Hva er bakgrunnen for at du er eiendomsmegler? – Det var veldig tilfeldig. Eiendomsmegler Dag Thomassen skulle kjøpe ny bil, og sekretæren i bilforretningen var min bestevenninne. Han fortalte at de skulle starte kontor i Vennesla og lurte på om hun kjente noen som kunne passe til å jobbe der. Hun nevnte meg, og slik ble det. Da dette skjedde, gikk jeg interiørlinjen på Merkantilt Institutt og fullførte interiørutdannelsen samtidig som jeg begynte som sekretær på ABCenters nystartede kontor i Vennesla.

Og så ble du eiendomsmegler etter hvert? – Ja, jeg startet som sekretær og endte opp som eiendomsmegler og daglig leder ved kontoret. Den gangen fantes det en overgangsordning som tillot at de med tilstrekkelig erfaring ikke trengte ordinære eiendomsmeglerstudier, men kunne ta eksamener på BI for å få godkjent utdannelse. Så det gjorde jeg.

Foto: Christine Gulbrandsen

Hva er det mest krevende med å være eiendomsmegler? – Folk har en forventning om at man alltid er tilgjengelig, og det er man jo. Det er hard konkurranse og man må være ovenpå hele tiden. Når andre går hjem fra jobb for å spise middag klokka 16, fortsetter vi arbeidsdagen og må gire opp til visninger. Når jeg står og fryser i snøstormen for å sette opp visningsskilt - og gjerne har flere visninger samme kveld, tenker jeg innimellom at det hadde vært godt å sitte i ei varm stue samme med barna mine.

Hvordan er det å kombinere et krevende megleryrke med familie? – Det handler mye om logistikk og jeg forsøker blant annet å legge flest visninger til de ukene hvor barna er hos sin far. Da barna var yngre, var han hjemme med dem på ettermiddagen mens jeg hadde visninger. Nå er de 12 og 15 år og kan være mer alene enn før, men det er ikke til å legge skjul på at det har vært krevende i perioder. Derfor valgte jeg faktisk å jobbe i en annen bransje i tre år, da barna var små.

Hvorfor kom du tilbake? – Det å være eiendomsmegler er på mange måter en livsstil, og etter tre år som salgssekretær i en bilforretning så begynte det å rykke i eiendomsmeglerfoten igjen. Jeg fikk et konkret tilbud om å komme tilbake til bransjen, denne gang hos Eiendomsmegler 1, og det ble så fristene at jeg sa ja. Tre år til å lade batteriene i en jobb med ordinær arbeidstid var nok, og nå trives jeg utmerket.

Hva er det rareste du har gjort for å få salgsoppdrag? – En gang var jeg på befaring og det sto mellom oss og et annet foretak. Selgeren hadde fem nydelige kattunger som de slet med å bli kvitt. Da jeg sto på trappa og skulle takke for meg, spurte jeg hva som skulle til for at han ga oppdraget til meg. Så sa jeg impulsivt: Jeg tar en katt om jeg får oppdraget! Slik ble det. Han jeg var gift med ble ganske oppgitt for han ville ikke ha katt, men barna ble overlykkelige.

Har du katten fremdeles? – Nei, den ble dessverre påkjørt etter noen år.