Tord og Guro Steine Letting ønsket å utnytte tomtens potensial fremfor å flytte. I dag har de tre ekstra stuer.

Med tilbygget har de fått et hus de trives så godt i at selv sommerferien skal tilbringes her.

TOMT MED KVALITETER: For arkitekten var det viktig å finne en løsning som tilpasset seg eksisterende bolig på en god måte og samtidig utnyttet tomtens kvaliteter.   Foto: Tom-Egil Jensen

Saken oppdateres.

Ekteparet Tord Stener Letting (40) og Guro Steine Letting (39) har andre behov i dag enn da de som nyutdannende leger kjøpte sitt 50-tallshus i Fredrikstad. Den gangen var beliggenheten det viktigste: Kort vei til jobb og sentrum, samt et hyggelig nabolag.

Underveis er de blitt en familie på fire med barna Sigrun (5) og Stener (8).

– I stedet for å bygge flere eller bedre soverom ønsket vi flere soner i stuen, der vi kunne være sammen eller hver for oss. Ha et fellesskap uten å være så tett på, sier Tord.

Han nyter ettermiddagskaffen i den delen av stuen som også er en forlenget del av kjøkkenet.

– Vi ønsket at kjøkkenet skulle være hjertet i stuen, sier han.

Barna leker i den ene av de tre stuesonene. Sigrun holder på med et dukkehus, mens Stener spiller spill på Ipaden. Bengalkatten Leon beveger seg høyt og lavt og er innom en gyngestol her og en sofa der.

Alle møblene er kjøpt i bruktbutikker eller på Finn. Og katten har full tilgang til inventaret, som tåler å bli brukt av både dyr og mennesker.

Ved spisebordet i «kjøkkenstua» har ekteparet utsikt til solnedgangen i blåtimen. Til åskammer på halvøya Kråkerøy, men også til et av Fredrikstads landemerker, de gamle kranene på Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) der det var skipsbygging i gamle dager. I dag er kranene selve symbolet på byens industrihistorie.

– Huset vårt er delvis bygget med restmaterialer fra industrien her ute. Rett etter krigen var det vanlig praksis. Mye av røropplegget i huset kom trolig fra båter som ble bygget på FMV, forteller ekteparet.

OPPGANG MED SJEL: Den opprinnelige oppgangen i huset fra 1953 har teakfinér på veggene. Stener (8) finner lekeplasser overalt.   Foto: Tom-Egil Jensen

OVERGANG: Den gamle oppgangen i møte med den nye som var det første trinnet i tilbygget. Barnevognene fikk plass her. Det gamle toalettet er blitt fredet under fornyelsen.   Foto: Tom-Egil Jensen

Nabolag med sjel

Og nettopp beliggenheten, tomten med opparbeidet hage og et nabolag med et spennende persongalleri, som inkluderte mennesker som hadde bodd akkurat her i generasjoner, var avgjørende for at ekteparet Letting ønsket å gå løs på et krevende tilbyggsprosjekt.

– Vi var veldig trygge på stedet. Mennesker med lokal forankring, i kombinasjon med nyinnflyttere som oss, utgjør et nabolag vi ville bli værende i, sier de to.

MYE ROM, LITE MØBLER: – Vi ville ha større plass uten flere ting, sier Guro. Her sitter ekteparet med ettermiddagskaffen mens femåringen Sigrun leker med katten Leon.   Foto: Tom-Egil Jensen

BRUKTIKONER: Familien har en blanding av retromøbler og nye og eldre designikoner. Gyngestolen er Charles Eames «Baby Rocker», som far i huset kjøpte på auksjonsnettstedet eBay til kona for at hun skulle ha et godt sted å amme barna. Her ser vi også den norske designergruppen Norway Says' sofasuksess «Hugo», kjøpt på Finn.  Foto: Tom-Egil Jensen

JAKTTROFÉ: Tord er jeger, og på veggen har et jakttrofé fra hjembyen Halden fått plass. Kommoden er svensk, og stolen Baby Rocker er designet av den amerikanske designerlegenden Charles Eames.   Foto: Tom-Egil Jensen

Men det skulle gå syv år før de ble ferdige. Underveis rev de en vinterhage med påbygd veranda som ikke var isolert. Ekteparet kjøpte også en tilleggstomt på cirka 250 kvadratmeter for å få bedre plass til parkering og til tilbygget.

Totalt har tilbygget kostet rundt 1,4 millioner kroner.

Imens pågikk livet. Familien ble til fire, og ekteparet jobbet nattevakter – kombinert med pendling til Oslo og spesialisering ved Rikshospitalet for far i huset.

VED HJØRNEVINDUENE: Katten Leon har sittet i blomsterpotten og kikket på utsikten. Nå skal han videre i huset der han får boltre seg fritt.   Foto: Tom-Egil Jensen

Mot den gamle delen hang en gardin foran et stort sår i veggen, som en påminnelse om de påbegynte ombyggingsarbeidene.

– Vi var gode til å leve underveis, men det var litt kaldt og stusslig akkurat den høsten og vinteren det var sånn her, sier Tord tørt.

– Da vi startet i 2011, var det viktigst å få et større inngangsparti med plass for barnevognene. Behovene endret seg hele tiden underveis, så tilbygget ble tegnet om to ganger, forteller Guro.

– Vi tenkte det var lurt å få en arkitekt til å tegne dette for oss så vi ikke bygde oss fast eller gjorde noe vi ville angre på, forteller ektemannen. Han landet på å hyre arkitekt, «selv om han alltid har tegna og surra litt sjøl».

Solstudier

– Da arkitekten begynte med solstudier på tomten, innså vi at dette med lyset var noe vi ikke hadde tenkt på, men som var viktig for oss.

Arkitektens tilnærming utgjorde en nivåforskjell som har vært av stor betydning for prosessen med huset, sier Tord og oppsummerer det slik:

– Det er jo lyset det handler om! Ved å utnytte lyset får man en stor effekt på alle rommene, samt en følelse av mye mer plass. Vi opplever at vi har mer kontakt med verden utenfor. Og når vi er inne, oppleves det nesten som å være ute.

IKKE OVERMØBLERT: Selv om familien har fått utvidet boligen med nye 40 kvadratmeter, har de vært bevisst på ikke å overmøblere. Den grønne sofaen og andre møbler er kjøpt brukt. Bengalkatten Leon har tilgang til alt inventaret og spretter gjerne fra rom til rom.   Foto: Tom-Egil Jensen

STILLE SONE: I denne delen av de nye allrommene er det en stille sone der man kan lese eller jobbe i fred.   Foto: Tom-Egil Jensen

  Foto: Tom-Egil Jensen

For arkitekt Espen Handegård var solen og utsikten svært avgjørende i arbeidet:

– Stedet har meget gode utsikts- og solforhold. Vi ønsket å fokusere på dette i tilbygget ved å rette tilbygget som et øye mot utsikten og tilgjengeliggjøre taket. Fra taket er det en helt fantastisk utsikt og meget gode solforhold. Terrassen på taket et trukket inn fra gesimsen slik at man ikke sitter på utstilling.

Bokstavelig talt på toppen av det hele har familien altså fått en skjermet takterrasse som skal innvies til sommeren.

– Vi syntes det var fint der oppe den gangen vi krøp opp på det gamle «tilbygget» for å rive det. Dessuten tror jeg det er fryktelig irriterende å ha flatt tak med utsikt uten å kunne gå på det. Flatt tak er dessuten risikabelt med tanke på lekkasje, så vi tenkte at det var om å gjøre å få mest mulig ut av det. Arkitekten hadde allerede landet på flatt tak for å bryte med det gamle huset, forteller Tord.

Den første sommeren med takterrasse er noe familien ser veldig frem til.

– Vi drømmer om vindstille kvelder der vi kan trekke oss tilbake og nyte utsikten til både byen og naturen. Med tilbygget opplever vi at vi har beholdt sjelen i det gamle huset og samtidig fått et nytt hus, konstaterer ekteparet.

KJØKKENSKRIVER: Kjøkkenet har innredning fra svenske Ballingslöv. Ved kjøkkenbordet får femåringen Sigrun utfolde seg med tegnesaker.   Foto: Tom-Egil Jensen

Verdensmestere i oppussing

Nordmenn bruker 80 milliarder i året på oppussing. Det opplyser Bjørn Erik Øye, partner i Prognosesenteret. Han viser til siste rapport fra Byggmonitor, som har kvartalsvise husholdningsintervjuer.

– Dette er tall som vokser sakte, omtrent i takt med inflasjon, altså med én til tre prosent pr. år, fra et allerede rekordhøyt nivå, opplyser Øye.

I dette beløpet inngår alt fra tilbygg til tapetsering, oppussing av kjøkken og bad, utvidelse av loft og kjeller.

– Vi er ikke bare verdensmestere på ski, vi er også verdensmestere på oppussing. Vi gyver løs med stor energi på store prosjekter. Ofte tar arbeidene mye lengre tid enn vi tror, og ofte viser de seg å være mye mer komplekse.

– Men hva lønner seg? Bygge på eller flytte?

– I teorien er det rimeligere å bygge på. Da unngår man å kjøpe nytt, samt transaksjonskostnader. Men det er der det ofte likevel kan ryke, fordi man ikke involverer profesjonell hjelp. Når man skal gjøre en større inngripen i byggets tilstand, som å flytte vegger eller åpne yttervegger mot en ny del av huset, bør man hyre inn profesjonelle. Hvis ikke kan det fort bli dyrt, påpeker Øye.

ROM FOR LEK: Sigrun (5) leker med dukkehuset i en romslig del av stuene, der barna kan utfolde seg fritt. Katten Leon blir ofte med.   Foto: Tom-Egil Jensen

Arkitekt Espen Handegård hos Handegård Arkitektur i Fredrikstad mener imidlertid det ikke er noen fasit på spørsmålet om det er dyrere å bygge på enn å bygge nytt:

– Alle prosjekter er unike og har mange løsninger. Generelt er det nok likevel dyrere pr. kvadratmeter å bygge ut eksisterende bolig om den skal imøtekomme nye bygningstekniske standarder, enn å starte helt på nytt med en enebolig, sier han, men understreker:

– Utfordringen er at det er vanskelig å få tak i fine tomter med god beliggenhet. Nyetablerte boligfelt er utviklet for at noen skal tjene mest mulig penger, og kvaliteten blir dermed svært dårlig. Før tilpasset man boligfelt etter terrenget, la veier mellom steinskråninger, knauser og så videre.

Handegård konstaterer at henvendelsene innenfor oppdrag som eksempelvis tilbygg bare øker:

– Dette er blitt svært vanlig. Folks behov har endret seg med årene, og det å tilpasse og endre bygg til nye krav er det mange som ønsker.

BLÅTIMEN: Tilbygget er vendt mot utsikten, som er like fin i blåtimen som i fullt dagslys.   Foto: Tom-Egil Jensen

Bor større og større

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at vi synes vi trenger mer og mer plass.

Bare i løpet av de siste ti årene har gjennomsnittlig bruksareal pr. nybygd enebolig steget fra 198,7 kvadratmeter til 207,9 kvadratmeter. Det utgjør en vekst på rundt fem prosent, opplyser Bjørn-Erik Øye, partner ved Prognosesenteret.

– Tilsvarende tall for leiligheter viser en vekst fra 90 kvadratmeter til 102,9 kvadratmeter, opp hele 14 prosent. Vi får med andre ord større plass i boligene våre. Paradoksalt nok bor vi likevel trangere enn tidligere, fordi stadig flere av oss nå bor i leiligheter, og denne andelen øker år for år i takt med sentraliseringen, påpeker Øye.

PASSASJE: Til tilbygget og en av de tre nye stuesonene er det laget en passasje.  
        
            (Foto: Tom-Egil Jensen)

PASSASJE: Til tilbygget og en av de tre nye stuesonene er det laget en passasje.   Foto: Tom-Egil Jensen

SOL INNE: Når det er kaldt ute, er det godt å nyte vårsolen i stuen inne. Men det vil bli mye trafikk i trappen opp til takterrassen fra balkongen til sommeren.  
        
            (Foto: Tom-Egil Jensen)

SOL INNE: Når det er kaldt ute, er det godt å nyte vårsolen i stuen inne. Men det vil bli mye trafikk i trappen opp til takterrassen fra balkongen til sommeren.   Foto: Tom-Egil Jensen

På forsiden nå