Disse plantene bør du sørge for at ungene ikke får i seg

Hvor mye må man spise før det er farlig?

PENE, MEN GIFTIGE: Selsnepe (venstre), gullregn (øverst til høyre) og revebjelle (nederst til høyre).  

Saken oppdateres.

Har du fått i deg en giftig plante? Ring Giftinformasjonen, lege eller 113.

De giftige plantene deles inn i to hovedgrupper, som gir ulike symptomer når de er fortært, ifølge Giftinformasjonen.

De irriterende plantene kan gi svie og irritasjon i munn og svelg, eventuelt magesmerter, diaré eller oppkast, mens de giftige plantene blant annet kan virke inn på hjertet og nervesystemet, men vil også kunne gi diaré, magesmerter eller oppkast.

Hvor mye må man spise før det er farlig?

— Det er et umulig spørsmål å svare på. Giftige planter er nemlig giftige på så mange forskjellige vis, og mengden med giftstoffer i de ulike plantene er så varierende. Enkelte er så irriterende at de kan gi sår og blemmer i munnen ved en liten smakebit, mens andre må man spise en del av før det kan gi symptomer, sier Lise Ringstad, seniorrådgiver ved Giftinformasjonen.

LILJEKONVALL (CONVALLARIA MAJALIS): Giftinformasjonen får mange henvendelser om inntak av liljekonvall om våren.   Foto: Ruud, Vidar

Det er stort sett barn som smaker på planter, barn i alderen ett til fem år. Om våren går det i telefoner om hvitveis og liljekonvall, om sommeren gullregn, mispel, hundekjeks og revebjelle. — De aller fleste inntak ender ofte med ingenting, beroliger Ringstad.

Fem tips for å få pinnsvin til å trives:

De mest giftige

Av de mest giftige er selsnepe, men den er ikke så vanlig.

— Og det skal vi være glade for. Revebjelle er også av de mest giftige, og inntak kan føre til hjertepåvirkning. Revebjelle, gullregn og barlind får vi også en del spørsmål om, og det skal lite til før vi anbefaler lege- eller sykehusobservasjon, sier Ringstad.

SELSNEPE (CICUTA VIROSA): En av de mest giftige plantene, men heldigvis ikke så vanlig.   Foto: kostrez

Hva gjør man hvis noen har spist giftige planter? - Jeg anbefaler at de ringer oss i Giftinformasjonen. En liten smak av en annen kan kreve sykehusobservasjon, mens mye av en annen går greit. Gi barnet gjerne noe å drikke, forsøk å fjerne rester i munnen.

GULLREGN (LABURNUM): Forgiftning av gullregn skyldes alkaloidet cytisin, ifølge Store norske leksikon. Det kan gå fra kraftige brekninger og diaré, til kramper og bevisstløshet i verste fall.   Foto: Manfred Ruckszio

I verste konsekvens kan inntak av giftige planter føre til alvorlige, livstruende forgiftninger, ifølge Ringstad. Det er registrert dødsfall knyttet til enkelte av de giftigste plantene, men det er sjelden.— Barn smaker stort sett bare, men hvis det er nødvendig med sykehusinnleggelse så får man god behandling på sykehuset, sier Ringstad.

Må du fjerne de du har i hagen fra før?

REVEBJELLE (DIGITALIS PURPUREA): Er giftig og vokser vilt i Norge.   Foto: Karlsen, Anette

Eksempler på giftige planter Kilde: Folkehelseinstituttet

(s)=stueplante

(h)=hageplante

(v)=viltvoksende plante

Azalea (s)

Barlind (h/v)

Belladonnaurt (h/v)

Bulmeurt (h/v)

Engletrompet (s/h)

BELLADONNAURT (ATROPA BELLADONNA): Planten har både blomster og bær. Særlig blomster, blader og bær er dødelig giftige, ifølge Wikipedia.   Foto: Martin Fowler

BULMEURT (HYOSCYAMUS NIGER): En giftig plante som er ugress ved uthus, veier og hager, ifølge Store norske leksikon. Den er mest vanlig i Nord-Trøndelag og deler av Nordland og Troms.   Foto: Kymme

Gullregn (h/v)

Jerusalemsøtvier (s)

Julerose (s)

Klosterklokke (h)

Korallsøtvier (s)

Liljekonvall (h/v)

Lupin (h/v)

Misteltein (v)

BARLIND: (eller europeisk barlind, Taxus baccata) Hele treet er giftig, ifølge Wikipedia.   Foto: klyopkina

Oleander (h/s)Oljeplante (h)

Piggeple (v)

Revebjelle (h/v)

Rododendron (h)

Selsnepe (v)

AZALEA: Et eksempel på en giftig plante.   Foto: Dr. Scott M. Lieberman

Skarntyde (v)Slyngsøtvier (v)

Storhjelm (h/v)

Tidløs (h)

Tyrihjelm (v)

Gartnerens beste tips:

Planter det er ufarlig å smake på

(s)=stueplante

(h)=hageplante

(v)=viltvoksende plante

Asal (v)

Asters (h)

Begonia-arter (s/h)

Bjørkefiken (s)

Blomkarse (h)

Blåklokke (v)

Dracaena-arter (s)

Flittiglise (s/h)

Freesia (s/h)

Georgine (h)

Gullbusk (h)

Gullranke (s)

Hestehov (v)

Ildtopp (s)

Julestjerne (s)

Kornell (h)

Krysantemum-arter (h/s)

Løvetann (v)

Magnolia (h)

Mispel-arter (h)

Orkide (s)

Paraplyplante (s)

Pengetre (s)

Porselensblomst (s)

Prestekrave (v)

Ringblomst (h)

Rogn (v)

Roser (h/v/s)

Saint Paulia (s)

Stemorsblomst (h/v)

Syrin (h)

Tagetes (h)

Yuccapalme (s)

Kilde: Folkehelseinstituttet

Eksempler på irriterende planter

Alpefiol (s)

Amaryllis (h/s)

Blåveis (v)

Fredslilje (s)

Hvitveis (v)

Iris (s/h)

Klivia (s)

Leddved (h)

Mahonia (h)

Peon (h)

Pinselilje (h/s)

Påskelilje (h/s)

Rødhyll (v/h)

Smørblomst (v)

Snøbær (h)

Snøklokke (h)

Storkonvall (h)

Svibel (s/h)

Syngonium-arter (s)

Trollbær (h/v)

Tulipan (h/s)

Vivendel (h)

Torv eller ikke torv?

Eksempler på sterkt irriterende planter

Alocasia-arter (s)

Dieffenbachia (s)

Filodendron-arter (s)

Geitved (h)

Kristtorn (v/s/h)

Munkehette (h)

Myrkongle (v)

Spansk pepper (s)

Stuekala (s)

Svalurt (v)

Trekanteuphorbia (s)

Trollhegg (h)

Tysbast (v)

Vindusblad (s)

Zamioculcas (s)

Interessert i hage? Les her:

Lyst på inspirasjon? Sjekk oss ut på instagram: @boligoghjem

På forsiden nå