Flyttet fra Oslo, bygget sin egen botaniske hage: – Helt perfekt tidlig på våren og sent på høsten.

Avtalen med eldstedatteren var at om de skulle flytte på landet og bort fra Tøyen, så måtte de bygge sin egen botaniske hage.

Å anskaffe vinterhage var et kriterium for å forlate hovedstaden, Tøyen og palmehuset. Eira (10) elsker å oppholde seg her.  Foto: Karen Gjermundrød

Saken oppdateres.

Da familien bodde i Oslo hang de nærmest ukentlig i de tropiske drivhusene i Botanisk hage om vinteren.

– Det er helt fantastisk, tenk deg i -20 grader å komme inn i en dampende jungel. Avtalen med eldstedatteren var at om vi skulle flytte, så måtte vi bygge vår egen botaniske hage her, forteller Stig Skjelvik.

Siste tilskudd til vinterhagen på Skarnes er en rykende fersk selvbygget fiskedam.

Trønderen og industridesigneren hadde mange tanker om husprosjektet før han og samboeren Helene Staksrudvangen som opprinnelig er fra Disenå flyttet til Skarnes i 2014.

– Jeg var med å bygge et pionér lavenergihus i København for mange år siden, og var inspirert av det. Det var et veldig smart hus i en bygård, der hele saltaket var gjort om til et drivhus. Det var et enkelt system – når drivhuset på toppen ble varmet opp, sugde en vifte den varme luften ned i kjelleren og derfra sildret den oppover igjen og varmet opp hele huset, forteller Skjelvik.

Solfangere varmer opp vannet i sommerhalvåret. Passivhuset som sto klart i 2014, bruker fryktelig lite strøm.  Foto: Karen Gjermundrød

Stig Skjelvik er industridesigner og har containerkontor i hagen. – Hvis du har et internasjonalt marked, kan du helt fint bo på landet og ta oppdrag i utlandet. Man må ikke bo i Oslo. Her har jeg plass til å eksperimentere, og bygge ting i forskjellige materialer, sier han.  Foto: Karen Gjermundrød

Hvem, hva, hvor?

HVEM: Helene Staksrudvangen, Stig Skjelvik og døtrene Eira (10) og Vår (7) og kattene Felix og Ferdinand HVA: Passivhus med vinterhage HVOR: Skarnes

Et energismart hjem

Det 160 m² huset som ligger i øverste rekke på ene enden av Østerengbråten på Skarnes er i utgangspunktet et helt ordinært svensk kataloghus, med noen endringer.

– Det er egentlig et litt kjedelig masseprodusert hus, men det er et ekstremt funksjonelt hus å bygge et lavenergihus ut av. Det eneste vi trengte å gjøre var å forandre litt på vindusplasseringene, forteller Stig Skjelvik.

Her er det kun ett lite vindu mot nord og mange mot sør som de gjorde tre ganger større enn på tegningene. Vinduene fungerer som solfangere og slipper inn mye varme.

Døren fra kjøkkenet og ut til vinterhagen åpnes ofte opp for å slippe inn litt varme. All varmen som er til overs fra vinterhagen flyter dermed inn i huset.

– Det er helt perfekt tidlig på våren og sent på høsten. Huset har en kjempefordel av at solen skinner.

Spaceage plastikk-design fra 60-tallet på kjøkkenet. Belysningen på bordet er designet av husets far.  Foto: Karen Gjermundrød

I 2. etasje er det et tykt vindu i gulvet der man kan se ned på spisebordet. Alle vegger i huset er malt med silikat-maling. Det er en mineralmaling fri for plaststoffer, som ofte inneholder hormonhemmere.   Foto: Karen Gjermundrød

Vedfyrt kjøkkenkomfyr som også varmer opp vann.  Foto: Karen Gjermundrød

Gulvet i huset er knottgummi, et naturstoff som i motsetning til plast, ikke inneholder giftige stoffer som PVC. Det er svært slitesterkt, fantastisk å holde rent og veldig godt å gå på.  Foto: Karen Gjermundrød

Ellers har huset en litt tykkere isolasjon enn norske ferdighus, og ingen karnapper som taper energi.

På taket har de valgt et lyst blikktak som ikke blir for varmt om sommeren. En annen fordel er at solfangerne er veldig enkle å feste i akkurat dette taket. I sommerhalvåret går varmen herfra til bruksvann og vannbåren gulvvarme. På vinteren er det en vedfyrt kjøkkenkomfyr i tillegg til elektrisitet som varmer vannet.

Familien dusjer med vedfyrt vannbåren varme om vinteren og solvarme på sommeren.

– Det er et robust hus. Samtidig som det kan bli vel mye teknisk med mye automatikk forteller Skjelvik.

Du må ha en dose entusiasme og være begeistret for teknologien for ha et slikt hus. Alt handler om å veie økonomi opp mot ”return of investment”.

– Solfangere er rett og slett bare innmari smart, det! Huset bruker fryktelig lite strøm, men vi skal også ha solceller for strømproduksjon på sikt, forteller Stig Skjelvik, som jobber med å utvikle interaktiv belysning for arkitektur til vanlig.

Mens kona Helene Staksrudvangen driver surdeigsbakeriet Villgjær, har Stig Skjelvik prosjekter i byer som Berlin og Paris, og har jobbet for internasjonale selskaper som Hugo Boss og Ferrari med å lage interaktiv belysningsdesign.

Badet: Orange Is the New Black.  Foto: Karen Gjermundrød

Vinterhage med fiskedam

Hjemme på Skarnes har han bygget opp familiens vinterhage etter et drivhusprinsipp som er utviklet de siste åra – aquaponics. Under er det et energilager med noen kubikk med pukk som gjør at vinterhagen holder seg varm om natten og utover høsten fra overskuddsvarme som er blitt blåst ned i energilageret.

I et aquaponics-anlegg kombineres fiskeoppdrett og planteproduksjon, i praksis er anlegget et mini-økosystem som gir null utslipp.

– Det er et sirkulært system der du har fisk, bakterier og planter. Fiskens avføring må du få ut, ellers blir det giftig for dem. I biofilteret bryter bakteriene dette ned til plantenæring. Det blir et komplett naturlig kretsløp. Når vannet renner ut fra karene der plantene vokser, og tilbake til fisken, er vannet helt rent, forklarer Stig Skjelvik.

Fiskesorten han har hjemme, er koi, en vakker karpefisk. I et aquaponics-anlegg er det vanlig å ha en art av matfisk, som ørret, tilapia (også kalt Petersfisk) eller malle, og man kan kombinere fiskeoppdretten med grønnsaksdyrking.

– Det som er så kult med aquaponics er at det blir slutt på å vanne tørste planter, de vanner seg selv, forklarer Skjelvik.

I vinterhagen dyrkes primært salater, krydder og tomater i aquaponicssystemet. Store sitrustrær og vindruer dyrker i vanlig krukker med jord.

– Å sitte her i et lyst, tropisk og grønt miljø mens man lytter til ploppende vann, det er nice altså, smiler Stig Skjelvik fornøyd.

Den nakne damen på hesten er en tysk antikvitet.  Foto: Karen Gjermundrød

Bievennlig eng i hagen i stedet for plen. Insekthotellet i bakgrunnen. – Det handler om å ha plass til å gjøre artige ting. Som å bygge et lavenergihus, samle på villblomster og bygge en froskehage. Vi bytter kafé og kulturliv mot boltreplass og natur. Det er fint å bo i naturen, ha rådyr i hagen og hauk i trærne, konstaterer Stig Skjelvik.  Foto: Karen Gjermundrød

I hagen dyrkes blant annet jordskokk, poteter og krydder.  Foto: Karen Gjermundrød

Tre ting å huske på ved bygging av vinterhage

1. Pass på temperaturen.

Varme: En vinterhage kan bli fryktelig varm. Sørg for store nok lufteåpninger som kan lukkes automatisk. Sukkulenter, oliven og kaktuser tåler det meste, men for eksempel tomater vil slutte å vokse hvis det blir for varmt, og kan også bukke under.

Kulde: Sitrusplanter tåler en natt med 0 grader, men vil fryse ved noen minusgrader. Bruk en automatisk frostvakt. Stig Skjelvik bruker en infravarmer koblet på en smarthuskontakt, satt til +1 grader.

LED-belysning gir liv til middelhavsplanter som sitron, druer og oliven.  Foto: Karen Gjermundrød

Koidammen på 1000 liter huser fire koi og en og annen frosk som stikker innom.  Foto: Karen Gjermundrød

2. Aquaponics-system

Søk opp aquaponics eller akvaponi på Facebook og Youtube. Fusjonen mellom kjøkkenhage og akvarium er en hobby det er lett å bli hektet på, mener Stig Skjelvik. Deler til å bygge selv finner man på byggevarehus og i akvariebutikker.

Matplantene du spiser, bakteriene og fisken blir et komplett økosystem.

Vær oppmerksom på giftstoffer. Trykkimpregnerte materialer vil kunne lekke gift. Et godt alternativ er kebony, som er giftfritt. Også plastdeler kan være utfordrende. Murbaljer kan være laget resirkulert PE-plast, og er dermed ikke næringsmiddelgodkjent, forklarer Skjelvik.

Det mest populære er å dyrke i ren singel, eller spesielt utviklede lecakuler som man kan kjøpe i spesialbutikker. Men også løsninger hvor plantene vokser ut fra rør er populære for å bygge vertikale plantevegger, spesielt er jordbær egnet til dette.

– Det som er så kult med aquaponics er at det blir slutt på å vanne tørste planter, de vanner seg selv, forklarer Skjelvik.  Foto: Karen Gjermundrød

Palmehuset har dinosaur-fotavtrykk, her er det plastdinosaurer.  Foto: Karen Gjermundrød

3. Plantebelysning for lengre sesong

Man trenger egentlig ikke fullspektrum vekstlamper som gjerne er dyrere. Hvite LED lamper, som byggeplasslamper eller lange rørlamper, fungerer svært bra. Jo mere watt jo bedre.

På forsiden nå