Derfor er disse plantene svartelistet

Og disse artene er det forbud mot. Må du fjerne plantene du har fra før?

TO SVARTELISTEDE OG EN FORBUDT: Syrinen til venstre er svartelistet, det samme med ripsen. Rynkerosen er forbudt, og sprer seg blant annet ved sjøen.  Foto: Severe, Shutterstock/Gorm Kallestad, NTB scanpix/Anne Kjersti Narmo, KLD

Saken oppdateres.

135 planter er på den såkalte «Svartelista 2012». Samtlige av disse er planter i de to største risikokategoriene, svært høy og høy risiko.

Man svartelister planter som har høyt invasjonspotensial. Planter som både kan etablere og spre seg i norsk natur, og har stor økologisk effekt, ifølge Lisbeth Gederaas i Artsdatabanken.

I tillegg er 17 arter er forbudte, og blir dermed ikke solgt lenger. De 17 artene har stor spredningsevne og høy skadeevne på naturen, ifølge Klima— og miljødepartementet. Det kommer forbud mot ytterliggere elleve arter i 2021.

Man trenger ikke fjerne forbudte planter man allerede har i hagen, men man kan ikke kjøpe eller plante nye. Om man ønsker å fjerne plantene er det fint, ifølge departementet,

.

KJEMPEBJØRNEKJEKS: På forbudslisten.  Foto: Anne Kjersti Narmo, KLD

KANADAGULLRIS: På forbudslisten.   Foto: Anne Kjersti Narmo, KLD

Grønske og mose mellom heller og belegningsstein:

Disse artene er på forbudslisten:

  • Rynkerose
  • Kjempebjørnekjeks
  • Tromsøpalme
  • Hagelupin, sandlupin og jærlupin
  • Kjempespringfrø
  • Gullregn og alpegullregn
  • Parkslirekne, hybridslirekne og kjempeslirekne
  • Grønnpil og skjørpil
  • Berlinerpoppel og balsampoppel
  • Kanadagullris og kjempegullris (høstris)
  • Dielsmispel, sprikemispel og blomstermispel
  • Alaskakornell
  • Høstberberis
  • Prydstorklokke
  • Sølvarve og filtarve
  • Gravbergknapp og sibirbergknapp, med visse unntak

Forbud mot elleve av de nevnte artene trer ikke i kraft før om fem år, 1. januar 2021: Høstberberis, blomstermispel, dielsmispel, sprikemispel, alpegullregn, gullregn, skjørpil, grønnpil, alaskakornell, blomsterpoppel og berlinerpoppel .

Kilde: regjeringen.no

Visk ut grensene mellom inne og ute:

Derfor svartelistes arter

Blant de svartelistede karplantene finner man gullregn, hagelupin, kaprifol, kirsebær, kjempebjørnekjeks, rynkerose og syrin. Ingen av de nevnte er uvanlige i norske hager. Her er hele listen (fra side 5).

KAPRIFOL: Svartelistet.  Foto: JurateBuiviene

Artene på «Svartelista» kan sannsynligvis spre sykdom, parasitter og gener.— Hva er problemet med at fremmede planter sprer seg?

— Vi har mange eksempler på fremmede arter som fortrenger rødlistede (truede arter, journ.anm.), arter som endrer naturtyper og arter som har negativ betydning for næring, sier Gederaas.

SYRIN: Svartelistet.  Foto: Severe

Torv eller ikke torv. Det er det store jordspørsmålet:

Er det straffbart?

Ifølge naturmangfoldsloven har man en aktsomhetsplikt, et ansvar for ikke å spre fremmede arter i norsk natur.

— Hvis man hiver hageavfall utenfor hagegjerdet er det stor sannsynlighet for at noe av avfallet kan etablere seg. Dessverre er det mange arter som er spredt på den måten, sier Gederaas.

RYNKEROSE: På forbudslisten.   Foto: Anne Kjersti Narmo, KLD

Hvis man planter ut planter på forskriftens forbudsliste kan man bli anmeldt og straffet, ifølge Klima— og miljødepartementet. Det er likevel mer sannsynlig at Miljødirektoratet eller Fylkesmannen i første omgang pålegger den ansvarlige å fjerne plantene.

- Legger et lokk over hele hage-Norge

Morten Bragdø ved Randesund planteskole synes det er nødvendig å svarteliste, men mener for mange planter er blitt svartelistet. Han foreslår at gjør listene regionale.

KIRSEBÆR: Svartelistet.  Foto: Boule

— Hvis en plante ødelegger en hel dal i Bærum trenger ikke det være tilfelle på Stord. Man har legger et lokk over hele hage-Norge ved å nekte alle en plante som kun er et problem en eller to steder. Mange steder kan samme plante være god å ha, sier Bragdø.Eksempelet hans er gravmyrt, som er på Svartelista. Planten er ifølge Bragdø en «fantastisk bunndekker», en plante som dekker bakken godt og kan forhindre ugress.

HAGERIPS: Svartelistet.  Foto: Kallestad, Gorm

Han vil likevel ikke sabotere «Svartelista», men synes naturen skal være dynamisk.— Man får en statisk natur med svartelister. Arter dør, nye arter kommer til – naturen er ikke et museum. Men enkelte steder er det viktig å passe på at enkelte arter ikke blir fortrengt, sier Bragdø.

Interessert i hage? Les her:

Lyst på mer inspirasjon? Sjekk oss ut på instagram: @boligoghjem

På forsiden nå