— Den gamle slipesteinen. Det fine lyset. At det hadde stått urørt i lang tid. Det var en kombinasjon av flere ting som gjorde at jeg falt for dette stedet. Jeg syntes huset var flott med gode proporsjoner og mange fine detaljer. Det så ganske sørgelig ut, men potensialet var der. Og så er jeg utrolig heldig som har en mann som turte å stole på mine vurderinger, konstaterer Johanne Gillow.

At byantikvaren i Bergen også helt privat har sansen for sporene fra fortiden, og ser skatter der andre kanskje bare ser skrot, ble nok redningen for det velbrukte vestlandshuset.

Hele 6,2 meter over sofaen har de vindu mot himmelen:

GÅRDEN: I tillegg til selve hustomten på tre mål, hører det også med 18 mål utmark til eiendommen. Foto: Jan M. Lillebø
GLEDEN: - Jeg blir veldig lykkelig av å være her. Da jeg var liten, var jeg på besøk i et eldre, laftet hus som var under oppussing, og han som bodde der ga meg en gammel, ødelagt treplugg som ble en sånn skatt for meg, og som jeg fremdeles har liggende et sted. Dette hadde vært noe helt annet hvis det var en ny hytte. Her har de levd tøffe liv og strevd med å livnære seg. Nå når vi er ferdige med oppussingen inne, har jeg lyst til å gå løs på murene som har rast ned ute, sier Johanne Gillow. Hunden Millie gir matmor minst en god latter for dagen. Foto: Jan M. Lillebø

— Et godt og fredelig sted

Nøyaktig hvor gammelt det er, er det ingen som vet. Trolig hadde gårdshuset allerede vært flyttet to ganger før, da det i 1870 ble solgt.

Fem år senere ble det flyttet fra en sving et stykke lenger nede i bakken, og bygget opp igjen i den lune hellingen, der det har stått siden. Sannsynligvis var det også på denne tiden at huset ble bygget på, og utvidet med et skomakerverksted og en stue mot sør.

SPISESTUEN: Det gamle rullebordet sto tidligere på loftet hos farmoren til Bjørn Kloster. Den romslige tinen er arvegods etter oldeforeldrene til Johanne Gillow. Foto: Jan M. Lillebø

Det går mot vår — det betyr vårrengjøring:

I dag er verkstedet TV-stue, mens den søre stovo er spisestuen.

— Dette er et veldig godt og fredelig sted. Her kjenner jeg glimtene av lykke, får tenkt de lange tankene og kan la hodet få litt hvile, sier 53-åringen.

Ute har isrosene laget et nydelig mønster på de enkle, originale vindusrutene. Den 20 minutters lange spaserturen opp til landstedet vinterstid, går over svabergene helt nede i vannkanten og på stier med mosegrodde trær og steiner.

VEIEN FREM: Nede i svingen sto det gamle vestlandshuset tidligere. Johanne Gillow går aldri tomhendt denne veien. Millie springer som vanlig i forveien. Foto: Jan M. Lillebø
FORTIDSMINNE: Den gamle slipesteinen har stått her lenge. Foto: Jan M. Lillebø

Seiler over sundet om sommeren

Om sommeren bruker familien å ta båten sin over sundet, og legge til i bukten like nedenfor gårdstunet.

— Jeg har seilt i Austevoll siden jeg var tenåring, og alltid syntes at det er utrolig flott her. Mannen min og jeg møttes i seilforeningen. Han hjalp en kamerat, og jeg hadde en gammel trebåt sammen med en venninne. Vi hadde akkurat solgt en seilbåt da vi kjøpte Blåsternes i 2004. Men jeg har ikke gitt opp håpet om båt, forsikrer trebarnsmoren.

SKOMAKERVERKSTEDET: Stolene er kjøpt på loppemarked på Bømlo, mens bordet fulgte med huset. - Det går halvannen time, inklusive fergeturen og handling på butikken, fra vi kjører hjemmefra og til vi er fremme. Vi er her ofte om sommeren, sier Johanne Gillow. Hunden Millie stortrives på landet. Foto: Jan M. Lillebø

I årene som har gått siden, har hele familien engasjert seg i oppussingen. Ettersom både vegger, gulv og dører var blitt platet igjen, slik man gjerne gjorde i eldre hus før i tiden, var fritidsboligen blitt tett og fuktig.

Men under det slitte linoleumsbelegget lå de fine, gamle gulvplankene. De originale tømmerveggene fikk også se dagens lys igjen, selv om ikke alle viste seg å være like vakre som Johanne Gillow på forhånd hadde forestilt seg.

FREDELIG: Byantikvar Johanne Gillow nyter fred og ro i det gamle huset på Austevoll. Foto: Jan M. Lillebø

På en litt rufsete, men solid trevegg i foreldresoverommet, med utallige hull etter tidligere mitangrep, har mannen Bjørn Kloster hengt opp et diskré, lite messingskilt med presiseringen «rustikk vegg».

— Huset ble pusset opp på 1950-tallet, og det har vært litt grisling i 1970-årene. Men det hadde ikke vært malt på årevis, og var ganske medtatt. Det første vi gikk i gang med, var soverommene til de tre jentene våre på loftet. Da datteren vår, Hannah, falt gjennom gulvet mens hun malte et av rommene, innså jeg at gulvet i alle fall måtte skiftes der. Noen ville nok ha byttet ut mer enn det vi har gjort, slår hun fast.

Se dette herlige huset:

HJERTEROM: Utsikten fra utedoen. Foto: Jan M. Lillebø
HA DET PÅ BADET: Så delikat kan faktisk en utedo se ut. Foto: Jan M. Lillebø

Innbydende utedo

Den moderne gasskomfyren i stål og den nye peisovnen i stuen ble fraktet til gårds på den gamle traktoren til en hjelpsom nabo. Siden det ikke er innlagt vann, blir skitne kjørler vasket i oppvaskbenken som er rigget til utendørs.

Til og med utedoen ser innbydende ut med friske farger og fine, nye trelokk som skjermer de to sitteplassene.

— For meg handler det om å skape bånd tilbake til historien og lære av de levde liv. Se sporene etter det uendelige slitet de som har bodd her før har hatt, sier Johanne Gillow.

Lyst på litt inspirasjon? Følg oss på Instagram: @boligoghjem

ROMANTISK: Den fine sengen på det hyggelige soverommet til den yngste datteren Cecilie (25), sto i huset da familien kjøpte det. Foto: Jan M. Lillebø
PÅ KAMMERSET: Rommet til den eldste datteren Andrea (30), har en gammel, vakker dør og nytt gulv, etter at søsteren Hannah (27) falt gjennom gulvet mens hun holdt på å male. Heldigvis gikk det bra. Foto: Jan M. Lillebø

Les mer fra bolig:

På det høyeste er takhøyden i stuen 3,90 meter

Lyst eller har hytte? Se disse fine sakene: