Interessen for interiør har hjulpet Trine Johansen i vanskelige perioder

Trine Johansens interiørinteresse har lettet på trykket i sorgperioder og fått hennes samboer til å bli en dyktig oppusser.

HJEM: Trine Johansen er opptatt av å ha et stilrent og praktisk hjem med systemer som alle i familien kan følge. Her med datteren Hanna (1,5).  Foto: Marianne Wie

Saken oppdateres.

– Jeg har alltid likt å ha det ryddig og fint rundt meg. Alt har matchet opp gjennom årene, og jeg har skiftet stil en del ganger, forteller den interiørinteresserte anestesisykepleieren.

Hun husker godt at hun sparte til egne møbler som barn. Furusengen måtte stå i stil med kommode og pult, og sparepengene ble ofte brukt på interiør.

Nå bor hun i en nyoppusset enebolig på Bønes utenfor Bergen sammen med samboeren Bjarte, deres datter Hanna, og Aksel – Trines sønn fra et tidligere forhold.

Her bor:

Anestesisykepleier Trine Johansen (35) og anestesilege Bjarte Grønstøl (42), barna Hanna (1,5) og Aksel (7).

Hvor: På Bønes i Bergen.

Hva: Paret kjøpte en enebolig på 231 m² som de totalrenoverte på to måneder. De gjorde alt grunnarbeidet selv.

KJØKKENKROK: Trine og Hanna stortrives på kjøkkenet.   Foto: Marianne Wie

– For meg er det viktig å ha et hjem jeg synes er fint og som jeg trives i. Jeg liker orden, og som er en aktiv småbarnsfamilie er vi avhengige av å ha et praktisk hjem. Det er viktig å ha systemer som alle i huset kan følge.

For å skape orden, merker hun hyller og fordeler skapplass til alle i familien.

– Mannen min har eget «lekerom» med storskjerm, tredemølle og tre sykler. Han mener hele huset er mitt er lekerom, så treningsrommet får han ha i fred.

Hun forteller om en innflyttingsfest for noen år siden da Bjartes venner begynte å flytte rundt på ting utpå natten.

– Bøkene i bokhyllen var sortert etter farger, så de ble stokket rundt på. De ville sjekke om jeg la merke til forandringene, noe jeg selvfølgelig gjorde. De syntes sikkert det var gøy å se reaksjonen min.

NATURFARGET: Naturmateriale, lyst treverk, og hvite og grå møbler, gir den store stuen en ren men hjemlig atmosfære.   Foto: Marianne Wie

STILRENT: Grått, grønt og hvit i stuen.   Foto: Marianne Wie

KJØKKENVEIEN: Familien er veldig fornøyd med vinduet de satt inn mellom kjøkkenet og gangen. Det gir en større romfølelse og mer lys.  Foto: Marianne Wie

Interiør som trøstemiddel

Trines interiørinteresse ble forsterket etter et samlivsbrudd for noen år siden. Behovet for å fylle dagene med noe når sønnen var hos faren var stort.

Så døde moren som hun hadde et veldig nært forhold til. Det å gjøre det fint rundt seg i hjemmet ble noe håndfast og praktisk å holde på med i den verste sorgperioden.

Interiørinteressen gir henne også anledning til å slappe av fra en krevende, men givende jobb som anestesisykepleier.

– En kreativ hobby er en fin motvekt til en travel og regelbundet arbeidsdag. Kanskje det er derfor mange sykepleiere er opptatt av interiør, fordi vi trenger en skapende interesse i motsetning til alvoret vi opplever i jobbene våre?

PRAKTISK: Oppbevaringsbenken i gangen gjør sko og ytterklær lett tilgjengelig for barna. Den er også fin å sitte på når man knyter skolisser og drar på seg regntøy for å gå ut i Bergensværet.   Foto: Marianne Wie

STILRENT: Lysegrønne vegger, hvite møbler og objekter skaper ro i rommet. Stolen er dansk design fra Cane-line.  Foto: Marianne Wie

FORM OG FARGE: Sirkler og lamper på utstilling gjør soverommet hjemmekoselig selv om interiøret holder en stram linje.  Foto: Marianne Wie

KJØKKEN: Trine er glad i å lage mat, og har sansen for et ryddig kjøkken.   Foto: Marianne Wie

Minimalist

Med tiden er hun blitt mer gjennomtenkt når hun handler. Det blir færre impulskjøp.

– Hver gang jeg skal kjøpe en ting spør Bjarte om det er noe jeg virkelig trenger. Det har fått meg til å bli mer kritisk til egne valg.

Endringen gjelder også innkjøp til barna.

– Som de fleste barn har også våre altfor mange leker. Heldigvis er Aksel mest glad i lego, noe som ikke tar så mye plass. Men jeg ville foretrukket at lego kom i sort og hvitt.

Trine foretrekker minimalisme:

– Noen vil sikkert tenke at det er for ryddig og sterilt her. Vi kan ha det ryddig selv om vi har barn, vi trenger ikke å ha leker midt på stuebordet. Derimot har jeg har ingenting imot at ungene hopper i sofaen. Barn må få være barn og det er tross alt bare ting.

BARNESTREKER: Selv om det er rent og ryddig, er det fremdeles mulig for Hanna å finne en blyant og tegne litt på veggen. Alt kan fikses med litt maling!   Foto: Marianne Wie

Ingen hindring å pusse opp med barn

Da paret kjøpte huset var det mange som frarådet dem å pusse opp hele huset samtidig. De hadde sjansen til å utsette salget av sin opprinnelige bolig et par måneder.

Paret hadde kombinert ferie og barselpermisjon i deler av oppussingsperioden. Likevel tok det overraskende lang tid å fjerne strie samt pusse veggene slette.

Bjarte måtte lære seg å legge gulv, og her var mange rare vinkler som gjorde arbeidet vanskelig. Han hadde ingen erfaring med oppussing fra tidligere, men fikk hjelp av gode venner og ble veldig flink, forteller Trine begeistret.

Paret tok ulike roller underveis i oppussingen. Trine ammet nyfødte Hanna innimellom arbeidsøktene, derfor ble det mest praktisk at hun tok mye av planleggingen, hentet inn tilbud og besøkte leverandører for å kjøpe materialer. Han tok mye av det fysisk tunge arbeidet.

KLASSISK: Selv om det var mye diskusjon om peisen under oppussingen, er paret nå fornøyd med både designen og varmen peisen gir. På badet ville Trine gjerne ha et stort badekar. Stearinlys og god såpe hører med for å slappe av.   Foto: Marianne Wie

JENTEROM OG GUTTEROM: Hannas rosa rom (til venstre) er har det varmeste fargevalget i huset. Dukkesengen er en kopi av Hannas egen seng. Gutterommet går i svart, hvitt og grått. Aksel på 7 år liker rommet sitt og er i likhet med sin mor opptatt av stilige detaljer.   Foto: Marianne Wie

DETALJER: Trine er glad i gatekunst og bildet til venstre er laget av Dolk.   Foto: Marianne Wie

Sommeren gikk med på riving av vegger, gulv og tak, pussing, maling, gulvlegging og listing. Prosjektet tok dem ca. to måneder.

Med god hjelp fra Trines tvillingbror som er tømrer, fikk de unnagjort alt grunnarbeidet før fagfolk kom inn. Det elektriske arbeidet, installering av kjøkken, bad og peis ble tatt av fagfolk.

Trine og Bjartes oppussingstips:

Sett opp budsjett. Dersom det sprekker på veien, juster ned på andre poster.

Hvis du ser den andre er lei det ensformige arbeidet; tilby pauser, bytt oppgaver.

Bli enige om en viss forventet fremgang før man går i gang for dagen. Ikke heng med hodet om ikke alt går etter planen. Det kommer en ny dag, med kanskje enda mer energi.

Lag skisser og tegninger av alle rom, hva som skal gjøres, når og av hvem.

Tegn opp, klipp ut fra blader og brosjyrer for å visualisere hvordan du vil det skal se ut. For oss var det en motivasjon å vite hvor fint det skulle bli.

Sett av tid til pauser. Ingen jobber bra uten energi. Ha alltid sjokolade i bakhånd!

Gi hverandre skryt. Ingen føler mestring av kjefting. Hvis noen gjør feil, kan det meste rettes opp i.

Lag klare avtaler med dem som skal utføre arbeid hos deg. Ha også med punkt dersom ikke frister blir holdt.

Litt større barn kan fint bidra med litt på veien. La dem få sortere avfall, rive tapet, koste gulv og male der det ikke blir så synlig. Blir de involvert, kjeder de seg mindre.

Skikkelig verktøy kan spare deg for tid, krefter og frustrasjon.

Dersom man har råd til det: Behold gammel bolig mens man pusser opp det nye. Alternativt: Finn noen å bo hos mens det pusses opp.

Peisen skapte stor diskusjon hos kjæresteparet, de var uenige om den skulle skiftes eller ei.

– Bjarte likte peisen som den var, jeg ville ha en peis som sto i stil til resten av forandringene som var gjort i huset.

De endte med å installerte ny peis.

– Ellers fant vi løsninger på det meste uten altfor store diskusjoner, sier hun.

FORANDRING: Slik så kjøkkenet ut da Bjarte og Trine kjøpte huset for snart et år siden.   Foto: Privat

NEDSNØDD: Huset var knall rødt da de kjøpte det. Nå er det mørkt grått med hvite sprosser.   Foto: Marianne Wie

På forsiden nå