Fra 1. januar 2016 innføres nye regler som påvirker boligeiere.

Det skal blant annet bli enklere å gjøre om loft og kjeller til oppholdsrom, og det blir nye energikrav til nye bygg og eksisterende boliger.

Blant endringene er også økt elavgift, 1,5 øre pr. kilowattime, og en økning i BSU-maksbeløpet til 300.000 kroner.

Dette må du vite om de nye byggereglene fra 1. juli:

Krav til ombygging av bolig forenkles

Hvis du vil bygge om boligen din skal det nå bli enklere. For eksempel hvis du vil bruke loftet eller kjelleren til boligformål, eller hvis du vil leie ut en del av boligen.

Boligeiere slipper unna en del tekniske krav, blant annet energi, tilgjengelighet, radon og dagslys. Man må fremdeles søke om bruksendring.

Det vil blant annet gjøre det enklere å leie ut bolig, mener kommunal— og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Dagens krav til sikkerhet endres ikke.

Ikke alle er positive til de nye reglene. Leieboligene kan få dårligere standard, mener Lars Aasen i Leieboerforeningen, ifølge VG.

— Endringene innebærer en standardsenkning, og det er ikke leieboliger med dårlig standard det er mangel på i Norge. Vi mener gamle kjellerstuer og små loftsrom er ikke spesielt egnet som bolig for et lengre tidsrom, sier Aasen til avisen.

De har aldri angret:

Disse kravene slipper du unna ved ombygging:

  • Ikke minstekrav til størrelse på bod og oppbevaringsplass. Det gjelder kun et generelt krav om at boenhet skal ha tilstrekkelig plass for oppbevaring.

  • Krav til romhøyde reduseres fra 2,2 meter til 2,0 meter. Deler av rom kan ha skrå himling med lavere romhøyde.

  • Ikke krav til spesielle energibestemmelser bortsett fra et generelt krav om å tilrettelegge for forsvarlig energibruk.

  • Lufting med vindu/lufteventiler anses som tilstrekkelig ventilasjon.

  • Ikke krav til trinnfri adkomst, dimensjonering for rullestol, passasjebredder og sideplass ved dør.

  • Ikke krav til radonsperre og tilrettelegging av tiltak i grunnen. Kravet om minimum radonkonsentrasjon i inneluften lempes ikke.

  • Ikke krav til tilfredsstillende utsyn.

  • Ikke krav til at arealet skal ha planløsning som gjør det lett å orientere seg.

  • Ikke krav til at toalett og bad skal være tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne – det vil si være tilgjengelig utformet.

  • Vindu som tilfredsstiller krav til rømningsvei anses som tilstrekkelig dagslys

Kilde: regjeringen.no

Visste du dette?

Nye energikrav til nybygg og boliger

De nye energikravene implementeres i byggteknisk forskrift, TEK10. Det betyr blant annet tykkere vinduer og bedre isolert gulv.

Nye boliger og bygg blir 20-25 prosent med energieffektive med endringene, ifølge regjeringens egne beregninger.

Boliger og bygg under 70 kvadratmeter er delvis fritatt fra reglene. Fritidsboliger under 70 kvadratmeter slipper alle energikrav. Laftede bygg må kun oppfylle noen minimumskrav, og det åpnes for at bygg som produserer egen elektrisitet slipper unna krav.

Byggenæringen får en overgangstid på ett år, fra 1. januar 2016, der de kan velge mellom nye og gamle energikrav.

Mener kravene er for strenge

Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentene, sier til oss at han synes kravene er altfor strenge.

Bygg over 1000 kvadratmeter må bygges med vannbåren varme, og det må tilrettelegges slik at det også kan benyttes andre energiløsninger enn elektrisitet, ifølge regjeringen. Det reagerer Jæger på.

— Vi har overskudd av energi i Norge, og så har vi laget oss regler som gjør at vi ikke bare kan ha oppvarming av elektrisk kraft for de byggene som er over 1000 kvm. Man har klokketro på at vannbåren varme løser alle energiproblemer.

— Det er trist at de som kjøper nye boliger betaler subsidier til Tesla-folket. Vi burde gitt samme subsidier til folk som kjøper nye boliger med strengere energikrav, som til Tesla-eierne, sier Jæger.

Nyboligene blir dyrere, men hvor mye vil ikke Jæger anslå.

Dette er de nye energikravene:

  • Mer energieffektive vinduer enn i dag – Dette betyr typisk trelags vinduer med isolert ramme og karm. I tillegg til redusert energibehov, gir mer effektive vinduer mindre kaldras og en jevnere temperatur, som gir mer behagelig inneklima.

  • Mindre varmetap gjennom luftlekkasjer i bygget (bedre tetthet) – Det vil si at vegger, gulv og tak skal ha mindre sprekker og utettheter hvor varmen lekker ut. Mindre luftlekkasje gir mindre varmetap og trekk, og kan bidra til bedre luftkvalitet.

  • Bedre isolert gulv – Det vil gi litt tykkere gulv med mer isolasjon slik at varmen ikke forsvinner gjennom gulvet i like stor grad som i dag.

  • Mer effektive tekniske installasjoner – Det innebærer mer energieffektiv teknologi i ventilasjonsanlegg og vifter. For yrkesbygg blir det også skjerpede krav til mer energieffektiv belysning, og behovsstyring av ventilasjon og belysning. For eksempel slik at disse anleggene skrur seg av om natten og utenfor arbeidstid, for å spare energi.

  • Mer klimavennlig energiforsyning – Det blir ikke tillatt å installere fossil energi (oljefyr, parafinovn, gasskjel) til oppvarming i nye bygg, med de nye energikravene.

  • Økt mulighet til å bruke elektrisitet til oppvarming – Det blir økt mulighet til å bruke elektrisitet, dvs. panelovn og el-kjel, til oppvarming i nye bygg under 1000 kvadratmeter. Bygg over 1000 kvadratmeter må bygges med vannbåren varme, og det må tilrettelegges slik at det også kan benyttes andre energiløsninger enn elektrisitet.

  • Småhus må bygges med skorstein – Nye småhus må ha skorstein, slik at det er mulig å benytte bioenergi (som vedfyring). Det kan gis unntak fra kravet om skorstein for småhus med vannbåren varme, eller småhus som er mer energieffektive enn kravene.

  • Flere muligheter for unntak fra energikravene – Det åpnes for flere unntak fra de nye kravene, blant annet for laftede boliger og bygg, og for små bygg og fritidsboliger (hytter) under 70 kvadratmeter. Det åpnes også for et nytt unntak for bygg som produserer sin egen elektrisitet, for eksempel bygg med solceller på taket.

Kilde: regjeringen.no

Les også: