Flyttet spontant fra Oslo til øy uten fastboende

Lene Røkke Mathisen ble Vibrandsøys første fastboende på flere år.

Bakarøy til høyre, med leilighetsbygg og Kystverket ytterst mot sundet. Vibrandsøy, til venstre, ligger bare en kort båttur unna.  Foto: Irene Jacobsen

Saken oppdateres.

For fire år siden bodde Lene Røkke Mathisen i Oslo, hadde leilighet på Tøyen og jobbet i Landbruksdirektoratet. Etter åtte år i hovedstaden kjentes tanken på hjembyen Haugesund mer og mer fristende. Å bo nær sjøen var drømmen.

Det dukket opp en ledig stilling i Kystverket, Lene søkte og ble kalt inn på jobbintervju. Lite visste hun da hun satt på intervjuet, at et par dager senere skulle hun ha kjøpt seg hus på øya hun hadde sett fra kontorvinduet.

Ingen har bil her ute på Vibrandsøy. Flyttelasset fra Oslo gikk med båt over sundet.  Foto: Irene Jacobsen

Straks du kommer i land på Vibrandsøy går du forbi øyas eget lille gratisbibliotek.  Foto: Irene Jacobsen

En privat visning ble til en rask handel. 1,9 millioner kroner senere var huset hennes, til og med før hun visste om hun fikk jobben. I de tre ukene hun ventet på svar fra Kystverket, lurte hun på om impulsflyttingen hadde vært et smart trekk.

Byhistorie

Lene Røkke Mathisen ble øyas første fastboende på mange år. Det gikk ingen rutebåter ut hit, du måtte komme deg til og fra på egen hånd. Flyttelasset gikk over sundet ved hjelp av arbeidsbåten til Friluftsrådet. Siden har det skjedd mye. Både i heimen og på Vibrandsøy. Først kom Eirik Kallevåg Hansen inn i livet, og i vår ble lille Tollef født.

Eirik Kallevåg Hansen, Lene Røkke Mathisen, minstemann Tollef og hunden Balder har slått seg ned på Vibrandsøy, et steinkast fra Haugesund sentrum. Øya som har fem fastboende, har nettopp fått rutebåtanløp.  Foto: Irene Jacobsen

Hvem, hva, hvor?

Hvem? Lene Røkke Mathisen, Eirik Kallevåg Hansen, Tollef (et år) og lundehunden Balder

Hva? Hus fra 1917.

Hvor? Vibrandsøy utenfor Haugesund.

I et annet hus midt på øya er det også kommet to nye fastboende. Feriehus og hytter pusses opp. Haugesund turistforening har kjøpt den gamle skipsredervillaen til Knutsen-familien. Kommunen, fylkeskommunen og Norsk kulturminnefond har bladd opp penger for å sikre gamle naust og bygninger som er en viktig del av byhistorien. Friområdene og badeplassene lokker haugesunderne ut hit på fine dager, da kryr det av folk.

Haugesund turistforening kjøpte i 2017 den gamle sveitservillaen på Vibrandsøy. Nå bygger de den om for å lage overnattingsplasser.  Foto: Irene Jacobsen

Slik ser det ut sommerstid: De fleste veiene på Vibrandsøy er som denne, laget med plenklipper.  Foto: Arkivfoto: Irene Jacobsen

Øy-boble

Erik Kallevåg Hansen har fått seg fast jobb som lærer på Røvær, Haugesunds minste skole med 13 elever. Røvær ligger enda litt lenger uti havgapet. Lene jobber på Kystverket og har kort vei til kontoret, det tar bare 5 minutter over sundet, det er raskere med egen farkost enn via sentrum med rutebåten.

– Så nær og likevel så langt unna bylivet, det er kanskje det som gjør det litt magisk. Når jeg går fra jobb føles det som jeg svitsjer fra det normale, moderne livet til en øy-boble der vi lever og gjør som vi vil. I alle fall nesten.

Kjøkkenet er like stort som stua, har en sittebenk i vinduskarmen og plass til langbord.  Foto: Irene Jacobsen

Hundreåring

Huset deres ble bygget i 1917. Etter at det ble solgt på 80-tallet, har det hatt mange eiere. I lange perioder ble det brukt som feriehus, det stod mye tomt. Da de forrige eierne overtok, stod huset til nedfalls.

De forrige eierne hadde gjort en stor og omfattende renovering av huset utvendig. Inne hadde de bare rukket å lage en leilighet i kjelleren, der Lene bodde hun mens hun pusset opp hovedetasjen.

