Han ville ha solenergi, men har feil farge på taket

Einar Wilhelmsen fikk kommunal støtte til å sette opp solceller. Men da panelene skulle opp på taket, fløy tusenlappene fort tilbake dit de kom fra.

- Oslo kommune kan ikke først oppfordre folk til å velge solenergi, for så å si at fargen på taksteinen er viktigere enn solenergien, sier Einar Wilhelmsen. FOTO: Rolf Øhman 

Saken oppdateres.

«Solcellepanelet vil bryte med de helhetlige takene i rekkehusområdet og stå i kontrast til de oransje taksteinene».

Det var beskjeden Einar Wilhelmsen fikk fra Oslo kommunes planetat da han tok imot kommunens oppfordring om å velge grønne energikilder, skriver Osloby.

For å få i gang solcellemarkedetet premierer Oslo kommune folk som skaffer seg det. Mer krevende kan det være å få tillatelse til å sette solcellepanelet på taket.

Oslo kommune dro i gangen kampanje med tilbud om økonomisk støtte på 40 prosentfor å få fart på solcellemarkedet. Så langt har 39 søkt og fått tilsagn om økonomisk støtte.

Solcellepanel skal monteres på taket, men noen tak er så spesielle at man må søke om fasadeendring for å få lov.

«Endrer byggets karakter»

Einar Wilhelmsen er opptatt av alternative energikilder. Han målte taket sitt og fant ut at han hadde plass til 12 paneler fordelt på to rekker.

Han fant en leverandør som kunne tilby et anlegg for i overkant av 80.000 kroner ferdig montert. Han søkte og fikk tilsagn om 32.000 kroner i støtte til solcelleprosjektet.

Les også:Produserer halve strøm-forbruket på eget tak

— Hvis Oslo kommune skal få folk til å gå over til alternative energikilder, som jo dette er, må de legge til rette så folk faktisk velger det. De kan ikke først oppfordre folk til å velge solenergi, for så å si at fargen på taksteinen er viktigere enn solenergien, sier Einar Wilhelmsen.

Solcellepanelene skulle ligge flatt oppå taksteinen. Wilhelmsen sendt inn tegninger til Plan- og bygningsetaten (PBE) for å sjekke om alt var greit, og om han trengte noen godkjenninger. Han ble overrasket over svaret han fikk på det miljøvennlige prosjektet sitt.

«Solcellepanelet vil bryte med de helhetlige takene i rekkehusområdet og stå i kontrast til de oransje taksteinene. Vi har også lagt vekt på at solcellepanelet skal monteres på fasaden som vender ut mot veien. Etaten mener derfor at solcellepanelene endrer byggets karakter» , var beskjeden fra PBE. Dermed var tiltaket søknadspliktig.

Må engasjere fagmann til å søke

Han ble også bedt om å engasjere en ansvarlig søker som kommunen skal godkjenne. «Ansvarlig søker kan være en arkitekt, bygningsingeniør, tømrermester eller tilsvarende» , skriver PBE.

Wilhelmsen forhørte seg med en arkitekt for å finne ut av hvor mye han måtte belage seg på av tilleggsutgifter.

- Arkitekten fortalte at det ville koste mellom 10.000 og 30.000 å få en fagmann til å bistå i søkeprosessen. Da blir det plutselig veldig mye dyrere, sier han.

Han må også betale rundt 6000 kroner til PBE i søknadsgebyr.

- Hvis Oslo kommune skal få folk til å gå over til alternative energikilder, som jo dette er, må de legge til rette så folk faktisk velger det. De kan ikke først oppfordre folk til å velge solenergi, for så å si at fargen på taksteinen er viktigere enn solenergien, sier Einar Wilhelmsen.FOTO: Rolf Øhman 

Oslo kommune presiserer i brosjyren at hensikten med solkampanjen er å få fart på salget. De viser bl.a. til Sverige, der prisene ble halvert etter at myndighetene introduserte investeringsstøtte.Wilhelmsen synes det er flott at kommunen setter i gang støtteordninger.

- Men da må de ikke bidra til ekstra utgifter og gebyr i den andre enden. Da greier de ikke å lykkes med kampanjen, sier Wilhelmsen.

Han er usikker på om han vil gjennomføre solcelleprosjektet sitt når det er så dyrt å komme i mål.

Rød takstein eller solenergi?

- I stedet for å få ned prisen og skape et marked for solceller, har kommunen økt kostnadene og krever tungrodde søknadsprosesser. Oslo kommune kan ikke først oppfordre folk til å velge solenergi for så å si at fargen på taksteinen er viktigere enn solenergien, sier Wilhelmsen.

Rikke Dahl Monsen, kommunikasjonssjef i Oslo kommunes klima— og energiprogram, opplyser at 39 husstander har fått tilsagn om økonomisk støtte til solceller siden kampanjen startet. Søkerne oppfordres til å kontakte PBE for å forsikre seg om at installasjonen ikke er søknadspliktig.

Ifølge Jon Erik Reite Bang, enhetsleder i PBE finnes det ikke noen samlet oversikt over hvor mange av de 39 som har fått tilsagn om støtte fra fondet som har søkt PBE om å få gjennomført tiltaket.

- Men vi har fått syv forespørsler om søknadsplikt så langt i år. Tre av disse har fått beskjed om at de må søke om fasadeendring, sier Bang.

«Minst mulig byråkratisk»

Byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen (H) understreker at de fleste solcelleanleggene ikke er søknadspliktige.

- Men påvirker tiltaket vesentlig det som reguleringsbestemmelsene skal ivareta, f.eks. bevaring av enkelthus eller bygningsmiljøer, er det åpenbart søknadspliktig, sier Fredriksen.

Han kjenner ikke det konkrete prosjektet på Bøler.

- Målet med slike paneler er jo å bidra til at Oslo skal nå klimamålene sine. Er det så farlig at de synes fra veien?

- Det er ikke så farlig at de synes. Min oppfordring til PBE er at i de tilfellene de er i tvil, så må man gjøre det minst mulig byråkratisk. I den grad det er mulig å unngå en søkeprosess, vil jeg oppfordre PBE til det, sier byråden.

- Det er flott at Oslo kommune har satt i gang en så ambisiøs kampanje. Når Oslo kommune satser så stort, er det viktig at det gjenspeiles hos PBE. Da må PBE godta at solcellepanelene faktisk synes, sier Åse Lekang Sørensen, generalsekretær i Solenergiforeningen.

Dette er ikke søknadspliktig:

Mindre anlegg som er integrert i taket eller følger takets profil, så lenge bygget ikke er underlagt noen form for vern.

Frittstående installasjoner under 50 m² hvis de er mer enn 1 meter fra tomtegrensen, med mindre de står på et bevaringsverdig areal.

Dette er søknadspliktig:

Installasjoner der bygget er underlagt vern der det foreligger en anbefalende uttalelse fra Byantikvaren angående installasjonen.

Frittstående installasjoner som er under 50 m² og nærmere enn 1 meter fra tomtegrensen eller som står på bevaringsverdig areal.

Installasjoner som endrer profilen på taket. Fasadeintegrerte installasjoner.

Behandlingstid: Normalt 3 uker. Det er et gebyr ved søknad til PBE på cirka 6000 kroner.

Kilde: Klima- og energiprosjektet, Oslo kommune

På forsiden nå