Den vedlikeholdsfrie leiligheten var tipp topp, men de kjedet vettet av seg

— Vennene våre synes vi er gale. I vår alder er det jo vanlig å selge huset og kjøpe leilighet, men ikke å selge leiligheten og kjøpe hus igjen.

PROSJEKTER: Runar har nettopp bygd om en damesykkel til EL-sykkel. Han er ikke redd for å sette i gang nye prosjekter.   Foto: Børre Eskedahl

Saken oppdateres.

— Det var jo så kjedelig å bo i leilighet, sier Runar Løvlie (68) bestemt og setter på en gammel LP av Procol Harum.

Han kan spille så høyt han vil nå, det føltes det ikke like greit å gjøre i leiligheten.

DRIVHUS: Turid Justnæs stortrives i både huset og drivhuset hjemme på Fergefjellet. Huset ligger landlig til, ved foten av Baneheia.   Foto: Børre Eskedahl

— Jeg flytter aldri i leilighet igjen, altså.Kona modererer litt.

— Man skal aldri si aldri, for vi vet jo ingenting om fremtiden. Men så lenge vi er friske, er det best for oss å bo i hus, sier Turid Justnæs (68).

Prøvd begge deler

Paret vet hva de snakker om. I 2011 flyttet de fra eneboligen på Grim og inn i en splitter ny leilighet i Frobusdalen i Kristiansand.

HØRTE IKKE PÅ RÅD: Runar Løvlie og Turid Justnæs syntes det var kjedelig å bo i leilighet. Nå har de solgt leiligheten og flyttet inn i et stort hus med romslig hage, stikk i strid med velmente råd fra gode venner.  Foto: Børre Eskedahl

Den vedlikeholdsfrie leiligheten var velutstyrt og tipp topp, problemet var bare at paret kjedet vettet av seg.— Vi hadde ikke bodd der så lenge før vi måtte erkjenne at det var helt feil for oss, sier Turid.

Hun kjenner flere godt voksne som har kjøpt leilighet, men angret.

— Man tenker det skal bli så praktisk å bare kunne låse døra og dra på ferie mange uker i året, men så er det kanskje ikke så gøy når det kommer til stykket, likevel, sier Turid.

Fra leilighet til hus

Paret savnet romsligheten, armslag og hage, selv om leiligheten var på hele 170 kvadratmeter. Stikk i strid med alle velmente råd fra gode venner, kjøpte de en stor enebolig fra 1933 på Fergefjellet, bare ett år etter at de hadde flyttet inn i den nybygde leiligheten.

KJØKKEN: Da paret kjøpte huset rev de vegger mellom kjøkken og stue, og satte inn en innredning fra Ikea.   Foto: Børre Eskedahl

— Vennene våre synes vi er gale. I vår alder er det jo vanlig å selge huset og kjøpe leilighet, men ikke å selge leiligheten og kjøpe hus igjen, sier Runar.Det tok litt tid før paret fikk solgt leiligheten, men i mellomtiden pusset de opp huset og leide det ut en periode. Men nå er de endelig på plass, og her blir de så lenge de kan.

— Et hus med stor hage, rett ved byen og rett ved skogen. Det er helt perfekt, sier Turid og viser oss drivhuset Runar har satt opp til henne.

FORSTYRRER INGEN: I eneboligen kan 68-åringen spille så høy musikk han ønsker, og det er LP-plater på den gamle platespilleren det går i.   Foto: Børre Eskedahl

— Jeg hadde først satt opp et som var litt spinklere, men det kollapset i vinter. Dette her er mer solid, sier Runar. Eldre presser unge unna store leiligheter:

Dyrker bær og grønnsaker

Turid har store planer for drivhuset.

OPPUSSING: Det har blitt en del strøk maling, nå er trappeoppgangen blitt lys og lekker.   Foto: Børre Eskedahl

— Det er så moro. Foreløpig har jeg fått på plass både druer, paprika og agurk. Bak i hagen har jeg sådd i pallekasser, men jeg kom litt sent i gang, så vi får se hva vi får ut av det.- Og så har vi asparges, vil du smake? spør Runar og kniper av en irrgrønn stolthet. - Har du smakt rå asparges, toppen er best, fortsetter han engasjert.

DRIVHUS: Drivhuset er nytt, og etter hvert ser Turid Justnæs for seg at det skal bugne her inne.   Foto: Børre Eskedahl

Det voksne paret føler de har kommet hjem igjen. Det er dette livet de ønsker å leve. Huset var opprinnelige en tomannsbolig, men er ombygd og påbygd. De leier ut en mindre del av huset til en student, men har godt med plass til å ta i mot både venner, barn og barnebarn. Tomta er stor og krever mye, det samme gjør huset, men vedlikeholdet skremmer ikke.— Neida, det går fint. Vi har alltid trent mye og liker å holde oss i form, forklarer han.

Pensjonisten er både sporty og handy. Drivhuset var «piece of cake» å få på plass, det var litt verre med lysthuset.

Glad i å snekre

— Jeg måtte planlegge litt, men det gikk fint. Jeg snekret først en platting og laget deretter en slags ramme som jeg monterte lysthuset oppå. Jeg er glad i å snekre, ler han og fortsetter:

HJEMMEKONTOR: Runar Løvlie har innredet et hjemmekontor i forstuen. Bildene på skapdørene bak ham hengte han opp mens kona var på jobb, uten at hun visste om det.   Foto: Børre Eskedahl

— Kom inn og kjenn, det er 40 grader her nå. Vi må nok montere et luftesystem etter hvert.Lysthuset, eller «ølstua», som han kaller det, er allerede i flittig bruk, og innredet med ordentlige stuemøbler.

— I kveld får vi besøk av et vennepar. Det er så hyggelig å sitte her ute, sier Runar, som brygger ølet de drikker selv.

— Det er moro å ha litt å tuste med.

LANG SOMMER: Lysthuset, eller «ølstua», holder 40 grader denne dagen, og forlenger utesesongen med flere måneder i hver ende.   Foto: Børre Eskedahl

I garasjen står en Lincoln Continental 1985, og nylig har han bygget om en gammel sykkel til el-sykkel. Han har ikke bare litt å «tuste» med, til sammen blir det egentlig ganske mye. — Jo da, men det er slik jeg liker det. Leiligheten har jeg ikke ofret en halv tanke etter at vi flyttet hit.

Runar er pensjonist og har mer tid hjemme enn Turid, som fortsatt driver eget parfymeri.

Når hun har fri, setter hun seg gjerne ved symaskinen på syrommet i øverste etasje, men det er uterommet hun er mest glad i. Nå er hun spent på om det blir noe av rosenkålen hun har sådd.

TRIVES: - Nå føler vi at vi har kommet hjem. Her har vi alltid noe å tuste med, enten i hagen eller med selve huset. Det var altfor kjedelig å bo i leilighet, vi passer ikke til det, sier paret.   Foto: Børre Eskedahl

— Det er mye forskjellige her, men det er det som er moro. Det må bugne og være litt raust i hagen, og ikke så stramt og striglet. Da blir det altfor kjedelig, avslutter hun. Les også:

PROSJEKTER: Runar har nettopp bygd om en damesykkel til EL-sykkel. Han er ikke redd for å sette i gang nye prosjekter.   Foto: Børre Eskedahl

— Vennene våre synes vi er gale. I vår alder er det jo vanlig å selge huset og kjøpe leilighet, men ikke å selge leiligheten og kjøpe hus igjen.

— Det var jo så kjedelig å bo i leilighet, sier Runar Løvlie (68) bestemt og setter på en gammel LP av Procol Harum.

Han kan spille så høyt han vil nå, det føltes det ikke like greit å gjøre i leiligheten.

DRIVHUS: Turid Justnæs stortrives i både huset og drivhuset hjemme på Fergefjellet. Huset ligger landlig til, ved foten av Baneheia.   Foto: Børre Eskedahl

— Jeg flytter aldri i leilighet igjen, altså.Kona modererer litt.

— Man skal aldri si aldri, for vi vet jo ingenting om fremtiden. Men så lenge vi er friske, er det best for oss å bo i hus, sier Turid Justnæs (68).

Prøvd begge deler

Paret vet hva de snakker om. I 2011 flyttet de fra eneboligen på Grim og inn i en splitter ny leilighet i Frobusdalen i Kristiansand.

HØRTE IKKE PÅ RÅD: Runar Løvlie og Turid Justnæs syntes det var kjedelig å bo i leilighet. Nå har de solgt leiligheten og flyttet inn i et stort hus med romslig hage, stikk i strid med velmente råd fra gode venner.  Foto: Børre Eskedahl

Den vedlikeholdsfrie leiligheten var velutstyrt og tipp topp, problemet var bare at paret kjedet vettet av seg.— Vi hadde ikke bodd der så lenge før vi måtte erkjenne at det var helt feil for oss, sier Turid.

Hun kjenner flere godt voksne som har kjøpt leilighet, men angret.

— Man tenker det skal bli så praktisk å bare kunne låse døra og dra på ferie mange uker i året, men så er det kanskje ikke så gøy når det kommer til stykket, likevel, sier Turid.

Fra leilighet til hus

Paret savnet romsligheten, armslag og hage, selv om leiligheten var på hele 170 kvadratmeter. Stikk i strid med alle velmente råd fra gode venner, kjøpte de en stor enebolig fra 1933 på Fergefjellet, bare ett år etter at de hadde flyttet inn i den nybygde leiligheten.

