Ukens grønne tips: Er dyre klær bedre klær? Ofte, mener eksperten

Må du kjøpe nye klær? Slik vurderer du et nytt plagg.

– Går du opp i pris, får du ofte et bedre produkt med bedre tekstiler, sier eksperten.   Foto: John Sibley / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Bakgrunn: Gjennom en serie artikler gir vi forbrukere tips og triks for å kunne leve grønnere liv. Ingen pekefingre, kun opplysning.

Eksperten: Janne Melbye Gillgren, rådgiver i Naturvernforbundet

Forrige uke oppfordret Gillgren til å tenke funksjon når man skaffer seg plagg og klær. Trenger du både løpejakke, skijakke, regnjakke og vindjakke? Eller kan du skaffe en jakke som funker til alt? Hun pekte også på alternativene til å kjøpe nytt: låne, leie, bytte, arve eller kjøpe brukt.

Men hva om du må kjøpe et nytt plagg? Hva skal du tenke på?

Janne Gillgren i Naturvernforbundet.  Foto: Fartein Rudjord

Se etter disse materialene, og se opp for andre

Lær deg å sjekke lappene inne i klærne og hvilke tekstiler som er bra til ulike typer klær. Skal genseren være varm, bør du kjøpe ullgenser, mener Gillgren. En genser i akryl er både laget av syntetisk (og fossilt) materiale og er blant dem som drysser mest mikroplast.

I tillegg kan det oppleves som man er kald samtidig som man er varm, mener hun. Og man får fortere svettelukt i genseren.

Syntetisk materiale kommer fra fossilt materiale og avgir mikroplast i bruk, ifølge Gillgren. Et syntetisk plagg avgir mest mikroplast når det er helt nytt og når det holder på «å gi seg», forklarer hun.

– Men det vil avgi mikroplast hele veien, både under bruk og i vask. Og lodotter, særlig dem fra mikroplast, binder miljøgifter. I tillegg mener enkelte forskere at mikroplast fra tekstil er ekstra skadelig for liv i havet, sier Gillgren.

– Se etter bomull, ull, silke, lin og hamp. Men sistnevnte er ikke så vanlig.

Også regenerert cellulose, kunstige fiber av naturlig råstoff, er et alternativ. Viskose er kanskje den viktigste. I tillegg har man ulike merkenavn som Tencel og Modal. Det er hardt kjemisk behandlet, men uansett mer miljøvennlig enn syntetisk materiale, ifølge Gillgren.

Lær deg hvilke tekstiler som er bra til ulike typer klær, anbefaler eksperten.   Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

Syntetiske tekstiler: Trengs i badetøy og regntøy

– Syntetiske tekstiler fungerer bra til veldig mye, som badetøy. Ingen vil vel gå tilbake til ullbadedrakter? Det samme med en del yttertøy, gummistøvler, allværsjakker og vannavstøtende sko. Dette er dessuten plagg og sko vi sjelden vasker. Men kanskje vi ikke trenger syntetiske tekstiler i alt?

Opptil 70 prosent av tøyet vårt er syntetisk, ifølge Gillgren. For eksempel de fleste bukser.

– Problemet er at vi ikke har lært oss hvordan vi vasker eller tar vare på syntetiske plagg. Hverdagsklærne får kort levetid. I tillegg avgir de mikroplast.

  • Vasker man syntetisk tøy på høy temperatur, smelter det. Tørketromling er heller ikke heldig, ifølge Gillgren. Syntetiske klær bør altså begrenses til dem man ikke trenger å vaske så ofte, mener hun.
  • Akryl bør lukes ut, for det avgir mer mikroplast, ifølge Gillgren. Plaggene flasser veldig. Klær av akryl er typisk myke, fluffy og billige strikkegensere og cardigans.
  • Også polyester drysser ofte og mye, forteller hun. Man finner polyester i alt mulig. Blant annet tepper, bukser og gensere – en del barneklær. Rimelige kjoler og bluser som ser silkete ut, men som ikke er silke. Stretch-varianten av polyester avgir enda mer mikroplast.
  • Penkjolen i polyester er ikke det verste, for den brukes ikke så mye, men den blir statisk med strømpebukser.

Erfaringsmessig tar man bedre vare på dyre plagg, tror Gillgren.  Foto: Gonzalo Fuentez / NTB scanpix

Er dyrere klær bedre klær?

Prislappen er ikke synonymt med bra eller dårlig, men:

– Går du opp i pris, får du ofte et bedre produkt med bedre tekstiler. Et flåsete eksempel er en billig bomulls-T-skjorte. Når produksjonskostnadene er lave, er det fordi man kan lage veldig mange T-skjorter veldig fort. Ofte under dårlige vilkår for arbeiderne, sier Gillgren.

Når man kutter til fasongen, er bunkene ofte store, forklarer hun. Det fører til at den øverste blir dratt og får en vridning. Etter første vask har den kanskje mistet fasongen.

– Og det brukes gjerne korte fibre og rester fra en annen produksjon i billige plagg. En produksjon av dyrere T-skjorter er sannsynligvis en mindre produksjon. Man bruker forhåpentlig bedre og lengre bomullsfibre. Da holder plagget fasongen lenger. Men det er selvsagt ikke skrevet i stein, sier Gillgren.

Hvis T-skjorten er økologisk i tillegg, blir ikke bomullen sprøytet og man reduserer den lokale forurensingen der den blir produsert, påpeker hun. Samtidig utsettes du for mindre kjemikalier når du bærer plagget. Det er alltid viktig å vaske nye klær for å fjerne kjemikalierester fra produksjon, ifølge Gillgren.

Et annet poeng er bruken. Erfaringsmessig tar man bedre vare på dyre plagg, tror Gillgren. Vasker dem penere og reparerer små hull.

På forsiden nå