— Den gamle slipesteinen. Det fine lyset. At det hadde stått urørt i lang tid. Det var en kombinasjon av flere ting som gjorde at jeg falt for dette stedet. Jeg syntes huset var flott med gode proporsjoner og mange fine detaljer. Det så ganske sørgelig ut, men potensialet var der. Og så er jeg utrolig heldig som har en mann som turte å stole på mine vurderinger, konstaterer Johanne Gillow.
At byantikvaren i Bergen også helt privat har sansen for sporene fra fortiden, og ser skatter der andre kanskje bare ser skrot, ble nok redningen for det velbrukte vestlandshuset.
Hele 6,2 meter over sofaen har de vindu mot himmelen:
De opphevet skillet mellom ute og inne
— Et godt og fredelig sted
Nøyaktig hvor gammelt det er, er det ingen som vet. Trolig hadde gårdshuset allerede vært flyttet to ganger før, da det i 1870 ble solgt.
Fem år senere ble det flyttet fra en sving et stykke lenger nede i bakken, og bygget opp igjen i den lune hellingen, der det har stått siden. Sannsynligvis var det også på denne tiden at huset ble bygget på, og utvidet med et skomakerverksted og en stue mot sør.
Det går mot vår — det betyr vårrengjøring:
Ti ting det er på tide å bli kvitt
I dag er verkstedet TV-stue, mens den søre stovo er spisestuen.
— Dette er et veldig godt og fredelig sted. Her kjenner jeg glimtene av lykke, får tenkt de lange tankene og kan la hodet få litt hvile, sier 53-åringen.
Ute har isrosene laget et nydelig mønster på de enkle, originale vindusrutene. Den 20 minutters lange spaserturen opp til landstedet vinterstid, går over svabergene helt nede i vannkanten og på stier med mosegrodde trær og steiner.
Seiler over sundet om sommeren
Om sommeren bruker familien å ta båten sin over sundet, og legge til i bukten like nedenfor gårdstunet.
— Jeg har seilt i Austevoll siden jeg var tenåring, og alltid syntes at det er utrolig flott her. Mannen min og jeg møttes i seilforeningen. Han hjalp en kamerat, og jeg hadde en gammel trebåt sammen med en venninne. Vi hadde akkurat solgt en seilbåt da vi kjøpte Blåsternes i 2004. Men jeg har ikke gitt opp håpet om båt, forsikrer trebarnsmoren.
I årene som har gått siden, har hele familien engasjert seg i oppussingen. Ettersom både vegger, gulv og dører var blitt platet igjen, slik man gjerne gjorde i eldre hus før i tiden, var fritidsboligen blitt tett og fuktig.
Men under det slitte linoleumsbelegget lå de fine, gamle gulvplankene. De originale tømmerveggene fikk også se dagens lys igjen, selv om ikke alle viste seg å være like vakre som Johanne Gillow på forhånd hadde forestilt seg.
På en litt rufsete, men solid trevegg i foreldresoverommet, med utallige hull etter tidligere mitangrep, har mannen Bjørn Kloster hengt opp et diskré, lite messingskilt med presiseringen «rustikk vegg».
— Huset ble pusset opp på 1950-tallet, og det har vært litt grisling i 1970-årene. Men det hadde ikke vært malt på årevis, og var ganske medtatt. Det første vi gikk i gang med, var soverommene til de tre jentene våre på loftet. Da datteren vår, Hannah, falt gjennom gulvet mens hun malte et av rommene, innså jeg at gulvet i alle fall måtte skiftes der. Noen ville nok ha byttet ut mer enn det vi har gjort, slår hun fast.
Se dette herlige huset:
Dette er sannsynligvis Bergens minste hus
Innbydende utedo
Den moderne gasskomfyren i stål og den nye peisovnen i stuen ble fraktet til gårds på den gamle traktoren til en hjelpsom nabo. Siden det ikke er innlagt vann, blir skitne kjørler vasket i oppvaskbenken som er rigget til utendørs.
Til og med utedoen ser innbydende ut med friske farger og fine, nye trelokk som skjermer de to sitteplassene.
— For meg handler det om å skape bånd tilbake til historien og lære av de levde liv. Se sporene etter det uendelige slitet de som har bodd her før har hatt, sier Johanne Gillow.
Lyst på litt inspirasjon? Følg oss på Instagram: @boligoghjem
Les mer fra bolig:
På det høyeste er takhøyden i stuen 3,90 meter
Disse fem norske øyene er til salgs
Kjersti fikk bygge midt i strandsonen
Ser du hva denne stolen pleide å være?
Lyst eller har hytte? Se disse fine sakene: