Har du disse plantene i hagen, bør du passe ekstra godt på – eller fjerne dem

Høsten er et velegnet tidspunkt til å fjerne planter fra hagen.

Har du en av disse plantene i hagen din, bør du passe ekstra godt på, råder Naturvernforbundet. Til venstre rynkerose, i midten filtarve og til høyre hagelupin.   Foto: Foto: NTB scanpix/Shutterstock

Saken oppdateres.

Fire eksempler på fremmedarter som er kategorisert som "høy risiko" i fremmedartslisten fra Artsdatabanken:

  • Rynkerose Den hardføre rosebusken har enten hvite eller rosa blomster og har en frisk grønnfarge på bladverket. Piggene sitter tett på hele busken, og nypene er store og kjøttfulle. Der busken etablerer seg, blir det tette tornekratt som fortrenger alt annet, ifølge artstdatabanken. Første januar 2016 ble det innført salgsforbud mot planten. Har du rosebusken i hagen og ønsker å fjerne dem, bør du grave de opp med roten. De må så brennes eller leveres til godkjente mottak for slike planter. De første årene etter fjerningen må du også passe på at det ikke kommer nye spirer fra gjenværende rotstubber.
  • Filtarve Filtarve er bunndekkende panter med små, hvite nellikblomster og sølvfargede, lodne blad. De danner tette matter og sprer seg raskt med både rotutløpere og frø. For å bli kvitt planten må de lukes og graves bort. Planteavfallet må du kaste i restavfall eller leveres til godkjente avfallsmottak. Pass også på at du fjerner eventuelle frøplanter som spirer når vekstsesongen kommer.
  • Gravmyrt En krypende, vintergrønn plante med mørkegrønne, glinsende blad og himmelblå blomster. Den sprer seg svært raskt med rotutløpere eller ved dumping av hageavfall, og fortrenger sjeldne og truede arter i naturen. Gartnere må søke om å få plante ut gravmyrt, men privatpersoner kan fortsatt kjøpe den over disk på hagesentre - noe du ikke bør gjøre. Har du plantet den i hagen, er det beste å grave den opp med rota.
  • Hagelupin Høype blomster i mange farger. Hagelupinens frø kan overleve i 50 år i jorda. Lupinen fortrenger andre arter der den etablerer seg, dessuten fører den til økt næringsinnhold i jorden der den befinner seg. Det bidrar til at konkurransesvake arter blir fortrengt av nitrogenkrevende og sterkere planter.

Her kan du lese mer om planter på Fremmedartslista 2018

– Noen hageplanter har et stort spredningspotensial og kan gjøre stor skade dersom de ender opp i naturen. Har du noen av disse plantene, må du være ekstra påpasselig slik at de ikke beveger seg utenfor hagen din, sier Jorunn O. Vallestad, fagrådgiver for naturmangfold i Naturvernforbundet.

Plantene det er snakk om, er fremmedarter som har fått stadig mer innpass i Norge selv om de egentlig hører hjemme i en annen natur enn vår. Plantene er beskrevet i fremmedartslista til Artsdatabanken, og har blitt merket som høy risiko-arter. Slipper du dem løs i hagen din, kan de spre seg til naturen rundt, trenge bort naturlig planter og gjøre stor skade. De kan også overføre gener eller parasitter til stedegne arter.

– Hageeiere bør kjenne til hvilke fremmede arter dette gjelder og hvordan de kan spre seg, sier Lisbeth Gederaas, seniorrådgiver i Artsdatabanken.

Hagelupin har frø som kan overleve i jorda i 50 år. Det ble salgsforbud mot Hagelupin 1. januar 2016.   Foto: Foto: NTB scanpix/Shutterstock

– Tryggest å fjerne dem

I juni utkom den tredje fremmedartslista fra Artsdatabanken. Den viser at i alt 73 fremmede planter med «svært høy risiko» er spredd i norsk natur.

– Sjeldne og ukjente vekster, tenker kanskje du, men sannheten er at mange av dem er helt vanlige. Så vanlige at de lenge har vært å få kjøpt over hele landet. Trolig har du en eller flereav dem i hagen din, forklarer Vallestad.

Rynkerose, gravbergknapp, hagelupin, høsterberis, spansk kjørvel, kjempespringfrø, rødhyll, tromsøpalme og gravmyrt er noen av de vanligste pøblene, ifølge Naturvernforbundet.

For å stanse spredningen ble det innført forbud mot salg av 28 fremmede planter i 2016.

Det er ingen forbud mot å ha dem i hagen, men du har ikke lov til å gi avleggere til andre hageeiere. Det er heller ikke tillatt å kaste hagefall fra slike planter i naturen, siden de svært enkelt sprer seg og presser ut stedegne arter.

Vallestad i Naturvernforbundet sier at det sikreste tiltaket er å fjerne disse plantene fra hagen sin.

– Ønsker du ikke det, må du i alle fall la være å dele dem med andre, unngå å kaste dem som hageavfall i naturen og passe på at du holder dem under kontroll, sier hun.

Gartnere må søke om å få plante gravmyrt, men privatpersoner kan fortsatt kjøpe planten over diske på hagesentre. – Det bør du ikke gjøre, råder Naturvernforbundet.   Foto: NTB scanpix/Shutterstock

Fint å fjerne dem om høsten

Tove Ladstein i Opplysningskontoret for blomster og planter sier at dersom man vil fjerne noen av disse fra hagen sin, er høsten en god tid å gjøre det på.

– Du kan gjøre det når som helst på året, men for mange vekster er høsten den beste tiden å gjøre dette arbeide.

Selv har hun i hvert fall en av plantene på fremmedartslisten i hagen sin. Det er en parkslirekne.

– Den er vakker, men nærmest umulig å bli kvitt. Så jeg begrenser den med å kappe den ned og kjøre vekk plantedelene til et lokalt avfallsmottak.

Hun tipser at planterestene også kan komposteres som organisk materiale på egen eiendom.

– Men du kan altså ikke kaste hageavfall i et skogholt i nærheten der du bor, i grøften eller noe annet sted som «man alltid har kastet» hageavfall, understreker hun.

Rynkerose er en hardfør rosebusk som sprer seg veldig enkelt ved hjelp av frøene i nypene. Her er nypene avbildet tidlig høst.  Foto: NTB scanpix/Shutterstock

– Ikke noe å få panikk for

Ladstein er opptatt av at man ikke får panikk for fremmedartene som kan skape problemer.

– Man skal kose seg med hage og hagestell. Norge er langt og variert, og planter som kan være til store problemer noen steder, kan være vanskelige å plante andre steder.

Hun påpeker også at er hagesentrene er forpliktet til å vite hva de selger, og de skal ikke selge planter på forbudslisten fra forskriften.

– Så du skal kunne stole på at det du kjøper er tillatt. Men jeg vil uansett slå et slag for å velge norske og gjerne lokale planter i hagen, siden disse er valgt ut for norsk klima og natur.

Filtarve er bunndekkende panter med små, hvite nellikblomster og sølvfargede, lodne blad. De danner tette matter og sprer seg raskt med både rotutløpere og frø.  
        
            (Foto:  Foto: NTB scanpix/Shutterstock )

Filtarve er bunndekkende panter med små, hvite nellikblomster og sølvfargede, lodne blad. De danner tette matter og sprer seg raskt med både rotutløpere og frø.   Foto: Foto: NTB scanpix/Shutterstock

På forsiden nå