KJØKKEN: Da paret kjøpte huset rev de vegger mellom kjøkken og stue, og satte inn en innredning fra Ikea.   Foto: Børre Eskedahl

— Vennene våre synes vi er gale. I vår alder er det jo vanlig å selge huset og kjøpe leilighet, men ikke å selge leiligheten og kjøpe hus igjen, sier Runar.Det tok litt tid før paret fikk solgt leiligheten, men i mellomtiden pusset de opp huset og leide det ut en periode. Men nå er de endelig på plass, og her blir de så lenge de kan.

— Et hus med stor hage, rett ved byen og rett ved skogen. Det er helt perfekt, sier Turid og viser oss drivhuset Runar har satt opp til henne.

FORSTYRRER INGEN: I eneboligen kan 68-åringen spille så høy musikk han ønsker, og det er LP-plater på den gamle platespilleren det går i.   Foto: Børre Eskedahl

— Jeg hadde først satt opp et som var litt spinklere, men det kollapset i vinter. Dette her er mer solid, sier Runar. Eldre presser unge unna store leiligheter:

Dyrker bær og grønnsaker

Turid har store planer for drivhuset.

OPPUSSING: Det har blitt en del strøk maling, nå er trappeoppgangen blitt lys og lekker.   Foto: Børre Eskedahl

— Det er så moro. Foreløpig har jeg fått på plass både druer, paprika og agurk. Bak i hagen har jeg sådd i pallekasser, men jeg kom litt sent i gang, så vi får se hva vi får ut av det.- Og så har vi asparges, vil du smake? spør Runar og kniper av en irrgrønn stolthet. - Har du smakt rå asparges, toppen er best, fortsetter han engasjert.

DRIVHUS: Drivhuset er nytt, og etter hvert ser Turid Justnæs for seg at det skal bugne her inne.   Foto: Børre Eskedahl

Det voksne paret føler de har kommet hjem igjen. Det er dette livet de ønsker å leve. Huset var opprinnelige en tomannsbolig, men er ombygd og påbygd. De leier ut en mindre del av huset til en student, men har godt med plass til å ta i mot både venner, barn og barnebarn. Tomta er stor og krever mye, det samme gjør huset, men vedlikeholdet skremmer ikke.— Neida, det går fint. Vi har alltid trent mye og liker å holde oss i form, forklarer han.

Pensjonisten er både sporty og handy. Drivhuset var «piece of cake» å få på plass, det var litt verre med lysthuset.

Glad i å snekre

— Jeg måtte planlegge litt, men det gikk fint. Jeg snekret først en platting og laget deretter en slags ramme som jeg monterte lysthuset oppå. Jeg er glad i å snekre, ler han og fortsetter:

HJEMMEKONTOR: Runar Løvlie har innredet et hjemmekontor i forstuen. Bildene på skapdørene bak ham hengte han opp mens kona var på jobb, uten at hun visste om det.   Foto: Børre Eskedahl

— Kom inn og kjenn, det er 40 grader her nå. Vi må nok montere et luftesystem etter hvert.Lysthuset, eller «ølstua», som han kaller det, er allerede i flittig bruk, og innredet med ordentlige stuemøbler.

— I kveld får vi besøk av et vennepar. Det er så hyggelig å sitte her ute, sier Runar, som brygger ølet de drikker selv.

— Det er moro å ha litt å tuste med.

LANG SOMMER: Lysthuset, eller «ølstua», holder 40 grader denne dagen, og forlenger utesesongen med flere måneder i hver ende.   Foto: Børre Eskedahl

I garasjen står en Lincoln Continental 1985, og nylig har han bygget om en gammel sykkel til el-sykkel. Han har ikke bare litt å «tuste» med, til sammen blir det egentlig ganske mye. — Jo da, men det er slik jeg liker det. Leiligheten har jeg ikke ofret en halv tanke etter at vi flyttet hit.

Runar er pensjonist og har mer tid hjemme enn Turid, som fortsatt driver eget parfymeri.

Når hun har fri, setter hun seg gjerne ved symaskinen på syrommet i øverste etasje, men det er uterommet hun er mest glad i. Nå er hun spent på om det blir noe av rosenkålen hun har sådd.

TRIVES: - Nå føler vi at vi har kommet hjem. Her har vi alltid noe å tuste med, enten i hagen eller med selve huset. Det var altfor kjedelig å bo i leilighet, vi passer ikke til det, sier paret.   Foto: Børre Eskedahl

— Det er mye forskjellige her, men det er det som er moro. Det må bugne og være litt raust i hagen, og ikke så stramt og striglet. Da blir det altfor kjedelig, avslutter hun. Les også:

På forsiden nå