Tidligere ble drivhuset brukt til å dyrke tomater. I dag brukes det til fest: – Vi må bli bedre på å se muligheter i tomme bygg

I det 1000 kvadratmeter store drivhuset på Rennesøy er tomatene byttet ut med oljefat fulle av roser.

Elin Rydningen på Rennesøy leier et gammelt tomatdrivhus som hun har fylt med spiselige planter, busker, trær og blomster. Når du har 1000 kvadratmeter hage under glasstak, er ikke regn og kuling lenger en utfordring.   Foto: Irene Jacobsen

Saken oppdateres.

Elin Rydningen skyver opp den doble drivhusdøren. På kjølige sommerdager, når det blåser kaldt fra nord, bikker termometeret raskt 26 grader her inne.

Chilien gror frodig i drivhuset som er oppkalt etter alkymiens plante, Alchemilla.

– Fra gråstein til gull, sier gründeren og serverer isvann med ferske mynteblader.

I helgene danses det brudevals i drivhuset på Rennesøy. Partyhuset på ett mål er innredet med bar og sandstrand, urtehage og piano, dype lenestoler og stubbestoler. Det gamle verktøyskapet fra båtverkstedet huser festserviser fra Fretex, og over sandstranden som er laget av volleyballsand, dingler fargerike hengekøyer.

– Gjenbruk er jo en viktig del av permakulturfilosofien, sier hun.

Før var det tomatplantene som strakte seg mot lyset her inne. Nå er det møbler fra brukthandler og loppemarkeder som blir pyntet til fest.   Foto: Irene Jacobsen

Det blir plass til mange sittegrupper når arealet er ett mål stort.   Foto: Irene Jacobsen

Hva er permakultur?

Ordet er en forkortelse for permanent agriculture, permanent landbruk. Det handler også om utnyttelse av ressurser og design – og å leve slik at en skaper stabile økosystemer. Veksten og jordbruket skal i teorien gå rundt av seg selv. Permakulturen deler mange av prinsippene fra biodynamisk og økologisk jordbruk.

Norsk Permakulturforening er en del av et internasjonalt nettverk som jobber med bærekraftig utvikling i praksis. De arrangerer jevnlig kurs.

Vil du vite mer? Sjekk permakultur.no

– Drømmen min er at dette drivhuset skal være mer enn et kult lokale for fest og basar. Planen er at det skal bli et sentrum for permakultur på Vestlandet, vår egen økohub. Vi må bli bedre på å se muligheter i tomme bygg og skape arbeidsplasser her vi bor. Slutter vi å bry oss om janteloven og heller jobber med hjertet, kan det vi gjør, skape fin synergi.

Sommeren 2018 ble det feiret 20 brylluper i drivhuset. Behovet for overnattingsplasser til gjestene førte til enda en nyetablering, og Rennesøy Glamping (glamorøs camping) så dagens lys.

– Samarbeidet vårt viser at et nedlagt landbruksbygg kan inspirerte til noe innovativt, sier Rydningen.

Da Rydningen manglet overnattingsplasser, dukket ideen om en glampingplass opp. Det er høyt under teltduken, madrassene og dynene er tjukke og møblene i rotting.   Foto: Irene Jacobsen

Alchemilla

Går det an å bruke nedlagte tomatdrivhus til noe annet enn lagerrom for småbåter og campingvogner? Kan tomme landbrukslokaler bli til nye arbeidsplasser? Dette var spørsmål Elin Rydningen på Rennesøy i Ryfylke stilte seg.

Resultatet ble Alchemilla-drivhuset, et nytt tilskudd i økomiljøet, fest- og selskapsbransjen – og to nye arbeidsplasser. I kjølvannet kom etablering av Ryfylke glamping.

Les mer her:

alchemilla.no

ryfylkeglamping.no

Nydelig, men helt ubrukelig, forklarer Elin Rydningen. Pianoet har fått sitt siste hvilested her inne i drivhuset. Ungene liker det, og folk spiller for gøy.   Foto: Irene Jacobsen

Liv i flere fjøs

De har gårdsbutikk, steinovnsbakeri, mikrobryggeri, gastropub, restaurant, minihotell i fjøset og kapell for alle som vil gifte seg. Siden åpningen i 2013 har Dorotheas Fryd ved Tranøy i Nordland hatt fullt hus hele sommersesongen.

– Vi er en av de få som har gjort om på driften for å få færre gjester, innrømmer gründer Vibeke Stavøy.

I fjor hadde de 20.000 besøkende i løpet av ti sommeruker. I år har de lagt ned kafeen for å kunne fokusere på alt det andre de driver med – og rett og slett redusere antallet besøkende.

– Se på oss som et minihotell. Du leier rom og bad og deler fellesarealene med de andre gjestene. Noen har til og med funnet tonen så godt at de er kommet tilbake i samlet flokk et par år etter.

Dorotheas på Tranøy var ett av ti fjøs som var med i prosjektet «Liv i fjøsan», som Fylkesmannen og Nordland fylkeskommune hadde i 2013. Boken Liv i fjøsan, av Dag Jørund Lønning, handler om prosjektet.

Fordommer

1000 kvadratmeter drivhus er ingenting når du driver i tomatbransjen i Ryfylke. Derfor står det mange avdankede produksjonsdrivhus til overs.

Noen brukes til vinterlagring av båter, campingvogner og bobiler, mange blir stående tomme.

Da hun studerte samfunnsentreprenørskap på Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling på Jæren, kastet Rydningen blikket på nettopp disse drivhusene.

«Tomme drivhus som innovasjonsallmenning» var tittelen på eksamensoppgaven.

I møte med bøndene som hadde lagt ned, landet hennes egen bedriftsidé. Parallelt ble fordommene mot tomatdyrkerne gjort til skamme.

– Jeg trodde jeg skulle møte en gjeng introverte, tilbakeholdne, litt kjipe bønder. Men de var slettes ikke skeptiske og kritiske, de syntes det var gøy at jeg tenkte noe helt hinsides det de hadde drevet med. Det var faktisk i møte med bøndene jeg forsto at jeg kunne få dette til.

Til venstre: Eks-oljearbeideren bruker nå rustne oljefat som en del av inventaret. Til høyre: Urtehagen tilhører en lokal produsent, Målfrids urter. To ganger i løpet av sesongen kommer hun her og høster. I mellomtiden er avtalen at Rydningen får plukke litt i de spiselige vekstene og bruke til pynt på tallerkener og i glasset.   Foto: Irene Jacobsen

Til årets sesong dukket garnkulegardinene opp i drivhuset. Interiøret er i stadig endring, huset er ikke «satt» ennå. Alle møblene har hatt et liv før.   Foto: Irene Jacobsen

Elin Rydningen på Rennesøy leier et gammelt tomatdrivhus som hun har fylt med spiselige planter, busker, trær og blomster. Når du har 1000 kvadratmeter hage under glasstak, er ikke regn og kuling lenger en utfordring.   Foto: Irene Jacobsen

Eksoljearbeider

Det er over 20 år siden Rydningen forlot oljebransjen. Da hadde hun fått nok og omskolerte seg til anleggsgartner.

For ti år siden startet hun for seg selv som hagedesigner. Siden har hun tegnet hager for siddisene og klarer som regel å få dem frelst på hagearbeid i samme slengen.

Drivhuset startet som et overskuddsprosjekt, et rotskudd, kaller hun det. Nå er det i ferd med å vokse seg så stort at hun ønsker seg flere timer i døgnet. To nye arbeidsplasser er det allerede blitt i alkymiens drivhus, i tillegg flytter Rydningen hagedesignfirmaet inn i løpet av høsten.

– Huset lever, ingen ting har satt seg fast ennå. Vi bruker det til mye forskjellig. Bryllupene gjør at vi får det til å gå rundt og kan satse enda mer på det jeg brenner mest for: kloden vår.

Den største utfordringen i drivhuset er de store temperatursvingningene. Det kan bli 45 grader her på en soldag, men dupper ned til utendørstemperaturen i løpet av kvelden og natten. Å finne en måte å lagre solvarmen på er neste prosjekt for den grønne gründeren.   Foto: Irene Jacobsen

Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling på Jæren har egne modulkurs som nettopp tar for seg å se på hva en kan bruke tomme landbruksbygninger til. Alchemilla drivhuset ble til i kjølvannet av dette studiet.   Foto: Irene Jacobsen

På forsiden nå