Det meste av hagejorden som selges inneholder torv, som ødelegger miljøet når det tas ut.Den er også unyttig, ifølge jordforsker.

Gartner og leder for komposteringsanlegget i Botanisk hage, Nils-Petter Bergersen, spar jord over et blomsterbed. Jorden er kompost som Bergersen har utvunnet fra hageavfall og vissent løv.

— Det som er bra med kompostjord, er at du får den fulle økologien. Kompostjord tilfører mikroliv – amøber, bakterier, mark og småkryp som skrukketroll – altså de gode velgjørerne som bryter ned næringsstoffer i jorden slik at plantene kan ta dem opp, sier Nils-Petter Bergersen.

Velgjørerne kryper ned i bakken og forbedrer jorden under.

Se oversikt over seks jordtyper med- og uten torv:

VEKSTHUS: Torv er unyttig i bed utendørs, men har viktige egenskaper til bruk i veksthus og potter/plantekasser, mener jordforsker. Nils-Petter Bergersen (bildet) er gartner i Botanisk hage. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Et utvalg kompost

Gartnerne har store hauger med kompost i ulike stadier. Komposten blander Bergersen med noe flis for å få struktur og slippe luft inn.

I hagejorden du kjøper i butikken,blandes jord med torv, som gir CO2-utslipp når den graves ut. Den inneholder heller ikke de samme mikroorganismene.

— Torv inneholder ikke næringsstoffer, og den er sur, så den må tilsettes gjødsel for å få høyere pH. Dessuten minsker man sjanser for virus og sykdom ved å bruke stedbunden kompost, påpeker Bergersen.

MED TORV: Disse plantene er plantet i drivhus og trenger torv for kontrollerte vekstvilkår. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

I Botanisk hage bruker gartnerne likevel jord med torv til veksthuset og til planter i fjellhagen.

— Fjellplantene trenger næringsfattig jord som holder på vannet og opprettholder en kjølig temperatur. I veksthus består kanskje halvparten av jorden vi bruker, av torv. På friland bruker vi kun et par-tre prosent torv i all jorden vår, anslår Bergersen.

Torv, ikke jord

På forbrukermarkedet er bildet diametralt motsatt. På oppdrag fra Avfall Norge kartla Framtiden i våre hender (FIVH) i 2015 torvinnholdet i hagejord til forbrukermarkedet. Gjennomsnittet lå på 86 prosent.

Jorden selges som plantejord, blomsterjord, reparasjonsjord og naturgjødsel, blant annet, og det gis få indikasjoner på at det som selges, i hovedsak er torv.

Det skal sies at et par flere alternativer for torvfri jord har kommet på markedet siden i fjor, uten at det forandrer bildet nevneverdig.

GRØFTING: I myra i Aurstadmosan er det tydelige spor etter grøfting. Denne grøfta, som går på tvers av hele myra, ble trolig gravd ut på 1930-tallet. Foto: Axel Sandberg, NTB scanpix

Framtiden i våre hender (FIVH) mener hagejord med torv er et problematisk paradoks.

— Hagejord er et produkt som skal gi nærhet til naturen, og som fremstår som miljøvennlig. Da er det ekstra synd å tilsette et nærmest fossilt råstoff, sier Håkon Lindahl, rådgiver i FIVH.

Selv om man ikke bruker hele myra til torv, blir hele myra ødelagt hvis man først graver den opp, og karbonet som er lagret vil lekke ut. Miljøorganisasjonene anslår at minst en tredjedel av norske myrer er blitt ødelagt de siste 100 årene.

Alternativer

I Botanisk hage mener gartnerne at det burde være mulig å erstatte torv i jorden.

— Å blande inn sand gjør jorden lett å jobbe med. Man kan blande inn leire, som også holder på vann, men det er et større prosjekt. Og det gjøres forsøk med å blande inn kompostert bark, forteller Bergersen.

JORDFORBEDRING: Gartner Andreas Løvold raker kompostjord over trerøtter for beskyttelse og jordforbedring. Han legger bark på toppen. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Hans kollega, gartner Andreas Løvold, raker kompostjord over røttene til et lønnetre, for å beskytte dem og forbedre jorden under.

— Torven har ikke egenskaper som er uerstattelige, det er bare veldig lettvint, mener han.

Avfallsstasjonene i Norge varierer med hensyn til hvor mye torv de blander i hagejorden de selger. Jens Måge, prosjektleder for biologisk avfallsbehandling i Avfall Norge, mener torv har liten verdi i hagejorden.

