Glamour på budsjett: – Ingen eikeparkett og hvitmalte vegger her, nei

Vegard Øidvin har kanskje en litt annerledes tilnærming til det å innrede. Han vil ikke bare at hjemmet skal reflektere ham selv, men også at det skal være et fristed der man kan distansere seg litt fra resten av verden.

Gull, på gull, på gull, i det som kalles gullstuen. Her er møbler helt tilbake fra 1700-tallet og midt på veggen troner et speil som var ett av to som tidligere hang på en stasgård i Hjørring i Danmark. Det fikk Øidvin kjøpt rimelig av noen som ikke hadde stor nok takhøyde til det.  Foto: Kathrine Karstam Modahl

Saken oppdateres.

I én av Grünerløkkas eldste bygårder, har Vegard Øidvin skapt et hjem helt utenom det normative – fullt av antikviteter, klenodier og plass til dansende damer i stiletthæler.

Her ser det ut som alt annet enn slike generiske leiligheter som er stylet for salg.

– Ingen eikeparkett og hvitmalte vegger her, nei, ler Øidvin.

Og annerledes er det mildt sagt. Her er det møbler helt tilbake fra 1700-tallet, gullfargede vegger, dyrekadavre, utstoppede fugler og moderne fotokunst.

Spisestuestolene vil Øidvin aldri kvitte seg med. De har nemlig farfaren hans laget. På ryggen av stolene i gyllenlær kan du tydelig se signaturen hans i den store Ø-en.  Foto: Kathrine Karstam Modahl

På hele den store endeveggen i den grå stuen, som Øidvin kaller den, er det installert bokhyller. Her har han snudd alle bøkene med ryggen ut, og de vakre sjatteringene i papiret skaper et rolig bakteppe for den ellers eklektiske innredningen.  Foto: Kathrine Karstam Modahl

Slik så det ikke ut til å begynne med. Øidvin flyttet først inn i 2000, som leietager i bygården på Grünerløkka i Oslo, i det som var de tidligere kontorlokalene til familien Hagen. De drev leketøysforretning på gateplan og en møbelforretning i bakgården.

Fem år senere kjøpte han seg en annen leilighet i nabolaget, men da denne så kom for salg for ti år siden, merket Øidvin at han savnet stedet og kjøpte det.

Tilbakefører skapet til fordums prakt

Leiligheten var modernisert til kontorer på 1960-tallet, og Øidvin har brukt tid på å sette den i stand. Målet er at leiligheten skal innredes så mye som mulig med møbler og gjenstander fra gårdens byggeår i 1871.

Gulvet derimot, er et nytt laminatgulv som tåler hard bruk. Han vil at alle kvinner som kommer på besøk, skal få lov til å danse så mye de vil i stiletthæler.

Med så mye antikviteter og skjøre gjenstander skulle man tro at han ville være redd for å ha folk dansende rundt i stuene under lysekroner og tunge gullspeil, men Øidvin mener at ting er til for å brukes og å leve i.

Øidvin er glad i å inkludere moderne fotokunst som en motvekt til alle antikvitetene. Dette bildet heter Gutten med svovelstikkene og er signert Marc Kiska.  Foto: Kathrine Karstam Modahl

Kjøkkenet er en svartmalt hule, noe som føles både dramatisk og intimt. Ved vinduet har Øidvin laget seg en liten cocktailbar der han har utsikt til flere av de vakre pastellfargede gårdene på Grünerløkka.  Foto: Kathrine Karstam Modahl

Vegard Øidvin kler seg alltid i sort, noe han mener er enda en måte å la hjemmeinnredningen skinne på.  Foto: Kathrine Karstam Modahl

– Hvis et møbel til nå har tålt 150 år, tåler det nok 50 år til. Folk har dessuten respekt for gamle møbler og vakre ting, men jeg vil ikke være et menneske som begynner å gråte hvis noen knuser et glass eller en lampe, forteller Øidvin.

Han er kunstfagutdannet og i tillegg uteksaminert art director ved Westerdahls. De siste årene har han jobbet politisk med kunst i et prosjekt kalt «Gayging» sammen med kollegaen Frederick Nathanael. Et skeivt kunstprosjekt om å eldes og dø.

