FRA JAPAN: "House in Hamadera" er blitt et av de mest omtalte prosjektene til det japanske arkitektkontoret Coo Planning. Her er det også kryssfinér i trappen. Foto: Tada Yuko, Coo Planning
KRYSSFINÉR: For noen kan det kanskje bli en overdose med kryssfinér, men ikke for den japanske arkitekten Akiyoshi Nakao. Dette er "House in Hamadera". Foto: Tada Yuko, Coo Planning
OSB-PLATER: Da sivilarkitekt Anna Røtnes trengte veggavstivning i trappepartiet i dette huset, falt valget på OSB-plater. De består av store, grove spon, og ble lakkert før innflytting. Foto: Berit Roald, NTB scanpix
Bilde 04_doc6mzoht0ds7knupm53r6.jpg Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB scanpix

Tregulv har nordmenn elsket lenge. Det samme gjelder benkeplater i heltre. Og på hytta kan det som kjent gjerne være tre overalt.

Se vår treplateguide nederst i saken!

Hjemme har det imidlertid lenge vært ett produkt som har rådet som ytterste dekke i himling og på vegger innendørs: Gipsplater. De er billige, brannbeskyttende og lydisolerende, men det er neppe kontroversielt å si at gipsplater mangler særpreg.

— Jeg elsker treverk. Det gir en lun følelse i rommet. Derfor gikk jeg og mannen min for synlig treverk da kjøkkenet skulle skiftes ut, sier industridesigner Tuva Sverdstad Eikås (30), som har bloggenDrill og design.

Vi garanterer at du får det betydelig mer ryddig hjemme om du følger denne listen:

Oljet kryssfinér

— Benkeplaten, som var laminert i en mørk gråfarge, ble byttet ut med en benkeplate i bjørk. Vi funderte lenge på hva vi skulle ha på veggen mellom benken og overskapene. Fliser og pleksiglass ble vurdert, men til slutt fant vi ut at vi ville ha treverk. Det endte med en tynn kryssfinérplate av poppel, forteller Tuva Sverdstad Eikås.

Bilde 04_doc6mzoht0ds7knupm53r6.jpg Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB scanpix

Det skal lite til for å oppgradere boligen. Les tipsene i denne saken!

Fordi den er festet bak kjøkkenbenken, er platen satt inn med hvitpigmentert olje.

— Det gjør at den er vaskbar, og veggen holder seg godt. Vann og fettflekker er ikke noe problem, det forsvinner omtrent før vi får vasket det vekk, sier Lars Sverdstad Sandve, mannen i huset.

TREMØNSTER: Overflaten på en kryssfinérplate kan ha en «levende» struktur, som denne. Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB scanpix

Kryssfinér er et produkt de har brukt mye. De har eksempelvis skjult vaskemaskinen bak kryssfinérplater av furu, og platene er lakket med gulvlakk for å holde bedre mot fukt. Hylleinnredningen på et soverom er dessuten pyntet opp med skapdører av kryssfinér, behandlet med hvitpigmentert og UV-beskyttende olje.— Jeg liker trestrukturen. Treverk gir liv til et rom, fastslår Eikås.

Vegger med grov struktur

I arkitektverdenen har det japanske firmaet Coo Planning gjort seg bemerket langt utenfor Japan med små, enkle hus med utstrakt bruk av treverk innvendig.

TRE OVERALT: Den japanske arkitekten Akiyoshi Nakao og hans firma Coo Planning har gjort seg bemerket med sine små, enkle hus med utstrakt bruk av treverk. Dette er "House in Sayama". Foto: Tada Yuko, Coo Planning

I mange av husene er det tregulv, samt kryssfinér eller andre treplater i himlinger og på vegger. Ofte er også hylleinnredninger og trapper laget i treverk.Finérplatene er ubehandlet, oljet eller lakket. Platenes trestruktur utgjør dermed en sentral del av husene. Om Coo Plannings «House in Sayama» skrev Designboom.com i august i år at alt treverket gir en varm og koselig atmosfære, samt at lyset og materialene gjør at rommene virker større.

Her er et enkelt triks som gir deg bedre kaffe!

Norske arkitekter er heller ikke redde for å vise frem strukturen i treplater. Sivilarkitekt Anna Røtnes, som står bak et nylig ferdigstilt massivtrehus, foreslo å bruke OSB-plater med grov sponstruktur da husets trappeparti skulle kles. Eierne av huset syntes det var en god idé.

