Ja, det er en glasskuppel du ser

Familien i Nordland tok noen spesielle valg da de bygde huset.

KLOKKERENT: Hele prosjektet er basert på tanken om å lage et minst mulig økologisk avtrykk, og glassklokken bidrar til å skape et mest mulig rent inneklima.  Foto: Benjamin Hjertefølger

Saken oppdateres.

Økologiske byggeprinsipper begynner å bre om seg, motivert blant annet av tanken om å etterlate seg et minst mulig avtrykk.

I dette ligger også en eksperimentering med byggematerialer, hvor sunnhet står sentralt i valg av materialene.

I tillegg vil byggets konstruksjon ha en stor betydning, og denne familien i Gildeskål i Nordland har virkelig gjort et spesielt valg. De satte hele huset sitt inn i en osteklokke, eller dom, som det heter.

Deres motivasjon var å bo i et hus som var bygget av materialer som enten ville komposteres og bli til jord igjen, eller som kunne resirkuleres.

OSTEKLOKKEHUSET: Tanken går tilbake til barndommens små hus inne i en væskefylt glassklokke og som det begynte å dale snø inne i når den ble ristet på. I den moderne utgaven snør det derimot utenfor klokken mens det selv på vinteren kan være flere plussgrader inne i den.  Foto: Jan-Arild Bøe/Husbanken

— Vi ville bo i et hus som var sunt for oss å leve og puste i, og som gav oss tilbake mer enn et vanlig norsk hus, forteller husbygger Benjamin Hjertefølger til Klikk.no. «Det kjennes bedre enn jeg hadde kunnet forestille meg. Det jeg merker best, er at huset skaper en ramme der det er så lett og fritt å være MEG. Akkurat dette hadde jeg ikke tenkt på, men det er kanskje ikke så rart med tanke på vi har designet og bygget alt selv. Jeg føler rett og slett at jeg blomstrer her. Det er et helt nydelig sted å være, og vi føler selvfølgelig en helt enorm kjærlighet til stedet», skriver hans kone, Ingrid Marie Hjertefølger på sin blogg.

Minst mulig økologisk avtrykk

Familiens utgangspunkt for hele prosjektet var at de ønsket å bygge et hus som satte et så lite økologisk avtrykk som mulig.

KLIMASONE: Her kan man bevege seg inn og ut av de ulike klimasonene.   Foto: Jan-Arild Bøe/Husbanken

«Bakgrunnen for prosjektet var utbyggernes ønske om å utnytte lokale, naturlige og nedbrytbare byggematerialer som ikke kan brenne eller utsettes for skadedyr, som ikke griper mye inn i naturen og som gir et gunstig innemiljø med regulert luftfuktighet og temperatur», skriver nettstedet til Norske arkitekters landsforbund (NAL), arkitektur.no, om prosjektet.

Osteklokke

En ting er bruken av halm og leire som byggematerialer, men det kanskje mest spesielle er glasskuppelen som er bygd over huset.

Det har de gjort for å skape en klimasone hvor de blant annet skal dyrke sin egen mat.

«Drivhuset vil produsere kortreist mat til eget bruk, og plantene vil på sin side tilføre inneluften oksygen», utdyper arkitektur.no.

KLIMASONE: Inne i domen dyrkes det økologisk og eksotisk. Domen skaper en klimasone som gjør det mulig å dyrke året rundt  Foto: Jan-Arild Bøe/Husbanken

— Domen har redusert behovet for oppvarming, fordi det innvendige huset alltid står i et varmere klima, beskyttet fra vind, regn og snø, forklarer Hjertefølger.- På denne måten har vi fått en vedlikeholdsfri utside på boligen, samt mulighet til å dyrke store mengder økologisk mat. Og ved at vekstsesongen forlenges med domen, kan vi dyrke mer tropisk mat enn hva det arktiske klima ellers tillater.

Innenfor domen er det også et biologisk kretsløp, hvor alt vann som brukes i huset blir til næring og vanning til alle nytteplantene i drivhuset.

— Rent vann inn, rent vann ut. Huset forurenser ikke, legger Hjertefølger til.

Energibruk

Oppvarmingen i huset er i hovedsak basert på jordvarme, på den måten at luften utenfra føres gjennom en 90 meter lang kanal som ligger tre meter under bakken.

REISVERK I TØMMER: Her ser man hvordan det er brukt tømmer som reisverk, samt at interiøret preges av en åpen løsning.   Foto: Jan-Arild Bøe/Husbanken

Om sommeren vil denne fungere som en luftkjøler, mens den om vinteren vil varme opp luften før den sendes inn i huset.Etterhvert skal det også bygges solfangere, først og fremst for oppvarming av vann som er lagret i store varmtvannstanker. Vannet i disse tankene kan brukes til tappevann og oppvarming i gulv (vannbåren varme).

