Maria holder familien selvforsynt med frukt og grønnsaker: – Jeg føler meg sterk som klarer å lage så mye av maten vår.

– Min erfaring er at du kan dyrke nærmest hva som helst, bare du legger til rette.

MATPRODUSENT I EGEN HAGE: – Hagen vår ligger 70–80 meter over havet. Her oppe er det kaldere enn nede ved fjorden. I vinter lå det snø her i flere måneder. Man må ta hensyn til klimaet og hva som egner seg å dyrke, sier hageblogger Maria Berg Hestad. Huset de bor i oppe i høyre hjørne.  Foto: Jørn-Arne Tomasgard

Saken oppdateres.

Maria og samboeren kjøpte eneboligen fra slutten av 1950-tallet da de flyttet til hennes hjemby Molde i 2010. Da hadde hun bodd i Bergen og Trondheim i åtte år. Tiden borte brukte hun til å utdanne seg til sivilingeniør i faget energiteknologi.

SJONGLERER: – Jeg har noen faste områder for hver av vekstgruppene, så sjonglerer jeg alt det andre. Over tid må jeg flytte de ulike vekstgruppene rundt slik at de ikke står for lenge på samme sted.  Foto: Jørn-Arne Tomasgard

Da hun flyttet hjem til traktene der hun vokste opp på Fugleset, utviklet hun en annen lidenskap. På et 300 kvadratmeter stort område i den nedre delen av den totalt 1,5 mål store tomten, var det tilvokst med trær.

Hun begynte å rydde. Løv, kvister og trestammer ble kompostert slik at det dannet jord hun kunne plante vekster i. Også aviser ble tilført i denne blandingen av organisk materiale. Noen frukttrær fikk stå igjen.

Åtte år senere ligger det en kjøkkenhage satt i system her. Det er kommet opp to små drivhus. Det spirer og gror, og hun høster grønnsaker i alle mulige varianter.

Maria Berg Hestad

Født: 18.11.1981

Adresse: Fugleset i Molde

Sivil status: Samboer med Rune, barn på 9, 5 og 1 år

Utdanning: Sivilingeniør innen fagområdet Energi og prosess fra NTNU i Trondheim og Høgskolen i Bergen

Driver en av Norges få hageblogger – Det grønne skafferi

Dette er tredje sesongen kjøkkenhagen holder familien med egne grønnsaker. Hun er også en av Norges få hagebloggere. «Det grønne skafferi» har om lag 2500 følgere.

Maria forteller at målsettingen er å lage en blogg med substans, fordi hun synes det er viktig med noen slike blogger også.

SIGNATUR: Dette drivhuset er bygget av vinduer de har tatt ut av huset de bor i. Samboeren pusser opp mens Maria styrer hagen.  Foto: Jørn-Arne Tomasgard

AVLØSENDE AVLINGER: Hageentusiast Maria legger opp til å høste fra kjøkkenhagen hele sommerhalvåret og langt utpå høsten. Avlingene avløser hverandre. Dette var det hun høstet da vi var på besøk.  Foto: Jørn-Arne Tomasgard

Avlingene avløser hverandre

– Fra begynnelsen av juni og langt ut i november er vi selvforsynt med frukt og grønnsaker. Det er litt mer utfordrende på vinteren, men vi har noen vintervekster også. Og vi fryser ned og hermetiserer. For eksempel fryser vi ned tomater, slik at vi har til pastasaus hele året. I stor grad er vi selvforsynt. Så kjøper vi det vi ellers bruker av kjøtt og fisk for å lage mat. Jeg synes det er urovekkende at vi i Norge produserer under 50 prosent av maten vi spiser.

– Jeg har laget et system med avløsende avlinger, slik at vi hele tiden får nye grønnsaker og frukter vi kan bruke, forteller Maria.

Hun viser oss hvordan hun har delt kjøkkenhagen inn i soner med rotfruktland, bønneland og kålland.

Nybegynnertips:
  • Den beste tiden å begynne er alltid NÅ.
  • Lær deg å skape mengder med jord av organisk avfall, som du dyrker i direkte.
  • Grønnsaker som er enkle å lykkes med er potet, løk fra setteløk, sukkererter og hvitløk.
  • Husk at planter trenger lys, luft, vann og næring, de er likegyldig til hvilken farge det er på fingrene dine.

