Ukens grønne tips: Syv enkle råd for en mer bærekraftig hage. Disse plantene varer lenge.

La vårens hage bli mer bærekraftig.

Om vi kunne velge å bruke flere planter som overvintrer i Norge eller i de minste sørge for at de er kortreiste, ville det være bedre både for miljøet og lommeboka, mener eksperten. På bildet er flerårig lavendel.   Foto: Ørn E. Borgen

Saken oppdateres.

Bakgrunn: Gjennom en serie artikler gir vi forbrukere tips og triks for å kunne leve grønnere liv. Ingen pekefingre, kun opplysning.

Eksperten: Marianne E. Utengen

Jobber som: Gartner ansatt i Det norske hageselskap

Marianne E. Utengen  Foto: Tore Fjeld

1. Så planten selv

Hvis du sår planten selv, trenger ikke planten transport, og det brukes ingen sprøytemidler. I tillegg er det er billig. Man kan få mange fine planter ut av noen pakker med frø.

2. Unngå palmer og masse sesongblomster

– Noen driver med mye bruk og kast i hagen. Det er ikke så lurt klimamessig, sier Utengen.

Palmer er for eksempel blitt populært. Men få har plass til å ta palmene inn når høsten kommer.

– Det er galskap. Store palmer dyrkes i digre baljer og transporteres til Norge. Vi har palmene ute i fem måneder, og så dør de, sier Utengen.

Noe av det samme gjelder for sesongblomster. Det er blitt mer og mer vanlig å bytte blomster til hver sesong uten tanke for hva det krever av produksjon og transport, mener hun.

Noen poser med frø kan gi mange planter og blomster. Det krever ikke transport eller sprøyting.   Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

– Vi kjøper først løk eller stemorsblomster om våren, som varer til litt etter påske. Så er det tur for sommerblomster, som mange reiser fra når de skal på ferie. Etter ferien skal alle potter fylles med hortensia. Og når hortensiaen fryser, kjøper vi lyng. Vi skal passe på norske gartnere i disse tider, men det får jo være grenser for bruk og kast, sier Utengen.  Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

3. Heller disse plantene enn sommerblomster i pottene

Stauder er flerårige. De fryser om høsten og er tilbake om våren. Noen blomstrer kort, men hvis man velger stauder som i tillegg har pent bladverk, gir de glede hele sesongen, forteller Utengen.

Hun foreslår for eksempel staudene alunrot og hosta til pottene i sommer.

Prydgress, som er en populær plantegruppe, kommer også ofte igjen året etter, og mange egner seg i potter.

– Du kan prøve å begrense bruken av planter som dør etter kort tid. Hvis du har ti potter, kan du ha et lite tre i én potte, et par busker i to par andre, og noen stauder i tillegg. Dermed er det bare behov for et par sommerblomster, sier Utengen.

4. Staudene kan deles

Når staudene har vokst en stund, kan de deles. Da får man flere planter fra samme rot. Del med en nabo eller plant dem flere steder i hagen eller i andre potter.

Hageselskapets lokallag arrangerer hver vår planteloppemarked. De selger selvlagde stauder og sommerblomster til en billig penge.

Stauden hosta.   Foto: Jorunn Amdal

Stauden alunrot i den største krukken.   Foto: Marianne Utengen

5. Knoller blomstrer lenge og på nytt

Georginer/dahlia er blitt populære blomster. De kommer vanligvis fra en knoll. Man kjøper altså tørre knoller og dyrker dem frem selv. Deretter blomstrer de hele sommeren. Om høsten tar man opp knollene og legger dem ut på nytt året etter, forklarer Utengen. Man kan også kjøpe planten ferdig og dyrke knollene på nytt.

Dette gjelder flere planter i gruppen «sommerblomstrende løker og knoller», som for eksempel knollbegonia og gladioler.

6. Ikke kast hageavfallet

Rusk og rask i hagen er ikke avfall, mener Utengen. Hagen produserer organisk materiale som gir næring til jorden.

Prøv å tilbakeføre det i egen hage i stedet for å kjøre det bort:

  • Lag en kompostbinge
  • Klipp opp visne plantedeler og gjem litt rundt i bedet eller under busker.
  • Ha klippet gress under hekken. Det hindrer ugress og gir næring til jorda når gresset brytes ned.

7. Hva slags jord bør du bruke?

Mange har fått med seg at å bruke torvbasert jord ikke er bra, men foreløpig har man ikke funnet så gode erstatninger. Torv har gode egenskaper, særlig i potter, men det betyr likevel ikke at vi bare skal fortsette å kjøpe det, sier Utengen.

– Mange leter etter torvfri jord. Den er ofte veldig dyr, ganske tung og ikke så egnet i potter. Men jeg synes også man skal være fornøyd om man bruker jord som er halvblandet med torv. Da begrenser man bruken, legger hun til.

Noen gjenvinningsstasjoner selger dessuten god og rimelig kompostjord som er helt fri for torv.

På forsiden nå