiden å planlegge drivhuset på er nå

Et drivhus kan forandre livet, mener gartner Victoria Skoglund.

LANG SESONG: Med et drivhus blir dyrkingssesongen lenger, og man får mulighet til å dyrke eksotiske vekster. Dessuten er det godt med et hagerom når været er for rufsete for behagelig uteliv.   Foto: Christine Olsson / TT Nyhetsbyrån

Saken oppdateres.

Et drivhus i hagen forlenger dyrkingssesongen og kan bli et ekstra oppholdsrom store deler av året. Hvis man begynner å planlegge nå, er man klar til å sette det opp når våren kommer. Modell, størrelse, plassering og finesser er blant tingene man må tenke over.

For gartner Victoria Skoglund ble drivhusgleden større enn hun hadde forutsett.

– Fiken for første gang. Vindruer, meloner, chili. Og enorme mengder tomater. Jeg ble virkelig helt overrumplet. Jeg var ikke klar over hvilken enorm vekstkraft plantene kan få i et drivhus, sier Skoglund etter sin første sesong som drivhusdyrker.

KLAR FOR SESONG 2: Gartner Victoria Skoglund har hatt drivhus i snart ett år, og gleder seg til å ta fatt på en ny dyrkingssesong.  Foto: Fredrik Sandberg / TT Nyhetsbyrån

I mai 2017 sto drivhuset klart i hagen hennes. Selv om dette var Skoglunds første egne drivhus, nøyde hun seg ikke med enkleste sort. Drivhuset er et riktig praktstykke med gulvvarme under fliser lagt i fiskebensmønster, selvvanningssystem i dyrkingskassene og en peisovn for hyggens skyld.

Størrelsen teller

Før Skoglund begynte å planlegge sitt eget drivhus, reiste hun rundt og kikket på andres. Det var en viktig prosess for å finne ut hva hun ønsket seg.

– Jeg besøkte drivhus av ulik størrelse, og vurderte nøye hva som ville passe best for mine behov. Det landet til slutt på 24 kvadratmeter. Og så gikk jeg for noen skikkelig store dyrkingskasser. Jo større jordvolum man tilbyr plantene, desto bedre får de det.

INSEKTER VELKOMMEN: La gjerne døren stå åpen om sommeren, så pollinerende insekter kan komme inn.   Foto: Jonas Ekströmer / TT Nyhetsbyrån

Victoria Skoglunds drivhustips

Etter et år med drivhus er dette gartnerens tips:

  • Husk å dyrke selve jorden også, med gjødsel og toppdressing. Ellers blir den lett utarmet. Du trenger ikke bytte ut all jorden hver sesong, dersom du tilfører næring og jordforbedring. Bokashi-kompost anbefales.
  • Kan du holde noen plussgrader gjennom vinteren, blir drivhuset et godt overvintringssted for følsomme vekster som rosmarin, fiken og druer.
  • La dørene stå åpne om sommeren, slik at bier og humler kan komme inn for å pollinere. Sett gjerne inn noen bie- og humlevennlige vekster, for eksempel blomstrende bergmynte (oregano) og oljemynte.

Har man penger og plass, anbefaler Victoria Skoglund å satse på et relativt stort drivhus.

– Det er fort gjort å bli veldig engasjert i dette, og da får man lyst til å dyrke mye forskjellig, sier hun.

For andre kan likevel et mindre drivhus være riktigere. Anne Killingbergtrø, gartner og fagkonsulent i park- og hagedrift, mener planleggingen bør starte med at man tenker gjennom hva man faktisk ønsker å dyrke.

– Jeg er opptatt av at man ikke setter i gang med et prosjekt som byr på mer mas enn glede. Hva du skal dyrke, har betydning for både størrelsen på drivhuset og hvor godt isolert det bør være. Vil du starte sesongen tidlig, trenger du bedre isolasjon enn dersom du bare skal ha tomater om sommeren, sier hun.

SOL OG SKYGGE: På Victoria Skoglunds tomt var det bare ett sted drivhuset kunne plasseres, men det ble til gjengjeld en perfekt sørvestvendt beliggenhet. Trær gir skygge midt på dagen, men det er bare bra, mener Skoglund, for da blir det ikke for varmt,   Foto: Victoria Skoglund/TT Nyhetsbyrån

Ekstra rom

Om høsten og vinteren bruker Victoria drivhuset som et ekstra rom. I julen var det pyntet med grankvister og juleroser. Både gløggfest og flere middagsselskaper, med utsikt ut til en vinterfrossen hage, har det blitt her.

– Det er en trend i tiden at drivhuset brukes som lysthus, sier gartner Anne Killingbergtrø.

– Vi kjøper ikke lenger bare drivhus for at plantene skal trives, men også for å gi oss selv et hyggelig rom i hagen.

– Folk ønsker i større grad hagestuefølelse i drivhuset, bekrefter Geir Nagelsen i firmaet Gartnerteknikk, som har over tredve års erfaring fra bransjen.

– De fleste vil ha et drivhus med plass til et bord og noen stoler. Når man ikke bare skal dyrke, men også bruke drivhuset som et rom, er det viktig å dimensjonere huset etter antall personer – har man barn for eksempel, vil også de gjerne være med inn, sier han.

Nagelsen nevner 7–15 kvadratmeter som en passende størrelse for de fleste, altså betydelig mindre enn det Skoglund har gått for.

JORDFORBEDRING: Lager du din egen bokashi-kompost, har du et ypperlig jordforbedringsmiddel til både drivhuskasser og potter og hagebed. (FOTO: Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix)   Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Praktisk selvvanningssystem

Skoglund bestemte seg fra starten av for å legge inn selvvanningssystem, slik at hun kan reise bort om sommeren.

