IMF: Boliglånsforskriften bør videreføres

Går ut 1. juli, men bør videreføres, mener Det internasjonale pengefondet.

BOLIGLÅNSFORSKRIFTEN: Det internasjonale pengefondet anbefaler regjeringen å videreføre boliglånsforskriften.  Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Det internasjonale pengefondet (IMF) er i Norge for å legge frem sin uttalelse om norsk økonomi og økonomisk politikk, noe som gjøres årlig.

Konklusjonen er at norsk økonomi nå har en sunn oppgang med høyere vekst og økende sysselsetting.

IMF peker likevel på at stigende boligpriser og høy gjeld i husholdningene utgjør en risiko for utviklingen i norsk økonomi. Pengefondet anbefaler derfor finansminister Siv Jensen videreføre boliglånsforskriften for å begrense risikoen i det finansielle systemet.

– Risiko for den finansielle stabiliteten

Den midlertidige boliglånsforskriften ble innført 1. januar 2017, som en reaksjon på de økte boligprisene særlig i sentrale strøk. Ingen skulle få låne mer enn fem ganger inntekten, og det ble lagt inn et krav om 40 prosent egenkapital ved kjøp av sekundærbolig i Oslo (se faktaboks).

Forskriften skal gjelde frem til 30. juni i år, og Finanstilsynet har foreslått ny forskrift.

– Jeg deler IMF-delegasjonens syn på at høy gjeld i husholdningene utgjør en risiko for den finansielle stabiliteten. Regjeringen har innført en rekke tiltak for å redusere denne risikoen. Vi tar også med oss IMFs betraktninger når vi senere i måneden legger frem vår vurdering av boliglånsforskriften, uttaler finansminister Jensen på regjeringens nettsider.

Boligprisstatistikken for mai viste at prisene steg nominelt med 1,0 prosent. Korrigert for sesongvariasjoner gikk prisene opp med 1,1 prosent. Boligprisene steg i alle områder i Norge.

Boliglånsforskriften

Finansdepartementet fastsatte 14. desember 2016 en midlertidig boliglånsforskrift for nye lån med pant i bolig.

Forskriften trådte i kraft 1. januar 2017 og skal gjelde frem til 30. juni 2018.

Forskriften endret kravet til egenkapital (40 prosent) ved lån til sekundærbolig i Oslo.

Regjeringen innførte dessuten en ny bestemmelse om at kundens samlede lån ikke skal overstige fem ganger brutto inntekt, samt strammet inn betingelsene for avdragsfrihet. Dette gjelder for hele landet.

Målet med forskriften er å bidra til en mer bærekraftig utvikling i boliglånsmarkedet.

Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet om å gi en vurdering av hvordan forskriften fungerer. Finanstilsynets svar er ventet innen 1. mars 2018.

Kilder: Huseiernes Landsforbund og regjeringen.no

Administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, Carl O. Geving, mener IMFs vurdering av det norske boligmarkedet er mer balansert og innsiktsfullt enn tidligere år.

– Vi deler også IMFs råd om å videreføre boliglånsforskriften, men mener at den bør ha en utløpsdato to år frem i tid da permanente regler vil være for inngripende under mer normale omstendigheter, sier han.

Utfordringer frem i tid vil dempe veksten

Pengefondet trekker også frem at norsk økonomi står overfor langsiktige utfordringer, som aldring i befolkningen og lavere vekst i arbeidsproduktiviteten. Dette vil virke dempende på den økonomiske veksten fremover og legge press på offentlige finanser.

Delegasjonen argumenterer derfor for at en fremover bør konsolidere bruken av oljeinntekter og normalisere pengepolitikken.

– Jeg merker meg at IMF ønsker regjeringens innsats for å heve effektiviteten i offentlig sektor velkommen, samtidig som de i likhet med regjeringen peker på at innsatsen for å opprettholde høy yrkesdeltagelse må styrkes fremover, avslutter Jensen.

Statistisk sentralbyrå (SSB) spår at norsk økonomi vil vokse med 2,1 prosent i 2018, målt i brutto nasjonalprodukt. Det er en vesentlig nedjustering fra forrige anslag i mars, da de spådde en vekst på 2,4 prosent.

IMFs rapport kan leses i sin helhet her.

På forsiden nå