— Det er annerledes for barna å bo i en leilighet istedenfor i et hus. Vi ble overrasket over å oppdage hvor mye mer tid vi faktisk tilbringer sammen hele familien nå som vi bor på ett plan, sier Ivar J. Andersen.

— Da vi bodde i Washington, måtte jeg hele tiden rope på barna, de var spredt rundt i hele huset, legger Atsuko Horiguchi til.

Klassisk bygård

Det norsk-japanske ekteparet flyttet til Norge med sine to barn Nicolas (11) og Sophie (13) i juli i fjor. De bor til vanlig i et hus i Northwest DC, men skal tilbringe ett år i Norge på grunn av jobb.

- At man ikke spiser middag sammen regnes som omsorgssvikt.

FASADEN: Oscars gate 73 ble oppført i 1897 etter tegningene til arkitekt Ludvig Endresen. Det er brukt en blanding av pusset og ubehandlet teglstein på fasaden som sammen med de ornamenterte brystpanelene signaliserer noe eksklusivt og ærverdig. Foto: Espen Grønli

Det sammenfalt med et uforutsett Londonopphold for det norsk-brasilianske ekteparet Tom Melbye Eide og Clarissa Querasian, som på sin side nettopp hadde blitt ferdig med oppussingen av en leilighet i Oscars gate på Frogner i Oslo, som de ikke kunne flytte inn i.

— Da vi ble engasjert av Tom og Clarissa, hadde de kjøpt en klassisk Frognerleilighet med tre stuer etter hverandre. Den hadde blitt pusset opp på 1980-90-tallet og var utdatert både stilmessig og teknisk, forteller interiørarkitekt MNIL Kaja Kosonen Geiran fra Cadi interiørarkitekter, som ble engasjert til å innrede leiligheten.

Se før- og etter-bildene!

DESIGN: Leiligheten er innredet med eiernes samling av designmøbler og fotokunst. Fotografiet på veggen heter 2 am south og er et kunstverk av A K Dolven. Foto: Espen Grønli
PÅ ETT PLAN: Det norsk-japanske ekteparet Ivar J. Andersen og Atsuko Horiguchi oppdaget at familien tilbringer mer tid sammen når de bor i en leilighet som strekker seg over ett plan til forskjell fra et hus med flere etasjer. Foto: Espen Grønli

Seks barn i alderen ett til ni år hindrer ikke familien i å realisere drømmereisen:

Påkostet bygg fra 1897

Oscars gate 73 er en hjørnegård fra 1897. Ifølge skribent Geir Tandberg Steigan på arkitekturhistorie.no var det den 20-årige byggmesteren Christian Kirkaas som fikk oppført bygningen etter tegningene til den like unge arkitekten Ludvig Endresen fra Egersund.

Fasaden består av både pusset og ubehandlet tegl og representerer en blanding av nyrenessanse og nygotikk. Bruken av tårnkarnapper og de rikt ornamenterte vindusbrystningene røper at dette var et påkostet bygg.

Her er en annen herskapelig leilighet !

OPPGANGEN: Glassmosaikken i vinduet, marmorsøylene og det ornamenterte rekkverket står igjen som minner om en svunnen tid. Foto: Espen Grønli

Den herskapelige følelsen fra fasaden fortsetter i trappeoppgangen der man ledes gjennom en portal av marmorsøyler og opp et rikt dekorert trappeløp før man når opp på en uforholdsmessig romslig avsats. — De ville ha et lyst og moderne interiør. Det enkleste ville jo vært å male alt hvitt, men vi jobbet med materialitet i overflatene og benyttet tapeter med ulike teksturer. Målet var å holde en helhet i det lyse uten å få det helt glatt og hvitt, forklarer Kaja Kosonen Geiran.

Veggene går i en lys varmgrå fargetone. Mye av den originale stukkaturen var intakt, men måtte flere steder rehabiliteres av en gipsmaker.

Hvor gjemmer du nøklene?

Sosial leilighet

— Tom og Clarissa er familiekjære og ønsket at familien skulle være mye sammen uten at man var oppå hverandre, forteller arkitekten.

SONE: Det utvendige karnappet skaper en særdeles lys og luftig spisestuesone på det nye kjøkkenet. Foto: Espen Grønli
STUKKATUR: Mye av stukkaturen var intakt og ble nennsomt restaurert av en gipsmaker. Foto: Espen Grønli
SMART LØSNING: Det er designet en garderobe som strekker seg langs hele den ene veggen i gangen. Der det tidligere var en dør inn til den midterste stuen, har interiørarkitektene tegnet et dypt skap på 60 centimeter. Øvrig oppbevaring på denne veggen er 30 centimeter dyp. Foto: Espen Grønli

De gamle Frognerleilighetene var opprinnelig tilrettelagt for den øvre middelklasse som gjerne hadde egen husholderske som tok seg av matlagingen. Kjøkkenet ble derfor ofte plassert innerst i disse leilighetene nær utgangen til bakgården.

