— De sikreste grønnsakene er de vi kan dyrke ute fra starten av, sier Marianne Utengen, gartner i Det norske hageselskap.

Utengen har merket på seg selv at interessen for spiselige planter har overtatt for interessen for å dyrke blomster. Hun har et såkalt vekstrom i kjelleren fullt av spirende tomater, agurk, persille, koriander, basilikum, aubergine, stangselleri og chili, blant annet. Flere pallekarmer i hagen skal fylles med selvdyrket mat.

— Nybegynnere kan gjerne starte med å så ute, heller for lite enn for mye, slik at man blir ivrig på å så mer neste sesong, sier hun.

Dette må du gjøre nå:

GRESSKAR: Gresskar vokser gjerne i norsk jord, og det finnes mange forskjellige sorter. Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix

Rødbeter (superenkelt), gulrøtter (bare pass på stor nok avstand mellom de små frøene), løk, poteter og jordskokk er noen sikkerstikk.Jordskokk er både svært villig og eksklusiv, den gir flerårige knoller og høstes som poteten. Den gir dessuten fine, gule blomster som du kan nyte synet av før du høster. Jordskokken er i slekt med solsikken, og blomstene ser ut som små solsikker på høye, tynne stengler.

— Jordskokken er så villig at du skal være sikker på at du vil ha den. Har du først satt jordskokk-knoller, blir de i hagen, sier Utengen.

JORDSKOKK: Prøv å finne sorter som er minst mulig knudrete, så sparer du deg for litt arbeid med skrelling. Her er to forskjellige sorter. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

Hun råder deg også til å finne en jordskokk-sort som er minst mulig knudrete, for å spare deg selv for mange timer når du skal skrelle.Jordskokken skal høstes sent om høsten, men kan også overvintre i jorden og høstes tidlig om våren.

Derfor bør du ikke bruke høytrykksspyler!

Noen uker inne

— Noen planter er veldig greie å dyrke ute, men kan likevel nyte godt av noen uker innendørs først, sier Utengen.

Grønnkål, squash, gresskar, sukkererter og bønner er i denne kategorien.

DYRKING: Etter hvert skal hagen bugne av spiselige planter. Legg merke til epletrærne som Utengen har spaliert foran, med jordbærplanter under. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix
BØNNER: Erter og bønner gir nitrogen til jorden, derfor kan du gjerne la røttene bli værende i jorden etter høsting. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Grønnkål vokser, som andre kålplanter, fort, og kan bli svært stor. Dermed trenger du også færre planter for å dekke behovet. Grønnkålen tåler litt frost, og kan høstes til langt utover vinteren.

— Knutekål er det også lite trøbbel med, tipser gartneren.

For å utnytte plassen i små blomsterbed kan du med fordel plante noe mellom grønnkålplantene, for eksempel reddik, som blir innhøstingsklar på kort tid. Reddik kan høstes allerede etter noen uker, og du bør ikke vente for lenge, da blir de trevlete og skarpe i smaken.

— Alle kålvekster, og gulrøtter, bør dyrkes under fiberduk eller insektsduk for å hindre skader fra flyvende insekter. Vann renner gjennom duken, og selv om den hindrer noe sol, vokser plantene godt under den, sier Utengen.

Plantene dine blir glad hvis du leser denne:

JORDBÆR: Å så jordbærplanter er ikke så lett, men med halvferdige jordbærplanter er det til gjengjeld ikke vanskelig å få frem de deilige røde bærene. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
POTET: Svært enkel å dyrke frem. Det er en fordel å forgro inne først. Foto: Berit Roald, NTB scanpix
JORDBÆRPLANTE: Små planter gir ikke nødvendigvis bær i år, men kanskje neste år? Foto: Frank May, NTB scanpix

Og slik løser du det:

Poteter og jordbær

Både squash, gresskar og agurk tilhører gresskarfamilien, med store frø som spirer og vokser fort. De kan sås i månedsskiftet april-mai i blomsterpotter med en diameter på ni centimeter jord. Sett ned to frø pr. potte, og fjern (eller plant om) den svakeste av spirene, anbefaler André Strömqvist, forfatter av "Hageboka", som ble kåret til beste svenske hagebok i 2012, og som nå foreligger på norsk. Fruktene bør høstes små, da er de best.

Også poteter vokser villig vekk.

— Kjøp rene, såkalte statskontrollerte settepoteter fra hagesenter, da sikrer du deg mot en del sykdom, råder Utengen.

