Ukens grønne tips: Det er særlig to grunner til å tørke klærne ute

Har du syntetiske klær? Da bør du unngå å fylle opp vaskemaskinen. Her er ekspertenes vasketips.

Klærne bør tørkes ute, anbefaler eksperten. Det er det beste for miljøet.   Foto: Olav Olsen

Saken oppdateres.

Bakgrunn: Gjennom en serie artikler gir vi forbrukere tips og triks for å kunne leve grønnere liv. Ingen pekefingre, kun opplysning.

Eksperten: Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet

Det skal lite til for å gjøre klesvasken mer miljøvennlig. For eksempel kan du kanskje endre tørkerutinene.

1. Utetørking er best

Sommer, vår og høst kan du gjerne vaske klær når det er bra tørkevær, mener Esmark. Har du mulighet til å tørke ute, er det best for miljøet.

Spesielt om du pleier å skru opp varmekabler eller panelovner for å tørke klærne inne. Eller hvis du tyr til tørketrommelen hver gang. Tørketrommelen sliter veldig på klærne, forklarer hun. I tillegg bruker jo maskinen strøm.

– Innetørking gir mye fukt, så du bør sørge for god utlufting. Det gir også mye støv. En del av det støvet er mikroplast, sier Esmark.

Derfor bør man også støvsuge før man vasker gulvene, ifølge eksperten. Da går mer mikroplast i støvsugeren og deretter i søppelet. Når du vasker gulvet, bør støvet tørkes opp med papir. Ikke kast støv i do, og unngå av samme grunn å skylle moppen i vasken, anbefaler Esmark.

Fordelen med utetørking er altså hovedsakelig energibruk og inneklima. Hvis du må tørke inne, bør du unngå å bruke strøm til oppvarming. Så lenge du ikke setter på varme, går det helt fint å tørke inne, påpeker Esmark.

Innemiljøet har godt av utetørking. Gjør det om du har mulighet.   Foto: Dan Petter Neegaard

Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet.  Foto: Naturvernforbundet

2. Syntetisk tøy? Unngå å fylle opp maskinen

– Prøv gjerne å ha klær i andre materialer enn plast. Via klærne lekker det ut millioner av plastpartikler som går rett ut i havet og i naturen. Vi mener det burde vært forbud mot plagg som lekker mye plastpartikler, sier Esmark.

For eksempel fleeceplagg og polyester. Når disse vaskes, bør man ikke fylle maskinen til randen, anbefaler Esmark. Og de bør kjøres på finvask-program. Da behandles tøyet mer varsomt, og det frigjøres mindre mikroplast.

– Kjøp brukte klær av god kvalitet. Velg bomull og naturtekstiler i stedet for syntetiske, sier Esmark.

3. Hovedproblemet? Vi vasker for ofte

Vi bruker både kjemikalier, vann og strøm, når klærne vaskes. Det beste er å vaske klærne sjeldnere, mener Esmark. Tørk heller av flekker, anbefaler hun.

– Det hjelper å følge vaskeanvisningene. Da varer klærne lenger, sier Esmark.

4. Mer miljøvennlig vaskemiddel

Man bør holde seg til vaskemiddel med Svanemerke, anbefaler eksperten. Da unngår man de verste kjemikaliene.

– Mange bruker også for mye såpe, fordi de tror det gjør klærne renere. Hvis du bruker for mye såpe, kan den slite på klærne og ta fargene. Og såpen kommer ut i naturen, legger hun til.

Esmark anbefaler også å unngå tøymykner og kaller det en miljøversting på grunn av kjemikaliene.

Eddik kan være en slags erstatning, påpeker Esmark. Hun erfarer at eddiken fjerner vond lukt og at den visstnok hjelper med å bevare farger. Ifølge Esmark finnes det kun én miljømerket tøymykner.

Er vaskenøtter et alternativ til vaskemiddel?   Foto: Shutterstock / NTB scanpix

5. Alternativer til vaskemidler

Det finnes alternativer til vaskemidler, for eksempel magneter, økoballer og vaskenøtter. Esmark har ikke erfaring med produktene. Vi har også spurt Ingun Grimstad Klepp, seniorforsker ved Sifo og Oslo Met og forfatter av boken Lettstelt, som handler om blant annet klesvask.

Klepp og kollegene testet vaskenøtter for mange år siden. Da var de like gode som vann.

– Når det er resultatet, kan man lure på hvorfor folk bruker det. Hvis man kun bruker vaskenøtter iblant, vaskes ofte tøyet med vaskemiddelrester fra maskinen. En del vask er ikke særlig skitten, så det spiller liten rolle, sier hun.

De testet vaskenøttene på spesielt flekkfjerning og fjerning av smuss.

– Resultatet var dårlig, men det kan jo være de fungerer på duft eller noe annet, sier Klepp.

I dag finnes det flere alternativer på markedet. Klepp utelukker ikke at de virker.


I en tidligere versjon av denne saken, siterte vi Esmark på følgende: «Bambus er også en type plast, for når den blir tekstil, får den en kjemisk sammensetning som gir noen av de samme egenskapene som plast.»

Det stemmer ikke helt, presiserer Naturvernforbundet, og utdyper: Bambus er bedre enn syntetiske tekstiler, fordi det ikke avgir mikroplast. Men hvorvidt det kan kalles et naturmateriale, er omdiskutert. Bambus-tekstiler er hardt kjemisk bearbeidet, ifølge Naturvernforbundet.

På forsiden nå