Jeg vet nesten ikke hvorfor, men jeg sverger til kull på grillen.

I fjor skulle jeg og mannen ut å kjøpe ny grill, og da skjønte jeg at jeg kanskje er en utdøende rase. Det var nesten ikke en eneste kullgrill å få kjøpt. Sånne små bøttegriller ja. Men ikke av de litt større, litt mer gjester-på-besøk-vennlige. Alle som jeg syntes passet i størrelse og sånt gikk på gass. Eller strøm. Strøm? Uti hagen?! Nei, vet du hva.

Til slutt fant jeg en passende kullgrill, og vi grillet oss gjennom sommeren. Og hver gang jeg tenner på kullet, så tenker jeg med et smil på at dette var jammen et godt kjøp. For ingen ordentlig grillkos uten kull. Eller?

Jeg har jo venner med gassgrill og de tryller fram den lekreste mat, enklere er det ofte også. Og vi er like mye ute. Men det er liksom noe med det likevel. Er det det at grillmat skal smake litt kull, selv om jeg skjønner at det visstnok kan ødelegge smaken også?

Interiørbloggen lurer på hva du syns er best: Kull eller gass?

Foto: Vegard Eggen
Kull: Men helst på en litt større grill. Dessverre ikke lett å finne...