I dag utgjør kjøkkenet ofte boligens sosiale kjerne der man lager mat, gjør lekser og henger.

For å få til den sosiale fellesskapsfølelsen Melbye Eide og Querasian ønsket seg, foreslo interiørarkitekten av kjøkkenet måtte flyttes til en mer sentral plass i leiligheten.

— Det kan være komplisert å flytte kjøkkenet i denne typen leiligheter. Det er utfordrende og kostbart å tilpasse nytt røropplegg til rom med stukkatur, listverk og andre arkitektoniske detaljer. Vi kunne gjøre det her fordi vi skulle skifte alle gulvene, forklarer Kosonen Geiran.

Skal du lese én boligartikkel til, les denne - og se bildene:

La rørene under gulvet

Alle rør ble lagt under gulvet, noe som også åpnet for at de kunne skifte ut alle de gamle radiatorene med vannbåren varme.

De tre stuene fikk en gjennomgående fiskebensparkett i eik som henspiller på fordums prakt.

EKSTRA BAD: Røropplegget til det gamle kjøkkenet ble utnyttet til å lage et ekstra bad. De rustrøde mosaikkflisene skaper en hulestemning her inne. Foto: Espen Grønli
UTSNITT: Her ser man gangen fra den ene stuen inn til hovedsoverommet der badet ligger i midten til venstre. Foto: Espen Grønli
SOVEROM: Oppbevaring er ofte et problem i de gamle Frognerleilighetene og interiørarkitektene valgte derfor å tegne en integrert garderobe på hovedsoverommet. Foto: Espen Grønli

Kjøkkenet plasserte de i den midterste stuen der det fungerer som hjertet i leiligheten. På den ene siden ble det innredet en familiestue med plass til lek og tv, på den andre en stue med peis og sittemøbler for roligere aktiviteter.

— På den måten kan familien være sammen samtidig som den enkelte finner plass til sin aktivitet, sier Kosonen Geiran.

Hun forteller at Clarissa Querasian visste akkurat hvordan drømmekjøkkenet skulle se ut og samarbeidet tett med den tyske kjøkkenleverandøren Bulthaup for å få alle detaljer på plass. Hele den ene veggen er flankert av høyskap med en benkeplate i midten. En gedigen kjøkkenøy utgjør arbeidsbenken med vask og strømuttak på siden.

De har seks meter høye vinduer å pusse:

Ingen tilfeldigheter

Oppdragsgiver ønsket seg et bad i tilknytning til hovedsoverommet som i tillegg skulle ha innslag av naturlig belysning. Interiørarkitektene løste dette ved å lage en gang fra stuen inn til soverommet på den siden som vender ut mot Oscars gate.

Det ble satt inn et glassfelt i veggen ut mot gangen med frostet glass som slipper inn dagslyset fra gaten uten å gi innsyn.

BADET: Kombinasjonen av de beige flisene, speilet og alt glasset skaper en gjennomskinnelig dynamikk på baderommet. Foto: Espen Grønli

— Badet ble veldig grundig planlagt og ingenting er overlatt til tilfeldighetene. For å skape ro og harmoni er det viktig at du får flisformatene til å gå opp med veggen når du bruker så store formater som her, 60 ganger 120 centimeter. Alle flisformatene er tegnet inn i rommet sånn at alle linjer går opp, forklarer arkitekten.

BARNEROM: Soverommene til barna ligger på rekke og rad i den lange gangen med vinduer ut mot bakgården. Foto: Espen Grønli

Den norsk-japanske familien som bor her på lånt tid, har fullstendig forelsket seg i leiligheten og den friheten det gir å bo i Norge.

— I Washington må vi kjøre barna over alt, det er mye mindre vanlig for dem å ferdes alene. Her tar de bussen selv, går rundt i gatene og de elsker det. I kveld skal Sophie ha fire jenter på overnatting. De har med seg soveposer og skal boltre seg i den store stuen, sier Atsuko Horiguchi.

Har du litt tid ekstra? Fortsett gjerne med disse artiklene:

Følg oss på Instagram da vel! Vår konto er full av inspirasjon fra hjemmene vi besøker, så sjekk gjerne ut Bolig og Hjem!