— Det gir struktur, men den vaskes ut. Torv gir mye luft og bygger ikke jorden på en varig måte, slik kompost gjør, med høyt innhold av organisk karbon.

NEDBRYTING: Løv og hageavfall kan bli hagejord som trumfer den du får kjøpt i butikken. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

På den nylig opprettete kompostportalen.no– der du får oversikt over norske avfallsstasjoner som selger kompostjord – tilbyr omtrent halvparten av avfallsstasjonene helt torvfrie produkter.

— Vi er i full gang med å fase ut torv. Så spørs det om kundene vil ha det, sier Måge.

Langreiste kokosfibre

Helt enkelt er klimaregnstykket imidlertid ikke. Produsenter som har fjernet torven, bruker nemlig gjerne importerte kokosfibre i stedet.

— Kokosfiber må vaskes mange ganger før bruk på grunn av høyt saltinnhold. Har man sett på miljøkonsekvenser i de landene som driver med dette? spør Trond Knapp Haraldsen, seniorforsker ved Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO).

Han mener debatten om torvuttak til jord er ute av proporsjoner.

— Det er småtteri sammenlignet med alt som blir borte i utbygging og nydyrking, sier han.

MARK: Opp av jordkomposten titter det opp flere meitemark, som bearbeider jorden. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Like fullt er han klar på at torvbasert jord som selges til bruk i bed i hagen, har lite for seg.

— Slike produkter er ikke særlig til nytte for plantene, siden selve torven er veldig næringsfattig. Der skal du ha et organisk materiale som danner mold, frigjør næringsstoffer og gir jordorganismene noe å jobbe med. Kompost er bedre.

Videre understreker han at man må skille mellom ulike bruksområder.

— I potter og verandakasser trenger man et lettvekstmedium som holder på vannet, gir luft og ikke blir for tungt. Der er torv uovertruffen, og kompost har ikke gode nok fysiske egenskaper.

Med høyt torvinnhold må du imidlertid gjødsle jevnlig.

- Du gjør det lettere for deg selv hvis jorden inneholder litt kompost og bitte litt mineralgjødsel, sier han.

EGEN JORD: Anleggsgartner og forskningstekniker ved Botanisk hage, Nils Petter Bergersen, bruker egen jord med hagekompost, og nesten aldri torv. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Dette svarer hagesentre

Hageland skulle gjerne solgt mer kompostjord, sier kategoriansvarlig Knut Tveit.

— Men vi trenger et stabilt produkt som torv for å greie å holde et stabilt næringsinnhold. Dessuten blir kompost tungt, og det er vanskelig å få tak i nok.

Han medgir at det kan fremstå villedende å selge 95 prosent torv som jord.

— Det er ikke viktig for oss hva man kaller det, men på folkemunne har man alltid snakket om jord, og det brukes som et jordprodukt.

Administrerende direktør i Plantasjen, Rolf Baisgård, fremhever at det finnes ulike typer jord til hagebedene som forbrukere kan velge blant.

— Du kan få bedre jordprodukter enn de billigste og enkleste, som består mye av torv. Det henger sammen med hva man er villig til å betale, sier han.

LØV: Om et års tid er løvkomposten ferdig. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Klimaminister vurderer utfasing

Avfall Norge, Fremtiden i våre hender og Sabima sendte i februar i år brev til klima— og miljøminister Vidar Helgesen der de ber om en plan for utfasing av torv fra det norske markedet.

Vidar Helgesen avviser det ikke.

— Regjeringen varslet nylig i stortingsmeldingen «Natur for livet» at vi vil vurdere konsekvensene av utfasing av torv nærmere. I meldingen varslet vi også at vi vurderer tydeligere merking av torv til plantejord, skriver Helgesen på epost.

Meldingen ligger nå til behandling i Stortinget.

— Utfasing av torv vil medføre økt bruk av erstatningsprodukter, eksempelvis importert kokosfiber. Det er viktig å sørge for at slike erstatningsprodukter representerer en reell miljøforbedring. Vi må vite at tiltak ikke fører til økte utslipp et annet sted, og ha gode prosesser med berørte aktører, understreker han.

Vi håper du har tid til å lese noen artikler om tips og triks til hjem og hage:

Slik bygger du fuglekasse

Slik fjerner du flekker på treverk

Derfor bør du male og pusse opp nå

For mer inspirasjon,følg oss på instagram!