Bokhyller finnes i alle rom, denne varianten er rett over skrivebordet i stua. Kunstneren som har malt bildet av busstasjonen i Haugesund heter Amund Gravdal.  Foto: Irene Jacobsen

Andre etasje har de ikke begynt på enda. Den brukes som hobbyrom og huser både vev, sysaker, selvbygde rørforsterkere og Eiriks hjemmebryggeri. Med baby i huset står oppussingen på vent.

Hobbyrommet på loftet: Andre etasje har de ikke renovert enda, men den er likevel i full bruk. Det største rommet har plass til både ølbrygging og veving.  Foto: Irene Jacobsen

– Det er mye byhistorie å lese i husene her ute. Under det store sildefisket var det jo her ute i øyene utenfor byen at aktiviteten var størst. Knutsen-familien bygde seg opp på sild, senere shipping. Her ute hadde de en stor gård, drev på den tiden modellandbruk. De hadde sommerfjøs nord på øya og vinterbeite her på sørspissen, forteller Erik Kallevåg Hansen.

Inspirert av 60- og 70-tallet: Det er mye gjenbruk å finne i huset til Lene og Eirik.  Foto: Irene Jacobsen


Fem positive ting ved å bo på Vibrandsøy

• Å bo tett på naturen • Frihets- og mestringsfølelse av å måtte klare seg litt selv. • Fred og stillhet gir rom for kreativitet. • Du får en følelse av å være for deg selv, midt i sentrum. • Frisk sjøluft.

...og fem negative: • Alt krever litt mer planlegging og logistikk • Tungvint med barnevogn i liten båt • Den forbanna nordavinden • Få lekekamerater til Tollef (for øyeblikket). • Flått!


Hestegal fjortis

Lene Røkke Mathisen husker første gangen hun besøkte Vibrandsøy. Hun var en hestegal tenåringsjente, på dagstur ut hit sammen med familien. – Allerede da fantaserte jeg om å bo her ute når jeg ble voksen, drømte om å ha hesten i den store låven.

Samboeren Eirik Kallevåg Hansen hadde aldri vært på øya før han møtte henne.

– Men det var jo et sted som dette jeg ønsket å bo. Nær byen, og likevel landlig. At det gikk an å bo på Vibrandsøy hadde jeg ikke tenkt på. Men altså, det kunne jo ikke bli bedre. Det var jo bare å tikke av alle boksene på en gang, sier han og ler.

Selvbygde rørforsterkere sørger for god lyd på hobbyrommet.  Foto: Irene Jacobsen

Barnerommet: Tollef har rommet sitt rett innenfor stua.  Foto: Irene Jacobsen

Det drypper

Finnes det bakdeler med øylivet? Er det tungvint å frakte både dagligvarer og byggematerialer i båt?

– Det er en annen måte å tenke på, logistikken trenger ikke være et problem. Når du bor på et sted som dette, får du ganske raskt et nettverk innen båt og transport, blir kjent med folk som har ulike båter og lektere, det finnes alltid en løsning, sier Lene.

– Nå som turistforeningen er her ute og jobber, drypper det på oss også, de har en stor maskinpark og er veldig hyggelige og hjelpsomme. Gravemaskinen i hagen har vi fått låne for å grave ut til annekset. Det er litt sånn øylivet er, du er litt ekstra snill med naboen for du vet aldri når du selv kan trenge hjelp.

Fra arvestrid til indrefilet

Vibrandsøy ble selve symbolet på arvestriden etter skipsrederen Ole Andreas Knutsen. I 2013, da det 20 år lange arveoppgjøret endelig gikk mot en ende, omtalte Haugesunds Avis saken som et av landets mest kompliserte og omfattende dødsbo. Arvingen hadde i full offentlighet kranglet om fordelingen av verdiene, stridstemaene hadde vært gjennom retten i mange omganger.

Pelargonia i terracottakrukke på kjøkkenhyllen: Det gror både inne og ute. Drivhuset som ble ødelagt i en storm er også fikset og klar for ny sesong.  Foto: Irene Jacobsen

Siden størsteparten av Vibrandsøy var i Knutsens eie, og arvingene uenige om fordelingen, ble ingen ting gjort med bygningene, som forfalt mer og mer for hvert år som gikk. ”Vindstillen” førte til forfall, men også til at autensiteten ble bevart.

Den nye reguleringsplanen for Vibrandsøy skal sikre at naturvern-, frilufts- og kulturverninteresser blir bevart og styrket til beste for allmenheten. På vestsiden ligger en lagune med sandbunn. Her er smale sund og viker, et eldorado for kajakkpadling og familieutflukter.

På forsiden nå