I denne leiligheten er det meste funnet på loppemarked og i bruktbutikker

– Noen ganger kjøper jeg ting på loppemarked bare for å «redde» det fra søppeldynga, sier Katrine Sunde.

STOR SAMLING: Katrine Sunde elsker lamper og møbler. Den røde frynselampen til venstre måtte hun bare ha. Stuebordet av palisander er svært likt bordene som Torbjørn Afdal designet på 1960-tallet. Akkurat det holder hun fortsatt på å finne ut av. Skjenken under TV-en var et av de første brukte møblene hun kjøpte. Det har både vært malt i lyseblått og burgunder før hun i fjor malte det i svart.   Foto: Ingvild Festervoll Melien

Saken oppdateres.

– Jeg har en svakhet for lamper, stoler, rammer og bilder, sier Katrine Sunde.

– Ja, og for speil og servise, fortsetter hun og ler.

Det er ingen overdrivelse. Den lille leiligheten i Kong Oscars gate i Bergen er innredet med klassikere, særlig fra 60- og 70-tallet. På veggene henger bilder og trykk, nummerert og signert av norske kunstnere. I hver skuff og hvert skap er det samlet skatter gjennom mange år.

DRONNINGA AV LOPPIS: Katrine Sunde liker å omgi seg med fine ting. – Hva som er fint endrer seg med tiden, men jeg har lært meg hva som er kvalitet og ikke, sier hun.   Foto: Ingvild Festervoll Melien

– Jeg holdt på å dø da jeg så den osteklokken oppi en blomsterpotte!

Katrine holder opp en osteklokke fra ca. 1960 designet av kunsthåndverkeren Benny Motzfeldt. Hun liker runde ting og ser generelt etter gjenstander som er gode å holde i og som har en tidløs og stilren form.

Hvem, hva, hvor

Katrine Sunde (41) bor i Bergen og jobber som intensivsykepleier og fotograf på Haukeland universitetssykehus.

Katrine har innredet nesten hele leiligheten sin med møbler og interiør funnet på loppemarkeder og bruktbutikker gjennom flere år.

Årlig produserer en person ca. 433 kilo avfall. Å handle brukt bidrar til at ressursbruk knyttet til produksjon av nye ting går ned, som igjen er bra klimaet.

Er man kvalitet- og stilsikker kan man finne klassikere ingen andre har. Man trenger ikke være først i køen for å finne skattene. Det er viktigere å vite hva man ser etter, mener Katrine.

Entusiasmen for loppemarked og evnen til å skille gull fra gråstein har vokst med alderen. En venninne skal ha mye av æren for Katrines øye for kvalitet. Likevel har gleden ved brukte ting alltid vært der.

– Da jeg var liten, satt jeg under strykebordet til mamma og så på de fine detaljene på bordbeina. Jeg sa at «dette bordet har jeg lyst å ha når jeg blir stor». I dag bruker jeg det som kjøkkenbord hjemme, forteller Katrine.

Over kjøkkenbordet henger en glasslampe med porselenssokkel, produsert av Arnold Wiigs Fabrikker en gang mellom 1950 og 1960.

– Den hang og «ropte» på meg på Fretex!

SERVISE MED SJEL: Katrine kjøper ofte servise når hun er på loppemarked. Hun kan i hvert fall dekke på til 15 stykker med servise fra Porsgrunn Porselen. Blant skåler og fat er serien «Siri» av Willy Johansson favoritten. I skuffen har hun et helt arsenal av Helle bestikk. Til venstre står osteklokken designet av Benny Motzfeldt.   Foto: Ingvild Festervoll Melien

Jeg blir helt stresset av å tenke på alt som kastes, selv om det er både helt og brukbart.

MORS GAMLE STRYKEBORD: Interessen for brukte møbler startet med detaljene på bordbeina til det gamle strykebordet i barndomshjemmet. Over står et «etasjeformet fat på steroider», som Katrine kaller det. Lampen i taket er produsert av Arnold Wiigs Fabrikker.   Foto: Ingvild Festervoll Melien

Kaster altfor mye

41-åringen synes det er skremmende å se hvordan samfunnet preges av overforbruk.

– Jeg blir helt stresset av å tenke på alt som kastes, selv om det er både helt og brukbart.

Norge er gjennom EUs rammedirektiv for materialgjenvinning pliktet til å nå kravet om 50 prosent materialgjenvinning av husholdningsavfall innen 2020. Generelt produserer en person ca. 433 kilo avfall i året. Dette inkluderer også inventar og større gjenstander.

– Noen ganger kjøper jeg ting på loppemarked bare for å «redde» det fra søppeldynga, forteller Katrine.

Hun mener man ikke trenger å kjøpe nytt for å få tak i god kvalitet og designkupp.

Selv kaster hun aldri noe og selger i stedet til private, eller leverer til loppemarked det hun ikke trenger.

KATT BLANT SKATTER: Katten Muskat ligger og drar seg i den gamle Falconstolen, første gang produsert i 1971. Lite vet den at nesten alt den omgir seg med er skatter fra loppemarkeder. Kulelampen er dansk design fra 1960-tallet og bildet er signert Mauritz Drougge.   Foto: Ingvild Festervoll Melien

Gjør ofte designkupp

Når det er høysesong for loppemarked, kan 41-åringen være innom både to og tre loppemarkeder i løpet av en dag.

– Ingenting får meg så raskt opp av sengen som når vennegjengen skal på loppemarked, jakte skatter og drikke kaffe, sier hun og ler.

Det nyeste tilskuddet til leiligheten er en Falconstol i skinn, designet av Sigurd Resell.

– Denne kjøpte jeg i en pop up-butikk forrige helg. Den er produsert av Vatne Møbler som visstnok tredoblet salget sitt da stolen kom på markedet i 1971. Jeg la ut et bilde av herligheten på et nettforum for møbler. Det tok ikke lang tid før flere ville kjøpe den, sier Katrine.

I leiligheten står også andre designstoler kjøpt for en billig penge. Katten Muskat har tatt plass på møbelarkitekt Niels Jørgen Haugesens «X Line for Hybodan» fra 1970-tallet, en stabelstol som har vunnet flere priser. Langs veggen står også stolen «Rondo» fra 1961, designet av Jan Lunde Knudsen.

Katrine gjør ofte research på tingene hun finner rundt om på markeder. På den måten lærer hun mye om møbler og design, og ikke minst om hva som regnes som god kvalitet.

– Jeg prøver å finne en viss helhet, kanskje spesielt med tanke på form og design, forteller hun.

DANSK INNSLAG: Niels Jørgen Haugesens «X Line for Hybodan» fra 1970-tallet er berømt for sitt minimalistiske men samtidige rå uttrykk. Katten Muskat bruker gjerne stolen til klatre- og tumleplass.   Foto: Ingvild Festervoll Melien

STILLEBEN: Stolen «Rondo» sammen med et utvalg av Katrines favorittfunn. – Den grønne lampen er en av tingene jeg hadde tatt med meg hvis det begynte å brenne, sier hun. Den lille grønne glassbollen med lokk er også designet av Benny Motzfeldt.   Foto: Ingvild Festervoll Melien

EN SPANSK MADONNA: – Madonnaene blir brukt til alteret katolikker gjerne har hjemme hos seg selv, forteller Katrine. De mange Colseth-stakene i messing er ettertraktet på loppemarkeder. Fra stua ser hun inn på soverommet. Der står et gammelt nattbord som fulgte med den forrige leiligheten hennes.   Foto: Ingvild Festervoll Melien

OMBRUK AV VEGG: Den grønne veggen var i sin tid vegg på barnerommet til brødrene, før faren brukte den i bilen. Nå har veggen fått nytt liv hos Katrine. Bildene og lampen «Butterfly» er selvfølgelig kjøpt på loppemarked.   Foto: Ingvild Festervoll Melien

Ser etter ting som får hjertet til å slå litt fortere

Katrine er utdannet både intensivsykepleier og fotograf. Hun er ansatt som begge deler på Haukeland universitetssykehus i Bergen. Da den gamle barneklinikken på Haukeland skulle rives, fikk hun tak i et gammelt arkivskap og en stumtjener.

– Det er fint å ha noen originale møbler fra arbeidsplassen også.

Tingene hun ser etter, må ha en personlighet og få hjertet til å slå litt fortere. På en reise til Barcelona kom hun over en madonnafigur på et marked.

– Jeg ble helt betatt av det triste blikket hennes. Hun holdt en gang Jesusbarnet i armene, men det er nå borte, sier Katrine.

Den spanske madonnaen har fått plass på kommoden i stua, godt akkompagnert av en rekke Colseth-staker i messing, kjøpt én etter én på bergenske loppemarkeder.

OGSÅ GLAD I VESKER: I en periode kjøpte Katrine masse vesker og rammer. – Men det har jeg måttet slutte med siden jeg ikke har plass til å oppbevare dem lenger. I inngangspartiet står også en frynselampe som hun kjørte helt til Askøy for å få tak i. Da hun fant det runde speilet følte hun en indre jubel.   Foto: Ingvild Festervoll Melien

SKRIN FRA IRAN: På en reise til Iran falt hun for et håndlaget skrin i en bazar. Da hun skulle hjem, fikk hun også et skrin i gave. – Jeg samler nok litt på skrin også, ler Katrine.  Foto: Ingvild Festervoll Melien

PYNTETING: – Det gamle svarte smykkeskrinet arvet jeg av min mor til 30 årsdagen min. Speilet fant jeg på et loppemarked.   Foto: Ingvild Festervoll Melien

Selv om leiligheten kun er på 48 kvadratmeter, er hver eneste flate godt utnyttet. I gangen har hun montert opp en gammel grønn veggplate fra brødrenes barnerom. Ombruk er en fin måte å gi nytt liv til materialer, mener hun.

– Pappa brukte veggen som beskyttelse for tilhengeren i noen år før den havnet her hos meg.

BELYSNING: Taklampene fant Katrine i originalemballasjen fra 70-tallet på et loppemarked på Minde i Bergen.   Foto: Ingvild Festervoll Melien

På veggen lyser klassikeren «Butterfly», en lampe designet av Sven Ivar Dysthe i 1964.

– Da jeg kjøpte den, var det en som sto ved siden av meg og gjerne ville ha den. Han fortalte at lampen har kommet i produksjon igjen og koster over 2000 kroner ny.

Katrine har brukt flere år på å samle møbler og interiør for å få leiligheten slik hun vil. Den er stadig i endring på grunn av nye loppisfunn. Hun håper andre også ser gleden i å kjøpe brukte ting.

– Ting med god kvalitet står seg, avslutter hun.

På forsiden nå