TIL DAGENS MIDDAG: Maria Berg Hestad anslår at hun bruker en time i hagen hver dag hele året rundt. Å høste slike poteter er av resultatene hun oppnår.  Foto: Jørn-Arne Tomasgard

REDDIK: Denne grønnsaken egner seg både til «snop» og i salater.  Foto: Jørn-Arne Tomasgard

Valgte hage fremfor fotball

Da vi var på besøk i kjøkkenhagen, var det hjertesalat, gulrot, potet, reddik, vårløk, hvitløk, gressløk, sjalottløk, nepe og rabarbra hun høstet. Dette skulle hun bruke til å lage en suppe til middag når barn og samboer kom hjem fra barnehage, skole og jobb.

Hun forteller at stedet ligger i dyrkingssone H3 til 4, etter et system der landet er delt i soner fra 1 til 7 etter klima.

– Min erfaring er at du kan dyrke nærmest hva som helst, bare du legger til rette. I drivhus kan jeg dyrke det samme som de gjør på sydlige breddegrader, selv om jeg bare bruker naturlig oppvarming.

Både far Stein Olav og bror Daniel er legendariske skikkelser i Molde Fotballklubb. En annen bror driver med basehopping, mens den siste også har holdt seg til fotball. For Maria ble miljøarbeid og dyrking i egen hage lidenskapen.

– Vi er fire søsken med ganske ulike interesser.

FARGERIK: Gressløken har fått plass i denne skråningen mellom hügelkultur og gangområde med organisk kompost.  Foto: Jørn-Arne Tomasgard

KAN DYRKE DET MESTE: – Du må tilpasse vekstene klimaet, men erfaringen er at du kan dyrke det meste ved å legge til rette, sier Maria. Her i drivhuset hun har kjøpt brukt.  Foto: Jørn-Arne Tomasgard

Bokashi erstatter kunstgjødsel

Tankegangen om å leve i pakt med naturen og til beste for miljøet, går igjen både i jobb og hage. Tre dager i uken hjelper hun huseiere og utbyggere med energitiltak gjennom jobben i Norconsult. I sin egen kjøkkenhage er hun opptatt av at vekstene skal få utvikle seg så naturlig som mulig.

Til og med skadedyrene har hun en viss sympati med.

– Jeg bruker ikke kunstgjødsel og heller ikke sprøytemidler. Jeg synes det er ulogisk at vi skal sprøyte maten vi spiser med gift. Da aksepterer jeg heller at vi må dele litt med andre. Kommer det dyr på en vekst, tenker jeg at så lenge de holder på med den planten, vil andre holde seg fine. Da ofrer jeg den. Jeg ser at for eksempel bladlus forsvinner av seg selv når det går en stund.

VENN MED DYRENE: Maria omtaler marken hun holder opp som sin beste venn. Legg merke til kålplanten ved siden av som er spist på. Siden hun ikke bruker sprøytemidler må hun ofre noen planter.  Foto: Jørn-Arne Tomasgard

Et kryp prøver hun likevel å holde unna hagen – brunsnegler.

– Jeg har utviklet et spesielt syn for brunsnegler. Jeg ser den med en gang den kommer inn i hagen, sier hun og vrir hælen mot jorden for å vise hvordan hun gjør kort prosess med den.

Istedenfor kunstig gjødsel bruker hun kompost fra hage- og matavfall, laget med den japanske teknikken Bokashi.

– Det er en teknikk der du tilsetter strø med melkesyrebakterier i gressklipp og kjøkkenavfall. Det gir ren, fin jord på kort tid og fungerer som naturlig gjødsel.

- Har årets varme sommer påvirket avlingen?

- Hvitløksavlingen og løk på friland har ikke gitt stor avling i år. Men tomatene og agurkene vokser kanonbra i sommervarmen, sier Maria.

Hun legger til at det i Møre og Romsdal har kommet litt mer regn enn mange andre steder i landet. Hun har vannet minimalt i kjøkkenhagen, og vanner med slangen direkte ved planterøttene.

- Jeg vanner grundig slik at de får en ordentlig rotbøyle. Da lærer de seg å søke vann lang ned, hvor det vanligvis er mer vann å finne, sier hun.

- Det er en stor fordel å dyrke i bakken når det blir tørt. I opphøyde bed og krukker drenerer vannet bort fortere og jorden blir oppvarmet og fordamper mye hurtigere. Ned i bakken med grønnsakene!

HJERTESALAT: Hun får frem flotte vekster. Denne salaten strutter. Her er mye sunn mat til familien på fem.  Foto: Jørn-Arne Tomasgard

Gikk du glipp av disse?