Vurderer du å skaffe deg drivhus? Da bør du lese dette!

Det finnes knapt grenser for hva du kan dyrke i drivhus.

SOMMERGLEDE: Når resultatet kan bli som dette, er det ikke rart mange ønsker seg drivhus. Bildet har eieren selv tatt forrige sommer.  Foto: Kari Kløvstad

Saken oppdateres.

Tomater, agurker, auberginer, druer, basilikum, samt eksotiske planter og blomster, er helt avhengig av den forlengede sesongen bare et drivhus kan gi.

— Jeg begynte allerede i februar. En liten varmeovn gjør susen. Nå blir plutselig sesongen ti måneder lang, og det finnes knapt grenser for hva jeg kan få til, sier Kari Kløvstad, journalist og hobbygartner.

For to år siden gikk hun og mannen til anskaffelse av et 14 m² stort drivhus.

VARIERTE VEKSTER: I drivhuset til Kari Kløvstad er vekstsesongen godt i gang. Et enormt utvalg av eksotiske og varmekjære vekster fyller hyllene.   Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Med litt hjelp fra fagfolk, støpte de fundament, grunnmurern, og monterte de ulike delene.— Langs denne veggen får plantene ikke lov til å være, for her tar jeg meg en pust i bakken, drikker en kopp kaffe og blar kanskje litt i et hagemagasin. Men de har jo nok av plass ellers, forklarer Kløvstad, som har plassert drivhuset sitt både solrikt og i ly av vær og vind i en hage som oser av tradisjonell norsk hagekultur.

Når et hundretall vekster skal pleies, i tillegg til hagens frukttrær, grønnsaksbed, bærbusker og fuglekasser, blir det ikke tid til de helt lange kaffeslabberasene.

Hun og mannen har planer om å lage en mer permanent sitteavdeling, men enn så lenge får noen gamle hagestoler gjøre nytten.

— Retrodesign, kan man vel si, humrer Kløvstad, og legger til at hobbyen er en livsstil.

- Start smått

VANNESYSTEM: Takrennen på drivhuset fører regnvann ned i vannbeholderen. Dermed er vann lett tilgjengelig rett utenfor drivhusdøren.  Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Drivhusanskaffelsen var ikke noe spontankjøp, men en naturlig forlengelse av en mangeårig hageinteresse. Hun vil fraråde folk å gå til anskaffelse av drivhus fordi de ønsker å få grønne fingre. Det bør være omvendt, mener hun.

— Og skal jeg gi råd til nybegynnere, måtte det være at man slett ikke behøver å bruke hele drivhuset i første omgang. Start med et hjørne. Jeg tror mange undervurderer hvor mye bæring frem og tilbake av potter, jord og vann som hører med når man driver med dette, legger hun til.

DYRKER I DRIVHUS: Kari Kløvstad bruker mye tid i drivhuset hun anskaffet for to år siden. Med et hundretall planter som hun har full kontroll på, kommer hennes mange år som hobbygartner virkelig til nytte.   Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Men har man tid og lyst, mener hun drivhus er enormt givende.— Jeg har blant annet mange forskjellige typer tomater, og de smaker jo helt fantastisk. Basilikum og andre urter dyrker jeg nærmest året rundt. Og så har jeg noen fantastiske eksotiske planter som det aldri ville vært mulig å dyrke på våre breddegrader uten drivhus, understreker Kløvstad.

Er du hekkeier?

Høyde viktig

Å sette i gang med drivhus er en prosess, og det er fort gjort å ta seg vann over hodet hvis man ikke tenker grundig gjennom hva det innebærer.

DYRKER I DRIVHUS: Kari Kløvstad bruker mye tid i drivhuset hun anskaffet for to år siden. Med et hundretalls planter, som hun har full kontroll på, kommer hennes mange år som hobbygartner virkelig til nytte.  Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

— Man trenger ikke kjøre langt i et boligområde før man ser tomme drivhus som forfaller. Men gjør du det riktig fra første stund, kan drivhus være en berikelse for hele familien, sier gartner Marianne Utengen i Det norske hageselskap.- Ingenting er som å høste supersaftige, knasende, egendyrkede og kjempestore agurker! I tillegg kan man bruke drivhuset som vinterhage eller nærmest som en forlengelse av huset, sier gartneren.

Det mest grunnleggende ved anskaffelse av drivhus er å ta stilling til størrelse og plassering.

KAFFEKOS: Selv om hobbygartner Kari Kløvstad har mer en nok å henge fingrene i, tar hun seg ofte tid til en kopp kaffe i drivhusets plantefrie sone. - Drivhuset er også et deilig oppholdsrom, sier hun.  Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

— Et drivhus behøver ikke ha så stor gulvflate, men du bør kunne stå oppreist. Da blir det mye mer behagelig å luke, stelle og vanne – særlig når temperaturen stiger utpå sommeren, plantene vokser og det blir stadig trangere, mener Utengen.Hun anbefaler å bygge grunnmur, og særlig dersom man skal velge et lite drivhus, for slik å skape ståhøyde.

Drivhuset skal stå der det er mest solrikt, men samtidig være minst mulig værutsatt.

— Dette er ikke solide byggverk, og blir de plassert feil, snakker vi om et stort vindfang. Vinduene kan bli blåst ut, de kan knekke, og i verst fall kan hele drivhuset rase sammen, sier hun.

- Sats på kvalitet

Hun anbefaler derfor å velge dyrere, mer solide drivhus.

MINDRE DRIVHUS: Spira, som tilbys av Grønt Fokus, er på 6,7 kvadratmeter. Selv om drivhuset ikke er blant de største, er det full ståhøyde. Denne modellen er sortlakkert og med sikkerhetsglass.  Foto: Grønt Fokus

— Skal du ha et enkelt lite drivhus, anbefaler jeg at du strekker deg til minst 10.000 kroner. Og sats på kvalitet fremfor størrelse. Aluminiumsprofilene skal være solide, og vindusplatene skal være tykke, forklarer Utengen.Hun mener også at det kan være en god investering å bruke fagfolk til å montere drivhuset.

— Drivhus kan være omfattende å sette opp. Man bør for eksempel sørge for at det er skikkelig fundamentert – for ellers kan byggverket bevege seg om vinteren, og det kan bety ødelagte eller vridde vindusplater. Drivhus er en langsiktig investering, og da blir det verdt det å få alt det grunnleggende gjort skikkelig, mener hun.

DRIV-STUE: Royale beskrives som en kombinasjon av drivhus og hagestue.  Foto: Hobbydrivhus

Hun mener det kan være en god idé å «trene» litt i vinduskarmen i første omgang.— Prøv med et minidrivhus, slike som fås kjøpt på for eksempel IKEA. Jeg har brukt slike enkle løsninger i en årrekke, frem til jeg fikk mitt eget drivhus for tre år siden, og jeg er gartner! sier Utengen.

Les også:

Drivhusfakta

Et drivhus fungerer som en solfanger. Strålevarmen fra solen slipper uhindret gjennom glass- eller plastflatene og varmer opp jord og vekster. Varmestrålingen fra vekstene har lengre bølgelengde enn strålingen fra solen, og slipper derfor ikke lett ut igjen.

Dette fenomenet forlenger vekstsesongen betraktelig. Med litt hjelp fra en varmeovn kan sesongen vare fra februar/mars til november/desember – avhengig av hvor kaldt været er.

Såkalte varmekjære vekster, som tomater, agurker og eksotiske blomster, har størst fordel av å bo i drivhus.

Drivhus finnes i mange størrelser og prisklasser. Velg kvalitet over størrelse. Et drivhus av polykarbonat er dyrere, men tåler mer og gir bedre isolasjon. Tradisjonelt glass gir bedre utsikt.

Drivhus bør rengjøres grundig en gang i året, da gjerne på høsten. Et smart tips er å stenge alle dører og vinduer og la huset bli godt og varmt. Dette «koker» bort mange uhumskheter.

Kilder: Det norske hageselskap / Grønt fokus / Willab Garden / Wikipedia

DRIVHUSIDYLL: Perfekt med tanke på sol, vær og vind har hobbygartner Kari Kløvstad plassert sitt sjarmerende drivhus. Drivhuset forlenger vekstsesongen til nærmere ti måneder i året.  
        
            (Foto: Heiko Junge, NTB scanpix)

DRIVHUSIDYLL: Perfekt med tanke på sol, vær og vind har hobbygartner Kari Kløvstad plassert sitt sjarmerende drivhus. Drivhuset forlenger vekstsesongen til nærmere ti måneder i året.   Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

DRIVHUSIDYLL: Perfekt med tanke på sol, vær og vind har hobbygartner Kari Kløvstad plassert sitt sjarmerende drivhus. Drivhuset forlenger vekstsesongen til nærmere ti måneder i året. 
        
            (Foto: Heiko Junge, NTB scanpix)

DRIVHUSIDYLL: Perfekt med tanke på sol, vær og vind har hobbygartner Kari Kløvstad plassert sitt sjarmerende drivhus. Drivhuset forlenger vekstsesongen til nærmere ti måneder i året.  Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

På forsiden nå