– Det gjør livet med drivhus utrolig mye enklere, ikke minst sparer man masse tid.

Har man mindre dyrkingskasser, er selvvanning nesten enda viktigere.

– Med planter i mindre potter må du fort vanne et par ganger om dagen på varme dager. Det er det ikke alle som har mulighet til å følge opp, sier Killingbergtrø.

Selv om Victoria Skoglund har både gartnererfaring, store dyrkingskasser og stålkontroll på vannet, ventet en overraskelse da hun kom hjem etter to ukers sommerferie.

– Tomatene hadde vokst noe voldsomt. Plantene utgjorde en skog som det tok flere dager å renske opp i, sier hun.

Lag din egen bokashi-kompost

God jord er nøkkelen til friske planter, både i drivhus og på friland. Bokashi er en japansk komposteringsmetode der man bruker mikroorganismer til å fermentere eller gjære matavfall. Når det fermenterte matavfallet kommer i kontakt med jord, vil det i løpet av få uker omdannes til næringsrik kompostjord.

1. Finn frem en tett bøtte med lokk, eller kjøp en såkalt bokashibøtte. Bruker du en vanlig bøtte, bør du legge avispapir i bunnen for å fange opp fuktighet. Strø så litt bokashistrø i bunnen av bøtten.

2. Legg dagens matavfall i bøtten, press det sammen og strø over to spiseskjeer bokashistrø (kan kjøpes) pr. liter matavfall. Du bør helst begrense deg til å åpne bøtten en gang daglig for ikke å forstyrre mikroorganismenes arbeid.

3. Når bøtten er full, setter du den til side og lar den stå til gjæring i to uker.

5. Etter to uker må innholdet i kontakt med jord for å bli til jord. Du kan enten:

  • Helle det over i en litt tykk søppelsekk som du setter på balkongen, i en bod eller i kjelleren. Fyll bokashi og jord lagvis i sekken i omtrent like store deler.
  • Tømme bøtten i en kompostbinge og ha litt jord og løv eller annet organisk materiale oppå.
  • Grave det rett ned i jorden i drivhuset eller kjøkkenhagen. Det bør dekkes av 10–15 centimeter med jord for at ikke fugler eller hunder skal finne det interessant.

6. Etter 3–6 uker har bokashien blitt til jord (avhengig av temperatur). Hvis temperaturen er under 15 grader, vil prosessen stoppe opp, men den starter igjen så fort temperaturen stiger.

Kilde: Bokashinorge.no

Lus og lykke

Den første sesongen med drivhus har lært Victoria Skoglund at det gjelder å følge godt med på plantene.

– Jeg fikk inn bladlus veldig raskt, det hadde jeg ikke regnet med. Jeg ble nødt til å ta ut og spyle absolutt alt. Etter at jeg hadde tatt bort tomatplantene, gjødslet jeg jorden med bokashi-kompost, som både tilfører næring og inneholder «snille» sopper som motvirker meldugg.

– Gjør det gjerne til en rutine å ta en sjekk når du vanner. I varmen kan én lus fort bli til mange, kommenterer Killingbergtrø.

FIKEN:- Vi fikk fiken for første gang på fikentreet, som tidligere sto ute i hagen, forteller Victoria Skoglund etter sitt første år med drivhus. Fikentreet står til høyre i bildet.   Foto: Victoria Skoglund / TT

Hun påpeker at det er viktig å passe på at drivhuset ikke blir for varmt.

– Lufting er viktig. Det kan være lurt med lufteluker som åpner seg automatisk hvis temperaturen blir for høy. Fordi varmen stiger opp, er lufteluker i taket viktigst, men det er også en fordel å kunne åpne i endene for skikkelig gjennomtrekk, tipser hun.

Tross litt arbeid med bladlus og opprenskning er ikke Victoria Skoglund i tvil: Drivhuset er et stort tilskudd til livslykken.

– En kamerat av meg, som har et kjempefint drivhus, påsto at det ville forandre hele livet mitt. Jeg trodde han overdrev, men det har vist seg at han hadde helt rett. Jeg blir så glad av å holde på i drivhuset.

Slik planlegger du drivhuset ditt

  • Skal du bruke drivhuset som uterom eller til dyrking, eller begge deler? Ha dette klart for deg før du begynner å planlegge huset i detalj.
  • Hvilket materiale skal drivhuset bygges av? Sprosser av tre er vakkert, men krever vedlikehold, mens aluminium bare må vaskes. I tak og vegger er glass er pent, mens kanalplast (polykarbonatplater) isolerer bedre og skjermer mot sterkt sollys. Mange kombinerer materialene, slik at de har kanalplast i taket og glass i veggene.
  • Hvilken størrelse trenger du? Minst ti kvadratmeter kreves for at inneklimaet ska bli bra. Bygg heller for stort enn for lite.
  • Drivhuset kan plasseres direkte på underlaget, eller du kan støpe gulv. Et støpt gulv er lettere å holde rent, men krever at alt dyrkes i potter.
  • Vurder også om huset skal ha sokkel, det gir best stabilitet. I tillegg løftes huset litt opp fra bakken, noe som vil se penere ut.
  • Få vekster vil ha mer enn 30 plussgrader – og selv når det ikke er så varmt, kan det være nødvendig å skifte ut luften. Størrelsen på luftevinduene bør tilsvare ti prosent av gulvarealet. Automatiske vindusåpnere finnes ofte som tilvalg.

Kilder: Geir Nagelsen i Gartnerteknikk, Felleskjopet.no, dromhemochtradgard.se, olda.nu.

På forsiden nå