Både arkitekt Line Solgaard og ektemannen vokste opp i villaer, og var vant til å ha godt med plass.
For noen år siden sto valget mellom å flytte ut av sentrum for å få et større hus, eller å bli boende sentralt, men på et relativt lite areal. De valgte det siste.
— De aller fleste i verden bor mye trangere enn dette, sier Solgaard om den 105 kvadratmeter store leiligheten, som huser to voksne og to barn, sentralt på Majorstuen i Oslo.
Mellom 1980 og 2013 økte nordmenns gjennomsnittlige boareal fra 36 til 58 kvadratmeter per person, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Familien på Majorstuen ønsket å fortsette det urbane livet, og de ville ta hensyn til miljøet.— Vi ville brukt mye tid og transport på å komme inn og ut av byen, og vi ville hatt behov for mye mer oppvarming. Til å være en leilighet fra 1958 har denne et veldig lavt energiforbruk, sier hun.
Lei av overfylte skap og skuffer?
Ti ting det er på tide å bli kvitt
Årlig forbruker den cirka 2800 kWh, det vil si snaut 27 kWh pr. kvadratmeter.
Til sammenligning var landsgjennomsnittlig energibruk 185 kWh pr. m² boligareal i 2012, viser tall fra SSB. Alder, størrelse og beliggenhet i landet spiller inn (mer i nord enn i sør).
Familien fjernet alle radiatorer for å få bedre plass, og la vannbåren gulvvarme – basert på fjernvarme fra Grønmo avfallsanlegg, som blokken hadde koblet seg på.
Nå måler sensorer på veggen temperaturen i luften, og stiller inn temperaturen i gulvet etter det.
Det er billigere å eie enn å leie:
Seks grunner til at du bør eie bolig
Slik bruker de hver meter
Det er ikke den eneste endringen de gjorde med leiligheten, der den tidligere eieren knapt hadde forandret noe siden byggeåret.
Kun peisen har fått stå, og i forlengelse av den har Solgaard tegnet en benk som ble støpt i lys betong på stedet.
Ulike løsninger ble prøvd ut på tegnebrettet: Ett stort rom, med rullende sovealkover til hver person?
Eller motsatt: Masse små rom? En bærevegg satte visse begrensninger, og de endte opp med noen relativt klassiske grep.
— Som alle gjør, flyttet vi kjøkkenet for å få et soverom til, forteller arkitekten.
Tidligere besto leiligheten av et lite kjøkken, to små stuer, et lite bad og separat toalett, og to små soverom.
Gangen, som tidligere gikk som en tarm gjennom leiligheten, ble åpnet opp og gjort om til lekerom.
— Da kan den i hvert fall brukes til noe, sier Solgaard.
Både i «gangen»/lekerommet og på kjøkkenet er veggene fylt opp med lagringsplass fra gulv til tak, i form av skap uten håndtak eller knotter.
— Når du skal ha mange funksjoner på liten flate, må du bruke hver kvadratmeter, sier arkitekten.
Vinduskarmen fungerer som oppbevaringsplass for glassvaser, som også er dekorative i seg selv.
Det runde kjøkkenbordet i marmor kom med treklaffer som enkelt festes rundt og forstørrer bordet betraktelig hvis de har gjester. Sjekk om du flytter for ofte:
Dette regnestykket over flyttekostnader kan gi deg bakoversveis
Offentlig og privat sone i leiligheten
Noen plassbygde, luftige stålhyller – bygget og delvis sveiset på stedet – deler opp stuen.
Bak dem har Solgaard og mannen 1,5 kvadratmeter kontorplass hver, akkurat tilstrekkelig til en laptop.
— Alt på denne siden er liksom public, her har vi gjester og bråk. Bak er den private sonen, sier hun.En egen boks er tegnet inn i hylleløsningen for alt av TV-ledninger.
— For å få bort alt raklet. Når man bor på liten plass, vil man ha færrest mulig forstyrrende elementer.
Det ene soverommet har en hems som går fra vegg til vegg, med plass til to personer.
Hemsen er laget av rester fra gulvplankene i leiligheten – 40 cm tykke staver av Douglas-gran fra Nord-Europa.
Gulvbordene kom i hele lengder og er ikke kappet, for å unngå skjøter.— De ble løftet inn gjennom vinduet, på skrå, forteller Solgaard, og peker mot vinduet i hjørnet av leiligheten, som ligger i andre etasje.
