Ekspertene svarer: Hva gjør jeg dersom naboen har planter på fremmedartslisten i hagen sin?

– Alle har en plikt til å gjøre det som er rimelig for å hindre alvorlige skader på naturmangfoldet.

SNART FORBUDT: Gullregn er en av plantene som vil bli forbrutt fra 2021.  Foto: Aamodt, Lars

Saken oppdateres.

Fem spørsmål og svar om fremmedartslisten.

Ekspertene:

Lisbeth Gederaas, seniorrådgiver fremmede arter i Artsdatabanken.

Bjarte Rambjør Heide, seksjonsleder i Artsseksjonen i Miljødirektoratet.

EKSPERTENE: Lisbeth Gederaas i Artsdatabanken og Bjarte Rambjør Heide i Miljødirektoratet.   Foto: Geir Mogen / Miljødirektoratet


135 planter er på den såkalte fremmedartslisten. Samtlige av disse er risikovurderte arter.

I tillegg er 17 arter forbudte, og blir ikke solgt lenger. De forbudte plantene har stor spredningsevne og høy skadeevne på naturen, ifølge Klima – og miljødepartementet.

Miljødirektoratet opplyser at det i 2021 vil komme et forbud mot ytterligere elleve arter:

  • Høstberberis
  • Blomstermispel
  • Dielsmispel
  • Sprikemispel
  • Alpegullregn
  • Gullregn
  • Skjørpil
  • Grønnpil
  • Alaskakornell
  • Blomsterpoppel
  • Berlinerpoppel

1. Hvilke planter på fremmedartslisten er de mest vanlige i norske hager?

– Det er mange fremmede arter som er populære og i utstrakt bruk i norske hager, sier Gederaas.

Eksempler på arter som har høy eller svært høy økologisk risiko og som er de mest vanlige er:

RISIKO: Rynkerose, eller rosa rugosa, er en av de vanligste plantene som har høy eller svært høy økologisk risiko.  Foto: Shutterstock / NTB scanpix

2. Hvordan oppstår disse i Norge?

– De fleste fremmede artene har kommet som følge av bevisst import og utsetting, og så har de forvillet seg eller rømt ut i naturen. Dette gjelder særlig planter, for eksempel hageplanter som rynkerose og kjempespringfrø, som gjør stor skade i enkelte naturområder. Noen arter er også bevisst satt ut i naturen, sier Heide.

Andre arter kan ha kommet som «blindpassasjerer», forklarer han:

– Det mest kjente eksempelet på dette er iberiaskogsneglen, som kom til Norge på importerte planter. En siste mulighet er at arten er blitt satt ut i et av nabolandene våre, og at den deretter har spredt seg til Norge på egen hånd.

Fremmedartslisten

Fremmedartslisten er utarbeidet av Artsdatabanken og viser hvilken økologisk risiko ekspertkomiteer har vurdert at en rekke fremmede arter utgjør for norsk natur.

Organismene som er risikovurdert er gruppert i fem kategorier: «Svært høy risiko», «Høy risiko», «Potensielt høy risiko», «Lav risiko» og «Ingen kjent risiko».

Listen er i utgangspunktet ment som en kunnskapsoppsummering, og har i seg selv ingen rettslige virkninger.

At en plante står på listen medfører dermed ikke automatisk at den er forbudt å ha, importere, selge eller sette ut – uansett hvilken risikoklasse den er satt i.

Kilde: Bjarte Rambjør Heide i Miljødirektoratet

3. Hva er problemet med at plantene fra fremmedartslisten sprer seg?

– Fremmede arter som er blitt vurdert til å ha en høy risikokategori, har stor evne til å etablere og spre seg i norsk natur, samtidig som de har sterk evne til å påvirke arter og naturtyper i Norge, altså en økologisk effekt. De kan fortrenge stedegne arter, medføre tilstandsendringer i naturtyper, overføre genetisk materiale eller overføre parasitter eller patogener, forklarer Gederaas.

IKKE STRAFFBART: Man kan ikke få straff for å ha planter som står på fremmedartslisten i hagen og heller ikke for å beholde planter som er satt ut før forskriften om fremmede organismer trådte i kraft i 2016.   Foto: Frank May / picture alliance

4. Må hageeiere fjerne planter fra fremmedartslisten de allerede har i hagen?

– Nei, du må ikke fjerne planter som står på fremmedartslista fra hagen, sier Heide.

Han understreker likevel at alle har en aktsomhetsplikt etter naturmangfoldloven, som innebærer at en skal gjøre det som er rimelig for å hindre alvorlige skader på naturmangfoldet.

– Den som har satt ut en plante som står på fremmedartslisten har et særlig ansvar for å hindre at den sprer seg til viktige naturområder. Vi anbefaler derfor at en prøver å hindre at plantene sprer seg, for eksempel ved å klippe av frøene og kaste både frø og andre plantedeler som restavfall. Vi anbefaler videre at en ikke planter planter i de høyeste risikoklassene tett opp mot naturområder.

Gjennom forskrift om fremmede organismer er det imidlertid satt et forbud mot å innføre, sette ut eller omsette enkelte arter. Dette gjelder bare et lite utvalg av artene på fremmedartslista.

– Forbudet gjelder blant annet kjente hageplanter som rynkerose, hagelupin, sølvarve og gravbergknapp. Disse plantene kan du altså ikke plante ut eller så i hagen din, men det er ikke noe krav om at du må fjerne planter du allerede har, sier Heide.

Han påpeker at man ikke kan få straff for å ha planter som står på fremmedartslisten i hagen og heller ikke for å beholde planter som er satt ut før forskriften om fremmede organismer trådte i kraft i 2016.

– Dersom du har plantet ut en plante som står på forbudslisten i forskriften etter 1. januar 2016, kan du imidlertid bli møtt med håndhevingstiltak. Den mest aktuelle tiltaket er at du kan bli pålagt å fjerne og destruere plantene.

5. Hva gjør man dersom en eller flere naboer har planter fra fremmedartslisten i sine hager?

– Du har i utgangspunktet ikke noen plikt til å melde fra om at naboen har arter fra fremmedartslisten i hagen. Ser du at plantene er i ferd med å spre seg til naturreservater eller andre viktige naturområder, kan du imidlertid gjerne varsle fylkesmannens miljøvernavdeling, eller eventuelt kommunen. Fylkesmannen har da mulighet til å sørge for at plantene fjernes, sier Heide.

På forsiden nå