FRA JAPAN: "House in Hamadera" er blitt et av de mest omtalte prosjektene til det japanske arkitektkontoret Coo Planning. Her er det også kryssfinér i trappen. Foto: Tada Yuko, Coo Planning
KRYSSFINÉR: For noen kan det kanskje bli en overdose med kryssfinér, men ikke for den japanske arkitekten Akiyoshi Nakao. Dette er "House in Hamadera". Foto: Tada Yuko, Coo Planning

— OSB har et kraftig grafisk uttrykk, og trestrukturen kommer godt frem på grunn av de store og grove sponene. Overflaten er interessant og gir veggene et mer levende utseende. Utgangspunktet var et konstruksjonsbehov, veggene måtte ha en eller annen form for plateavstivning. Da det viste seg at OSB-plater var egnet til dette formålet, hadde vi lyst til å gjøre dem til en godt synlig del av helheten. Jeg synes det fungerte veldig godt, sier Røtnes, som har firmaet Praksis A.Hun understreker at OSB-platene ble lakkert. Sponene er så grove at klær og lignende kan feste seg til dem hvis platene får stå ubehandlet.

Fra skjult til tydelig

Treplater, og da særlig kryssfinérplater, har lenge vært i bruk i Norge, men først og fremst som viktige konstruksjonsmessige brikker i bygningspuslespillet. Treplater som utgjør iøynefallende elementer i en bolig har derimot ikke vært så vanlig. Tidligere var treplatene gjerne skjult bak andre materialer, eksempelvis gips, fliser, trepanel, maling eller tapet.

MED FARGER: Gjennomfarget MDF er det nyeste tilskuddet innen treplater. Foreløpig er det lite brukt her til lands. Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB scanpix

— Bruk av oljet eller ubehandlet kryssfinér er blitt mer vanlig i løpet av de siste årene. Jeg synes kryssfinér og andre treplater kan være flott i ubehandlet versjon, eventuelt at de er behandlet med en gjennomsiktig olje eller lakk. I tillegg har treplatene en praktisk funksjon med tanke på at man kan henge opp ting på veggen uten å være nødt til å finne stendere når man skal ha inn opphengskroker, sier Røtnes. Visste du dette?

Thomas Orskaug, rådgiver i Norsk Treteknisk Institutt, liker også trenden med å bruke treplater – som i utgangspunktet anvendes for å stive av bærekonstruksjoner i tre – til ferdige, synlige overflater.

— Det er ganske tøft at disse platene brukes som synlige overflater, for eksempel hvordan strukturen i materialet kommer frem i OSB-plater. Det er naturligvis en smakssak, og det passer nok ikke for alle. Det er uansett ikke noen stor oppgave å kle en tynn plate utenpå om man etter en tid skulle skifte mening, påpeker Orskaug.

Her er vår treplate-guide!

1. Sponplater

Hovedråstoffet er spon og sagflis. Produseres ved hjelp av lim, varme og høyt trykk. Flere ulike tykkelser. Middels hardhet og vekt. Brukes som gulv- og takunderlag, veggkledning og i himling.

2. OSB (oriented strand board)

OSB-PLATER: Da sivilarkitekt Anna Røtnes trengte veggavstivning i trappepartiet i dette huset, falt valget på OSB-plater. De består av store, grove spon, og ble lakkert før innflytting. Foto: Berit Roald, NTB scanpix

Lages av store spon som er tørket og limt lagvis. Dette gir en utpreget trestruktur. Flere ulike tykkelser. Middels hardhet og vekt. Har stort sett de samme bruksområdene som sponplater, men ikke i våtrom. 3. MDF (medium-density fiberboard)

Trefiberplater er laget av flismasse og finnes i flere ulike hardhetsgrader. MDF har middels tett fibermasse. Kommer i mange ulike tykkelser, brukes til møbler, innredning, himling og vegger.

4. Gjennomfarget MDF

MDF-plater som blir innfarget i produksjonsprosessen. Sterkere og mer fuktbestandige enn vanlig MDF. Til flater innomhus. Kommer i flere ulike tykkelser.

5. Finerplater

LAG PÅ LAG: Kryssfinér lages av tynne trelag som er skåret eller skrellet av tømmeret. Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB scanpix

Kryssfiner er bygget av minst tre tynne finerflak fra tømmerstokken, og limt sammen under høyt trykk. Mange ulike tykkelser, stort spenn i hardhet og vekt. Kan brukes til mange formål, avhengig av platetype. 6. Andre plater

Hobbyplater og massivtreplater. Til å lage møbler og innredning.

PLV (parallell laminated veneer). Finerplater som brukes som bærende, avstivende konstruksjoner. Også til møbler og innredning.

CLT (cross laminated timber) er krysslimt tre. Til bærende konstruksjoner i bygninger.

Komposittplater/fibergips av trespon og gips. Brannhemmende og lydisolerende.

Kilder: Treteknisk.no og heftet Fokus på tre nr. 26 fra Treteknisk, samt Oslo Finerfabrikk, Wikipedia, Arbor, Forestia, MetsäWood, Hunton Norge.

  • Vi kan også anbefale følgende boligsaker :