Laila Simonsen deler leilighet med over 2000 nisser: – Jeg har alltid vært glad i å pynte til jul

– Trangt, men veldig koselig, sier Laila Simonsen i leiligheten på Randaberg utenfor Stavanger.

Laila Simonsen har godt selskap av nissene når hun sitter i godstolen og broderer.   Foto: Rita Lindås

Saken oppdateres.

– Velkommen inn. Vi må sette oss på kjøkkenet, det er ikke plass i stuen, smiler Laila Simonsen.

– Jeg har kommet ut av tellingen, men regner med at jeg har rundt 2080 nisser.

Det er et imponerende skue. Over 2000 nisser i en leilighet på knappe 70 kvadratmeter. Det står nisser overalt. De henger fra taket, står i hyller, henger på veggen, i vinduskarmen, på badet, på soverommet og i gangen.

Blid nissemor. Laila deler leilighet med over 2000 nisser. – De er så koselige, sier hun.   Foto: Rita Lindås

Men de aller fleste har fått plass i stuen. En tredjedel av gulvet er dekket av nisser. Alle med ansiktet vendt mot den eneste ledige stolen i stua; godstolen hvor Simonsen sitter når hun ser på fjernsyn, leser aviser eller broderer.

For å få tilgang til kjøkkenet har hun laget en passasje mellom alle nissene.

– Jeg har alltid vært glad i å pynte til jul, og nisser er en favoritt. De gjør meg i godt humør, sier Laila og plukker opp en av nissene fra stuegulvet.

– Det er vanskelig å finne en favoritt, men jeg synes han her er veldig fin, sier hun og viser frem en smilende nisse på kjelke.

Et eget nisseorkester hører med.   Foto: Rita Lindås

Nisser i alle former og fasonger.   Foto: Rita Lindås

Nissemor tar seg en hvilepause på kjevlet i kjøkkendøren. Det er travelt å være nissemor i julestria.   Foto: Rita Lindås

På kjøkkenet er kjøleskapet dekket av nissemagneter.   Foto: Rita Lindås

På en hylle i Lailas stue sitter en nisse og ønsker God Jul.   Foto: Rita Lindås

– Dessuten liker jeg godt MC-nissen. Den er blant de siste tilskuddene til familien, sier hun, tar frem en nisse på motorsykkel og trykker på en knapp. Den lille rødkledde våkner straks til liv og ruser sykkelen bråkjekt – akkompagnert av julemusikk og blinkende lys.

– Han er en tøffing, han her, smiler hun.

Nissen – et viktig kulturelt symbol

Ane Ohrvik er kulturhistoriker og førsteamanuensis på Institutt for kulturstudier og orientalsk språk ved Universitetet i Oslo, og kan en god del om nisser. Så mye at hun for noen år siden kom ut med boken «Nisse. Fra helgen til sinnatagg».

– Nissen kommer i mange ulike drakter. Vi har den storvokste internasjonale julenissen som kommer fra Nordpolen med en slede full av gaver til snille barn. Så har vi den lille norske nissen. Den har en ganske annen opprinnelse.

I norsk folketro er han en underjordisk skapning som bodde i låve eller fjøs. Denne nissen var en hissig, men rettskaffen liten tass som hjalp til med gårdsarbeidet. Men han likte ikke å bli tilsidesatt. Da kunne han ta hevn på de mest utspekulerte måter. Glemte man å sette ut grøt på julaften, fikk man unngjelde.

Den norske nissen har vært et viktig symbol på nasjonalfølelse i Norge. Se bare under andre verdenskrig, da var nissens topplue et symbol på motstand mot okkupasjonsmakten.

– Har den storvokste internasjonale nissen noe slektskap med den lille norske?

– Nei, det har den ikke. Eneste fellesnevneren er at de begge er figurer som i dag representerer julefeiringen, sier Ohrvik og forteller at tradisjonen med å kle seg ut som nisse for å dele ut julegaver kom til Norge på slutten av 1800-tallet.

– Tradisjonen ble dårlig mottatt. Den ble beskyldt for å være hedensk og for å ta fokus bort fra det kristne budskapet. Men da Prøysens ikoniske bok om snekker Andersen kom ut på 50-tallet, hadde den største motstanden stilnet, og julenissen var akseptert. Siden har nissen vært en sentral del av den norske julefeiring, sier Ohrvik som selv pynter med nisser til jul.

– Som de aller fleste finner også vi frem nissen til jul.

– Så til det store spørsmålet: Tror du på nissen, Ane Ohrvik?

– Om du spør om jeg tror på nissen som er viktig kulturelt symbol, så er svaret ja.

Laila har laget en passasje fra stue til kjøkken gjennom et hav av små rødkledde nisser.   Foto: Rita Lindås

Nisse på boks

Laila Simonsen på Randaberg har samlet nisser i mange år.

– Det begynte da jeg flyttet inn her for godt og vel 30 år siden. Så har det ballet på seg, forteller hun.

Resten av året ligger nissene i bokser som står stablet på Lailas soverom. Systemet er det ingenting å si på. Nissene ligger i nummererte poser og får samme plass hvert år. De får komme frem allerede i september, og det tar to til tre uker å få alle nissene på plass.

– Jeg tar litt hver dag og koser meg når jeg holder på, sier Laila som har bursdag 10. desember.

– Da skal jeg ha fest, så da må halvparten av nissene settes bort for å gi plass til gjestene, ler hun.

Dagen etter kommer de frem igjen og får stå fremme til et godt stykke ut i januar.

Laila i godstolen – for øvrig den eneste ledige stolen i stua hennes.   Foto: Rita Lindås

Mer enn nok

I tre store fuglebur under stuevinduet står fem undulater og småprater. Hva de synes om alle de rødkledde julegjestene, vites ikke.

– Jeg tror de synes det er koselig, de også, ler Laila.

Et annet samleobjekt er dukker, hun har 300 bunadsdukker og flere andre dukker i ulike former og fasonger.

I tillegg broderer hun. På veggene henger vakre broderte bilder tett i tett. Også et av en nisse. Selvfølgelig.

Julaften feirer hun med brødrene sine og familien.

– Kanskje det ligger enda en nisse under treet?

Laila ler.

– Det tviler jeg på, familien min synes jeg har mer enn nok nisser.

På forsiden nå