Tidligere sto en rødmalt, gammel stue på 30 kvadratmeter på plassen der arkitekt Anna Røtnes fikk i oppdrag å tegne et nytt hus. Stuen hadde vært i utbyggers familie i generasjoner.
— Det var opprinnelig et lite hus i skogen, og det skulle det nye huset også bli, sier Anna Røtnes.
Flere hensyn måtte ivaretas: Huset skulle ikke være for stort, det skulle lage et så lite fotavtrykk på tomten som mulig, og bevare skoglandskapet rundt, så vel som uteplassen som tilhørte det gamle huset. Det skulle også gi særlig gode akustiske kvaliteter.Samtidig ga oppdragsgiverne arkitekten en hyggelig tillitserklæring: Huset skulle være arkitektonisk utfordrende og spennende å tegne for henne. For Røtnes var det hennes første selvstendige enebolig-oppdrag, og første gang hun jobbet med massivtre-elementer.
— Den største utfordringen var å være helt alene fra å tegne de første skissene til ferdigstillelse, sier hun.
Se de vanvittige før- og etterbildene:
Slik så det ut før: - Folk sa til oss at vi måtte ikke finne på å kjøpe gården
128 kvadrat på seks halvplan
Resultatet ble et smalt og langt hus, 128 kvadratmeter bruksareal fordelt over seks halvplan på Hellerud i Oslo. Utgangspunktet var den lille røde stuen. Grunnmuren fra 1930 er blitt en dekorativ steinmur på fremsiden av huset, og nøyaktig der kjelleren lå, ligger nå det nederste planet i det nye huset. Kjelleren var bare 3,7 meter, derav husets bredde som går fra 3,7 til 4,7 meter.
Riktignok ble det skapt rom på tomten for et noe større boareal, og boligen ble vinklet utover (og innover igjen – som en bølge) for å få større plass. Det er likevel såpass smalt at det kun ett sted er plass til to rom (bad og kontor) ved siden av hverandre i bredden.
— Det er egentlig et veldig lite hus, men med mye volum, sier arkitekten.
De sprengte minimalt i berget og lot heller bygningskroppen følge terrenget. Huset strekker seg videre ut over arealet for den lille stuen, som liksom henger i luften, kun båret av noen slanke stålsøyler som er festet i fjellet.
Leser du denne, er du garantert ryddegevinst!
Ti ting det er på tide å bli kvitt
Panelet grånes naturlig
Panelet utvendig er i ubehandlet, senvokst gran, som grånes naturlig. Det er montert lagvis, der hvert lag skråner nesten umerkelig utover. Under skjøtene er panelet lysere. Nederst, der det er mer eksponert, er det mørkere grått.
— Lagene gir fasaden en tykkelse og et lys- og skyggespill som gir karakter, kommenterer Røtnes, og forteller at inspirasjonen er hentet fra gammel, norsk arkitektur.- Etter 10–15 år kan det hende noen av bordene i det ubehandlede panelet bør skiftes. En fordel med denne teknikken er at kortere lengder relativt enkelt kan byttes ut, sier hun.
Huset henvender seg til den gamle uteplassen ved å ha store vinduer på den siden, mindre på baksiden. Kjøkkenvinduet er høyt og bredt, og kan åpnes som en skyvedør ut til den smale terrassen, som har trapp ned til hagen. På innsiden av skyvevindet er en lang kjøkkenbenk, og eierne kan dermed så å si åpne selve veggen for å sitte i solen.
Plassbygd bokhylle demper lyden
For å forsterke husets bygningskonstruksjon, måtte blant annet veggene i trapperommet avstives med plater.
Valget falt på såkalte OSB-plater (Oriented Strand Board), med store spon. Platene fikk stå uten kledning, med lakk ble overflaten glatt og gyllen. De strekker seg fra nederste plan, som er støpt betong, til øverste plan i sjette etasje, der badet og et kontor ligger. Slik binder den de seks halvplanene sammen, i tillegg til at den gir god lydisolering.
— Trapperommet deler huset opp huset i en privat, lukket side og en annen, med åpenhet mellom planene, sier arkitekten.Mens kjøkkenet har relativt lav takhøyde, er det åpent mot stuen, som har opptil 5,5 meter under taket. Den ene veggen skråner utover. Taket er skrått, og stuen er altså åpen opp mot et kontorrom et plan over. I tillegg er bøker plassert i en plassbygget bokhylle som dekker hele den ene veggen.
— Det demper lyden, forklarer Røtnes.
En svart stålstige, kunstferdig utformet av arkitekt Eskil Tin, kan skyves ut eller inntil, og dras bortover bokhylle-biblioteket ved hjelp av en skinne og hjulfeste i toppen.Peisen på kjøkkenet er koblet til oppvarmingen og varmtvannet, dit går 60 prosent av energien når man fyrer. Det er et miljøtiltak der peisvarmen utnyttes mer effektivt som alternativ energikilde.
— Et hus som er såpass godt isolert, trenger ikke fyre så ofte, påpeker arkitekten.
Satte opp huset på ti dager
Også etasjeskillene i massivtre fikk stå udekket, for å minimere antall centimeter i høyden. Ikke noe ekstra lag på gulvet, heller ikke himling. Her har de tatt furustilen helt ut:
Slik holdt de oppussingsbudsjettet på et minimum
På det smaleste er etasjeskillet 9,5 cm. Taket i etasjen under er det samme produktet som gulvet i etasjen over.
— Det stiller store krav til produksjonen, elementene må være pene på begge sider, sier Røtnes.Også veggene innvendig er i massivtre. Utfordringen for Røtnes var å tegne huset slik at alle massivtre-elementene passet inn i hverandre. Da tømrermester Torstein Newth og hans mannskap skulle sette opp huset, skulle det skje på ti dager.
— Det er et puslespill, alle brikkene må passe, sier Røtnes.
Det gjorde de, og nå står det der, huset, på berggrunn, omgitt av trær, gress og blåbær. Både eierne og arkitekten er godt fornøyd med resultatet.
— Det er jo fortsatt et lite hus i skogen, slår Røtnes fast.
Vi kan også anbefale disse boligreportasjene:
Noen flytter til seniorbolig. Karin Andresen fikk tegnet seg nytt hus.
Slik lever de i et «smart» hus