Med farger, mønster og gjenbruk har Ingrid Hovsveen skapt sin egen stemning i huset der hun vokste opp

– Vi ville gjøre det til vårt eget.

TURKIS: Veggen bak sofaen er husets mest personlige, medgir Ingrid Hovsveen. Fargen er et eksperiment, og på den henger både egen og andres kunst. Noe er arvet, noe er kjøpt.   Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Saken oppdateres.

– Det er et brunt hus med oransje dør, hadde Ingrid S. Hovsveen sagt for å hjelpe oss frem blant meterhøye snøplogkanter i et boligfelt på Raufoss.

Og ganske riktig – innenfor den fargeglade inngangsdøren treffer vi både henne og den ivrige hunden Snorre.

Det var her hun vokste opp. Senere gikk turen til Oslo. Men da foreldrene skulle flytte, og hun og mannen Atle ønsket seg tilbake til bygda, var saken grei.

For seks år siden ble det generasjonsskifte i eneboligen fra 1934. I dag teller familien fire personer og en ungarsk gjeterhund.

INSTA: Hovsveen synes Instagram er overraskende gøy. I sommer åpnet hun kontoen @polkadotingrid.  Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Bruker tid på å forme huset

Huset ble bygget ut på 1990-tallet. Det vokste noen kvadratmeter, og fikk også flere sjenerøse vindusflater og bedre lysforhold. Hovsveen husker hvordan gulnet furupanel dominerte veggene hjemme. Men noen år før hun og familien flyttet inn, ble panelet hvitbeiset.

– Det føltes trygt å ta over et hus jeg kjente så godt. Men det var viktig at det ikke ble som å flytte hjem til meg. Vi ville gjøre det til vårt eget, forteller hun.

Det første paret gjorde, var å bytte ut det gamle kjøkkenet og male gulvene. Videre har veien blitt til mens de har gått – uten store omveltninger.

Stadig flere av panelveggene har fått et strøk maling. Mønstrete tapeter dekker i dag noen av husets slette vegger. Et hvitt tapet med svarte prikker vil om ikke lenge pryde veggen bak kjøkkenbordet.

– Vi synes det er fint å vente litt med noen ting også. Det tar tid å finne ut hvordan du vil ha det.

STORE VINDUER: Eneboligen ble bygget i 1934. På 1990-tallet ble den litt større og lysere.  Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Det er ikke slik at alt nytt er bedre

– Ta vare på kvalitet

Bente Opdal er interiørarkitekt og partner i Romlaboratoriet. Hun er tilhenger av at folk nettopp tenker seg om før de bestemmer seg for å rive vekk det som har vært.

– Det er viktig at den som flytter inn, føler seg hjemme og ikke tar vare på noe bare for å hedre forgjengerne. Man kan frigjøre seg, men likevel bruke tid og bo seg til før man kvitter seg med ting. Et gammelt gulv kan være vel så sjarmerende, bare man tenker litt over det, sier Opdal.

Interiørarkitekten tror at en del unge er for opptatt av trender og ender opp med overstylede boliger som er lite personlige. Hun oppfordrer folk til å ta egne valg basert på livet de lever.

– Ta vare på kvaliteter som det er verdt å ta vare på. Bevar alt som kan stå av gulv, vegger og dører. Det kan være mye solid håndverk i eldre hus, og det er ikke slik at alt nytt er bedre, sier hun.

ÅPENT: Førsteetasjen er lys og åpen. Europa-kartet er fra den gamle skolen på Raufoss. Selv om det ikke er helt oppdatert, gjør det seg godt på veggen.   Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

MIKS: Stolene er fått, kjøpt, brukt og nye, malt og originale i en god miks.  Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

KJØKKENHYLLE: Hyllen er fått, men fargen er det Hovsveen som står bak. I de dekorative boksene er det te og andre ting som man trenger på et kjøkken.   Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Rikt på mønster og farge

Hos Ingrid og familien ligger husets hjerte i første etasje. Her er det kjøkken, stue, leke- og hobbykrok – og mye å feste blikket på. Man finner planter, bilder, lamper og pynteting i stort antall og et vidt spekter av farger.

– Jeg er veldig glad i farger og får masse energi av det. Og jeg er glad i ting. Så lenge det er ting du liker, får du det til å funke. Men det gjelder å finne en balanse der det ikke blir så mye at det føles trangt eller rotete. Tingene skal helst ha en plass og en funksjon, sier hun, og peker bort på den rosa hyllen på kjøkkenet:

De fine boksene inneholder te og andre ting som er kjekt å ha på denne kanten av huset. En trappestol med prikkete setetrekk er praktisk for ungene Gard (7) og Idun (5) hvis de skal hente seg noe fra hyllen eller kjøkkenbenken.

Bortsett fra de mønstrete tapetene er de fleste veggene lyse og nøytrale.

ETTERLEVNING: Den gulbrune døren er ikke det Ingrid er mest fornøyd med. Den er en etterlevning fra tidligere tider og skal males. Kjøkkenet har de pusset opp selv.  Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

GJENBRUK: Familien er glad i gjenbruk, men kjører ingen streng stil. – Det skal ikke være som å gå inn på Maihaugen, flirer Hovsveen.  Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Et hederlig unntak markerer seg bak sofaen. Denne veggen er turkis, i likhet med en del andre ting i huset.

– Turkis tiltaler meg veldig, jeg får så fort lyst på det! Jeg er også glad i gul. Og litt rosa og grønn. Egentlig alle farger utenom beige, selv om det er fint hos andre, fortsetter hun.

Glad i gjenbruk

Huset er tydelig formet av dem som bor der. Musikkinteressen kommer til uttrykk i instrumenter så vel som plakater og andre gjenstander med referanser til rocken.

Barnetegninger og perlefigurer har fått plass på veggen, sammen med noen av Hovsveens egne kunstprosjekter. At noen liker Star Wars, er også tydelig. Darth Vader har en selvskreven hedersplass blant Pez-figurene i stuehyllen.

– Vi prøver bare å gjøre det hyggelig her. Det er ikke sånn at hvis det kommer en ny trend, så kaster vi oss på, sier Hovsveen.

TROMMEROM: Sønnen Gard har trommesett på rommet sitt. Også pappa Atle spiller trommer.   Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

TAPET: Hovsveen liker prikker, og innen kort tid vil denne veggen være dekket av prikkete tapet.   Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Stilen har slått godt an også hos venner, og hun ble oppmuntret til å legge ut noen bilder på Instagram. Det har hun gjort i et halvt års tid via kontoen @polkadotingrid. Men til daglig er hun lærer på Raufoss.

Ting og møbler har kommet på plass litt etter litt gjennom seks år. Mye er enten arvet, fått eller kjøpt på loppis. Eller laget. Familien prøver å styre unna det verste forbrukskjøret.

– Kan vi kjøpe noe brukt, så gjerne det. Og så prøver vi å finne nye måter å bruke det vi har på, heller enn å kjøpe mer, og å bytte ut ting først når de er utslitt og ødelagt, sier hun.

Startet planleggingen tidlig

Hovsveen ser flere fordeler ved å ha kjøpt barndomshjemmet. For eksempel kunne hun og mannen starte planleggingen lenge før de faktisk flyttet inn. Familien har stokket litt om på bruken av rommene. TV-en står i dag i en mer privat krok enn den gjorde i «gamle dager».

– Jeg husker hvordan det var å bo her, og hadde tanker om ting jeg kanskje ville gjøre annerledes, sier hun og forteller at det ikke kom noen føringer fra foreldrene.

Tips til deg som tar over barndomshjemmet
  • Frigjør deg fra forgjengerne, men tenk før du kvitter deg med ting.
  • Ta vare på gode materialer i boligen – som vegger, dører, gulv og kjøkken.
  • Husk at «nytt» ikke nødvendigvis betyr «bedre».
  • Bruk tid på å bo deg til, og ta valg basert på livet du lever.

Kilde: Interiørarkitekt Bente Opdal

TO FARGER: På soverommet er veggfargen todelt. Mørkt i hodeenden av sengen, lysere i resten av rommet.   Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Eneboligen på Raufoss hadde allerede en åpen kjøkken- og stueløsning da de tok over. Men i en del eldre boliger er det både små bad og små kjøkken, ifølge interiørarkitekt Bente Opdal.

– Og det passer ikke like godt med slik familier lever i dag. Kjøkkenet brukes på en annen måte enn før. Mange som tar over slike boliger, ønsker derfor å gjøre om til mer åpne løsninger. Og det må være greit, sier Opdal.

For Hovsveen kom innflyttingen også med et nytt ansvarsområde: hagen. Denne vinterdagen er et drivhustak som titter opp fra snøen, det eneste som vitner om hageliv. Men til sommeren blir det både frodig og lunt. Spesielt den første tiden i «nytt» hus var det godt å kjenne noen med kunnskap om akkurat denne grønne flekken, forteller Hovsveen.

– Vi hadde faktisk noen å spørre. «Hva er blomster, hva er ugress?», sier hun.

PERLER: – Hva skal man gjøre da, når ungene perler og perler? smiler Hovsveen. Resultatet ser du rundt vinduet over kjøkkenbenken.   Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Gikk du glipp av disse?