Gjør det billigst mulig

Både jobb og fritid foregår mye på hjemmebane, og hjemmet hans er hans store lidenskap. Han sluker ifølge ham selv både antikvitetsmagasiner og relevante TV-programmer i sjangeren.

Han følger også med på nettauksjoner. Helst utenlandske. Det hindrer ham fra å kjøpe noe.

Han prøver nemlig å få ting så rimelig som mulig og er hverken redd for å hoppe opp i containere eller gå på dødsboauksjoner. Det meste i leiligheten er derfor kjøpt for en billig penge eller funnet gratis.

– Mitt råd til folk er at de ikke bør være så redd for ting som er litt ødelagt. Er du litt nevenyttig, kan det meste la seg reparere.

På gjestetoalettet henger en kaskade av glasskrystaller fra taket – en enkel, men effektiv måte å skape et dekadent og glamorøst uttrykk på et ellers kjedelig værelse, ifølge Øidvin.  Foto: Kathrine Karstam Modahl

Over døren i gullstuen henger det et vakkert ornament, som egentlig er en gnistfanger. Øidvin liker å modifisere ting og finne nye bruksområder.  Foto: Kathrine Karstam Modahl

Detaljer av én av de mange stillebenene i leiligheten til Øidvin, som blant annet inkluderer en sort ravnfigur, et sølvegg og kubbelys.  Foto: Kathrine Karstam Modahl

Peisovnen er funnet hos en mann som bodde ved siden av oldeforeldrene til Øidvin i Ulvik i Hardanger. Ved siden av har han laget et høyt tablå bestående av en kommode og et høyt bord. Over den troner det en svartmalt ramme funnet i en container. Inni den henger det et kunstfoto av Marc Siska.  Foto: Kathrine Karstam Modahl

Rembrandt, Beethoven og en utstoppet and. Uansett hvor du snur deg, er det et tablå eller et stilleben som overrasker.  Foto: Kathrine Karstam Modahl

På veggen på soverommet henger bilder laget den siste tiden. Tre av bildene er malt av Øidvins fille-niese Regine Odden. Det er henholdsvis et portrett av hennes foreldre sammen og to av hennes far. Faren har vært kreftsyk, går nå på cellegift og er én av dem som er spesielt utsatt i den tiden vi lever i nå. Serien heter «Gule gardiner» og ble utarbeidet som en form for selvterapi da hun trengte å overbevise seg selv om at kreft ikke betyr død. Bildet av Rokokkodamen, som Vegard har malt tidligere, har han nå malt munnbind på.  Foto: Kathrine Karstam Modahl

Tablåer og stillebener fra enhver vinkel

Overalt i leiligheten har han arrangert ulike tablåer med utallige rariteter, som dyrekranier, gamle bøker, glass og porselen. Hans kunstfaglige bakgrunn er umiskjennelig til stede.

– Under utdanningen jobbet jeg mye med stilleben, så det skinner nok igjennom. Jeg er ikke så glad i tomrom og elsker å ha noe vakkert å se på fra enhver vinkel.

Trodde han var globetrotter

Bøker er enda en ting Øidvin er glad i – gjerne Shakespeare og Ibsen og andre gamle klassikere, men i samlingen hans inngår det også bøker fra flere tidsepoker.

For Øidvin er bøker en stor kilde til inspirasjon og noe som gir ham mulighet til å reise i tid og sted på en helt annen måte.

– Jeg trodde tidligere at jeg var en globetrotter og har prøvd å bo både i Melbourne og København, men jeg innså fort at det er her på Grünerløkka jeg hører hjemme. Dette er min landsby og dette er min jordhytte – om enn en veldig glamorøs jordhytte.

Slik lager du dine egne stilleben

  • Finn plasseringen først, om det er på et bord eller i en vinduspost
  • Velg et hovedelement, for eksempel en vase
  • Inkluder noe organisk som en gren, frukt eller en blomst som motvekt til det menneskeskapte
  • Tenk alltid i oddetall 1-3-5 – aldri i partall
  • Bygg i høyden, et stilleben må aldri være flatt
  • Ikke vær redd for å innlemme noe som egentlig ikke har en funksjon, som en glassprisme eller gamle smykker som tilfører det lille ekstra. I tillegg reflekterer disse lyset
På forsiden nå