Og når mørketiden legger seg over bygget, vil vedovnen i huset sørge for vannvarmingen.

Materialbruk

Ønsket om å bruke bygningsmaterialer som er mest mulig kortreist og sunne, resulterte i at huset ble bygget i såkalt cob, som er en blanding av leire, halm og sand, som alt er hentet fra nærområdet. Coben er murt inn i et reisverk av tre.

SOVE UTE: På toppen av det indre huset kan er det lagt opp til både soving og opphold. Legg merke til piperøret som går gjennom og vil avgi varme i den kalde årstiden når det fyres i ovnen.   Foto: Jan-Arild Bøe/Husbanken

I tillegg til bruk av naturlige bygningsmaterialer er også ventilasjonen helt naturlig, som betyr at luften strømmer uhindret ut og inn gjennom åpninger. Alle innvendige overflater er pusset med kalk, som har den egenskapen at det opptar fukten i rommet og slipper den ut igjen til omgivelsene. Det bidrar til en naturlig fuktregulering i rommene.

— Rå leirevegger passer veldig godt på badet og på vaskerommet. De absorberer og gir slipp på fukt og regulerer dette ypperlig, utdyper Hjertefølger.

Vann og avløp

Boligen håndterer ifølge arkitektur.no sitt eget avløp, både gråvann (dusj, oppvask, håndvask) og svartvann (kloakk). Det gjøres gjennom tanker plassert i husets kjeller.

Alle innvendige overflater er pusset med kalk, som har den egenskapen at det opptar fukten i rommet og slipper den ut igjen til omgivelsene.  Foto: Jan-Arild Bøe/Husbanken

Overløpsvann fra tankene går inn i et lukket plantesystem hvor det filtreres og renses til det kommer ut så rent at det brukes til vanning av grønnsaker i glasshuset. Selve anlegget krever lite stell og trenger kun tilførsel av solenergi.Det avrensende våtmarksanlegget krever lite stell og trenger kun tilført energi fra sola.

Huset på Gildeskål er tilnærmet uangripelig for klimaet. Bare når det hagler opplever de at det er et vær utenfor.

— Når det stormer utenfor merker vi ingen ting, hverken knaking eller risting i vegger slik vi har gjort det i tidligere hus. Vi får sommer rett utenfor stueveggen i april, og når snøen fortsatt ligger utenfor går vi i shorts og steller blomstrende frukttrær og plukker salat inne i klimasonen, sier Hjertefølger.

Saken er skrevet av og publisert på klikk.no

Les også:

Nei da, huset faller ikke

Dette huset i England er bygget av søppel

Syv kule trehytter du må se

OPP TIL TOPPEN: Denne trappen fører til terrassen på toppen av huset. 
        
            (Foto: Benjamin Hjertefølger)

OPP TIL TOPPEN: Denne trappen fører til terrassen på toppen av huset.  Foto: Benjamin Hjertefølger

- Det biologiske kretsløpet og ventilasjonen i luftelukene fungerer utmerket. Vi får det aldri for varmt i huset, sier Benjamin Hjertefølger. 
        
            (Foto: Benjamin Hjertefølger)

- Det biologiske kretsløpet og ventilasjonen i luftelukene fungerer utmerket. Vi får det aldri for varmt i huset, sier Benjamin Hjertefølger.  Foto: Benjamin Hjertefølger

FLERE FUNKSJONER: Stokkene har flere funksjoner. Det gikk mye fortere å bygge med cob ved å bruke restkapp av tømmerreisverket i veggene. Stokkene utgjør også fine detaljer, samt at det er lett å sette skruer i dem for å henge opp hyller og lignende. 
        
            (Foto: Benjamin Hjertefølger)

FLERE FUNKSJONER: Stokkene har flere funksjoner. Det gikk mye fortere å bygge med cob ved å bruke restkapp av tømmerreisverket i veggene. Stokkene utgjør også fine detaljer, samt at det er lett å sette skruer i dem for å henge opp hyller og lignende.  Foto: Benjamin Hjertefølger

- Rå leirevegger passer veldig godt på badet og på vaskerommet. De absorberer og gir slipp på fukt og regulerer dette ypperlig, sier Hjertefølger. 
        
            (Foto: Jan-Arild Bøe/Husbanken)

- Rå leirevegger passer veldig godt på badet og på vaskerommet. De absorberer og gir slipp på fukt og regulerer dette ypperlig, sier Hjertefølger.  Foto: Jan-Arild Bøe/Husbanken

På forsiden nå