Derfor vil Gina Halvorsen (32) heller leie enn eie bolig
Smart og fin leilighet
Kun taket og skyvedørene til soverommene er malt (de siste i hver sin farge: rød, blå, gul og svart), ellers er alle vegger pusset med kalkpuss og vokset.
Den eksklusive dekorasjonsteknikken heter «stucco lustro» og gir en blankere overflate. Tregulvet er kun behandlet med såpe.
— Vi ville ha overflatebehandlinger som ikke gasser, sier Solgaard.
I motsetning til nye leiligheter, som ifølge arkitekten knapt bygges med større takhøyde enn minstekravet på 2,40, har denne 2,70 meter under taket.
— For små rom og leiligheter er det en stor fordel med mye takhøyde, sier hun.Hun er opptatt av at begrenset plass ikke trenger å bety trangt og kummerlig.
— Det går an å ha en smart leilighet som også ser fin ut.
Hun er fornøyd med valgene de har tatt for å kunne bli boende i byen.
— Tanken er at vi ikke skal pusse opp noe mer før vi dør, sier Solgaard.
Kan gå opp til 11.400 kr per mål:
Festeavgiften: Lovendringer i tomtefesteloven kan gi hytteeiere prissjokk
— Areal er blitt et knapphetsgode
— I sentrumsnære områder er areal blitt et knapphetsgode. Man får mindre areal på grunn av økonomiske årsaker, men tette byer er bedre byer, mener arkitekt Bjørnar Johnsen, utviklingsleder i Infill.
Han jobber med byutviklingsprosjekter, med særlig fokus på fortetning.
Selskapet ser byboing som «et i utgangspunktet naturlig og riktig levesett som medfører gode levevilkår, lav arealbelastning pr. innbygger, lavere miljøpåvirkning enn ved kjente alternativer og flere til å dele på fellesgoder, som kollektivtransport eller barnehager».
— Bor man i enebolig utenfor byen, har man egen TV-stue, eget kjøkken og egen garasje. Det er egentlig en veldig usosial måte å bo på. I en by trenger man ikke det, for du har plass til tolv middagsgjester i den felles takhagen, kinoen er rett rundt hjørnet og kanskje tar du morgenkaffen på kafeen nederst i bygården. Byen er deling, du deler disse tingene med andre – med sameiere, nabolaget, byen.Han mener mindre leiligheter også trenger seg på av miljøhensyn.
— En liten, kompakt leilighet i byen har halvparten av CO2-avtrykket som en enebolig utenfor byen, anslår Johnsen, men understreker at små leiligheter krever smart planlegging.
— Du må ha gode tegninger, bruke samme areal flere ganger, som et soverom der du vipper opp sengen så det blir kontor om dagen – den type tenkning. Plassbygde møbler må integreres mer, og takhøyden bør ikke være for lav.
Angrer ikke nå:
Slik så det ut før: - Folk sa til oss at vi måtte ikke finne på å kjøpe gården
— Noen er bare ute etter å tjene penger
Professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo og NTNU, Bendik Manum, mener imidlertid at det mye brukte begrepet «compact living» er blitt et moteord som ofte betyr små, trange og dårlige leiligheter basert på utbyggeres prioritering av maksimal økonomisk gevinst.
— Det blir «billigste» boliger fordi de er så veldig små. Dermed kan man kjøpe seg en bolig som i kroner har lav pris, men som er kjempedyr pr. kvadratmeter. Dette vet utbyggere, sier Manum, men understreker samtidig at det ikke nødvendigvis er galt å bygge små boliger.
— Boligens kvalitet er veldig avhengig av hva som er utenfor døren og vinduet, dette gjelder spesielt små boliger. Trange og små boliger kan fungere når de nærmeste omgivelsene inneholder de rette attraksjoner og funksjoner. Problemet er at vi får en boligutviklingskultur som vet å utnytte allerede attraktive omgivelser, men som i liten grad selv genererer dette, sier han.- Noen er bare ute etter å tjene penger, medgir Bjørnar Johnsen, og fremhever at folk må trives i sine små leiligheter.
— Hvis du skal bo smått, må kvaliteten øke tilsvarende, sier han.
Soverom, stue, kjøkken og bibliotek i samme rom I denne leiligheten på Torshov bor far og tre barn på 55 kvadratmeter.
Les også: