Trine Vabø og Arthur Kristiansen mistet noen kvadratmeter i renoveringen, men føler likevel at leiligheten er større nå: – Trivselen er tidoblet

Paret pusset opp leilighet i hus fra 1897.

FORNØYDE: Arthur Kristiansen og Trine Vabø valgte å renovere store deler av leiligheten etter å ha bodd der i to år.   Foto: Jan Inge Haga

Saken oppdateres.

– Det var fem dører på omtrent ti kvadratmeter i første etasje. Det var helt vanvittig, sier Arthur Kristiansen.

Han bor på Vestre Platå i Stavanger sammen med forloveden Trine Vabø. Da de kjøpte leiligheten i 2015, så hjemmet ganske annerledes ut. Gangen var mørk og veldig liten. Derfra og opp til loftsetasjen var det en såkalt sambatrapp, også den skjult bak en dør.

– Egentlig var vi ganske fornøyde med leiligheten, bortsett fra gangen og den smale trappen. Det var vegger «overalt», og føltes litt klaustrofobisk, sier hun.

TRANGT: Til venstre: Sambatrappen som før gikk til andre etasje. Til høyre: Slik var gangen før; masse dører på lite areal.   Foto: Studio Vabø

SKRÅVINDU: Inngangspartiet var før mørkt og lite. Nå sørger et langt skråvindu for mye lys.   Foto: Jan Inge Haga

Vil oppussing gi større verdi på boligen, selv om det går på bekostning av antall kvadratmeter?

Vi spurte Carsten Pihl, forbrukerrådgiver for bolighandelen hos Norges Eiendomsmeglerforbund.

– Det kommer an på hvilken type bolig det er. Er den større enn hundre kvadratmeter, spiller antall kvadratmeter mindre rolle. Da vil folk ofte se mer på funksjon enn ren størrelse.

Nylig snakket han med en utbygger, som sa at boliger på rundt åtti kvadratmeter i dag, kan være like funksjonelle som eldre boliger som er hundre kvadratmeter store.

– I mindre leiligheter, under femti kvadrat, vil man fortere merke effekten hvis det blir færre kvadratmeter, sier Pihl.

Han ser sjelden at man får igjen krone for krone når man skal selge en bolig man har pusset opp. Oppussing kan tilføre verdi, men hvor mye, er veldig vanskelig å si.

– Det klassiske eksempelet er at prisen på boligen ikke blir høyere om man har kjøkkeninnredning til 250.000 enn om den koster 60.000. Et råd er å legge så mye i oppussingen at man får det slik man vil ha det. Man skal først og fremst pusse opp for å bo der selv.

Dør var gipset inn i veggen

To år etter innflytning bestemte paret seg for å ta grep. I et halvt år bodde de hos Vabøs mor, mens fagfolk jobbet i leiligheten.

– Det var ikke kjekt å være her når alt var revet. Det var en byggeplass, og vi lurte litt på hva vi hadde gjort. Det var ingen vei tilbake, sier Vabø.

FØR: Slik så kjøkkenet ut før.  Foto: Studio Vabø

NÅ: Også kjøkkenet fikk en overhaling mens paret likevel skulle renovere andre deler av leiligheten. Skapdørene og knottene er i tråd med den gammeldagse stilen de liker.   Foto: Jan Inge Haga

I utgangspunktet ville de bare åpne opp til loftsetasjen, og få en frittstående trapp. Når de først var i gang, fikk også kjøkkenet seg en overhaling, og en av kjøkkenveggene ble fjernet.

NÅ: Nå er det åpent opp til andre etasje, der det før var lukket. Gipsplatene i loftstaket er fjernet, så det originale taket kommer frem. Studio Vabø har hatt ansvar for prosjektet.   Foto: Jan Inge Haga

BJELKE: Legg merke til at den gamle bjelken ikke er tatt bort, men går gjennom det nye vinduet i gangen.  Foto: Jan Inge Haga

Et nytt, langt skråvindu slipper nå inn masse lys i gangen, og en spesiallaget trapp i eik gjør det enklere å bruke loftsetasjen. I tillegg er inngangspartiet åpnet mer opp, ved at de fleste dørene er borte.

– Det morsomme var at det ble funnet en gammel dør inni den ene kjøkkenveggen under renoveringen. Den var knallgrønn, men fin og gammeldags i stilen, slik vi liker det. Vi ville gjerne restaurere og bruke den, sier Vabø.

Arkitektsøster fikk jobben

Fra starten var paret klare på at de ville bruke arkitekt for å få det slik de ønsket. Vabøs arkitektsøster Lise fikk jobben, men det var ingen selvfølge. Alt har gått veldig profesjonelt for seg.

– Vi var ganske beinharde, ler hun og legger til:

– Oppdraget ble lagt ut på anbud, for å få konkurransedyktige priser. Vi skulle ikke velge henne bare fordi vi var i slekt.

MINDRE: Soverommet ble mindre i areal etter renoveringen, men har fortsatt plass til det som trengs.   Foto: Jan Inge Haga

Egentlig var det ikke plass til en vanlig trapp i gangen.

– Dilemmaet var at hvis vi skulle få det til, ville alt av skapplass i gangen forsvinne, og det ville vi jo ikke, sier Vabø.

Heldigvis kom søsteren opp med løsninger. Hun tegnet, og håndverkerne gikk med på planene. De har blant annet laget et stedsbygget skap i gangen. Det måtte spesialtilpasses på grunn av skjevheter i huset, som er fra 1897. Bare på området skapet står, er det seks centimeter i høydeforskjell fra den ene enden til den andre.

– Slipper du en klinkekule over gulvet her, renner den nedover. Men det er jo sjarm, sier Vabø.

SLIPT: Det er originalt gulv i hele leiligheten. Her fra den nederste etasjen.   Foto: Jan Inge Haga

KREATIV LØSNING: Hyller i trappen gir mer oppbevaringsplas i leiligheten.   Foto: Jan Inge Haga

Hyller i trappen

For å løse utfordringen med skapplass, tegnet arkitekten inn oppbevaringsplass og hyller i trappen.

I tillegg til at den da ble et skulpturelt element i rommet, har trappen også fått en bærende funksjon i huset. For at den ikke skulle bli for smal, måtte den nemlig fortsette inn i veggen. Det gikk på bekostning av litt areal på parets soverom, hvor det før sto et skap. I stedet er det nå blitt innebygde klesskap i soveromsveggen, i hulrommet i trappen.

– Heller koselig enn trendy

For å komme inn til soverommet, må man nå gå gjennom den gamle døren som dukket opp under renoveringen. En lokal dørprodusent brukte mye tid på å slipe den ned, restaurere speilene, male og sette på nye dørvridere som paret valgte ut i samråd med arkitekten.

Det har hele tiden vært viktig for både paret og arkitekten å ta vare på det gamle, og at de nye grepene ikke skulle være til sjenanse for de originale detaljene. Derfor har de også tatt av gipsplatene i taket, slik at det originale gulvet kommer frem. I tillegg fjernet de parketten, og slipte det originale tregulvet.

– Det er et gammelt sveitserhus, så vi var opptatt av at det skulle være koselig, heller enn trendy. Vi har hele tiden fått kommet med våre ønsker, men vært åpne for innspill. Det er jo ikke vi som kan dette best, sier Vabø.

SKAPPLASS: På soverommet er det ikke lenger frittstående skap, men hyller som går inn i veggen og inn i hulrommet under trappen.   Foto: Jan Inge Haga

OPPBEVARING: I den nye trappen er det hyller og lagringsplass. Lokale håndverkere har laget løsningen på oppdrag fra arkitektfirmaet.   Foto: Jan Inge Haga

Bruker leiligheten annerledes

Renoveringen viste seg også å få stor betydning for hvordan de opplever og bruker leiligheten.

FORANDRINGER: Til venstre: Loftsrommet brukes mer etter renoveringen. Til høyre: Døren til høyre ble funnet inne i en av kjøkkenveggene, og er restaurert av en lokal dørprodusent som spesialiserer seg på gamle dører.   Foto: Jan Inge Haga

– Vi bruker loftet mye mer. Før funket det egentlig ikke, det gikk jo ikke an å ta med ting opp den smale trappen. Særlig når vi er to, er det greit å kunne trekke seg vekk hvis den andre har besøk, sier Vabø.

– Minuset er at gjesterommet ikke lenger har dør, men vi har ikke så ofte gjester, sier Kristiansen.

Forandringene gikk også på bekostning av boarealet, som gikk fra 109 til 100 kvadratmeter.

– Men nå kan vi bo her uten å gå oppi hverandre. Nå føles det som leiligheten er laget for flere enn bare én, sier Vabø.

Samboeren er enig:

– Trivselen er tidoblet. Selv om en eiendomsmegler kanskje ville sagt at det var dyrebare kvadratmeter, er leiligheten nå mer verdt for oss.

TREHUS: Leiligheten ligger i de to øverste etasjene i dette huset, som er fra 1897.   Foto: Jan Inge Haga

FORNØYDE: Arthur Kristiansen og Trine Vabø valgte å renovere store deler av leiligheten etter å ha bodd der i to år.  
        
            (Foto: Jan Inge Haga)

FORNØYDE: Arthur Kristiansen og Trine Vabø valgte å renovere store deler av leiligheten etter å ha bodd der i to år.   Foto: Jan Inge Haga

På forsiden nå