Forgro gjerne potetene i vinduskarmen, for eksempel i eggkartonger. Husk å hyppe potetene (skyve jord opp rundt stengelen) når bladverket er blitt omtrent 15 cm høyt.

Se, den vakre hagen!

FORKULTIVERING: De plantene du lettest lykkes med, er de du sår rett i jorden. Mange har likevel godt av noen uker inne først. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Setteløk bør også kjøpes fra hagesenter for å hindre at sykdom følger med løken. Løk kan imidlertid fint plantes rett ut i jorden.Gressløk er, sammen med persille, noe av det enkleste du kan dyrke.

— Har du jord, kan du dyrke urter. Det letteste er å starte med ferdige planter, å så selv tar lang tid, sier Utengen.

Hun fortsetter på lett-listen: Jordbær.

— Men jeg ville ikke sådd jordbærplantene selv, det tar lang tid. Store planter kan gi bær allerede i år, sier hun.

REDDIK: Lette å dyrke, men må høstes i tide for ikke å bli skarpe i smaken. Foto: Erlend Aas, NTB scanpix
PLUKKSALAT: Salat kommer i mange former. Plukksalat kan plukkes litt og litt, ettersom den blir moden. Foto: Kent Skibstad, NTB scanpix

Stort utvalg salater

Det finnes et stort utvalg salater du lett kan dyrke frem.

— All salat som heter noe med «plukk», er kjempegøy. Da tar man bare blader som er store nok, så får salaten fortsette å vokse, sier Utengen.

Rucola, som egentlig er en kålplante, kan sås gjennom hele sommeren og plukkes fortløpende.

Strömqvist anbefaler en sort som heter «Royal Oakleaf», en plukksalat som er dyrket siden i hvert fall slutten av 1600-tallet. «Bladene ligner litt på forvokste løvetannblader og er så stinne av plantesaft at det knaker når man brekker dem av», skriver han. En fordel med denne typen er dessuten at

enn for mer moderne sorter med tynnere og mildere blader.

Salat skal vokse jevnt for å få god smak, og blir besk hvis jorden er tørr. Sørg derfor for å vanne regelmessig.

Selv om Utengen har fått smaken på en spiselig hage, er ikke alt like interessant.

— Jeg holder meg unna hodesalat. Det tar lang tid, og når den har vokst ferdig, er jo moroa over, sier hun.

Folket vil dyrke

Direktør i Det norske hageselskap, Tove Berg, merker at folk ønsker å vite mer om matdyrking.

-Vi får veldig mange henvendelser som går på konkret kunnskap. Det er et kompetansegap som må tettes. Når mødrene gikk ut i arbeidslivet, forsvant mye kunnskap. Så unge i dag går ikke til mor eller bestemor og spør hvordan gjør jeg dette, for mor og bestemor vet ikke, sier hun.

KRYDDERPLANTER: Koriander, basilikum og koriander i sped begynnelse. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix
TOMAT: Egentlig for viderekomne, mener Utengen, men hvis du kjøper halvferdige planter, og har et lunt sted og stor potte, kan du likevel lykkes. Tomater med små frukter er enklest å få til. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Helene Gallis, prosjektansvarlig og innehaver av kunnskapshuben Nabolagshager, merker stor interesse for kursene de holder knyttet til matdyrking.

— Nybegynnerkursene i dyrking er svært populære. Nærmere tusen oslofolk har gått på dette kurset i løpet av de siste to-tre årene, og det kommer også forespørsler fra andre steder i landet, forteller hun.

Etter hvert har de bygget på med kurs i kompostering, innendørs dyrking, tomatdyrking og jordkunnskap, blant annet.

Slik får du grønn vegg inne!

Gallis merker dessuten økt interesse fra borettslag som vil etablere dyrkeprosjekter på fellesarealene. Og hun tror at mat i stadig større grad anerkjennes som en viktig strategi innen både matproduksjon, integrering og folkehelse.

— Eksempler på dette er hvordan Trondheim kommune har satt av midler i budsjettene sine til tilrettelegging for urbant landbruk. Fylkesmannen i Telemark har utviklet en egen strategi for urbant og bynært landbruk, og flere bydeler har etablert «grønne midler»; en tilskuddsordning for lokale grønne prosjekter som har finansiert etablering av prosjekter som for eksempel offentlige dyrkeprosjekter og frøbyttearrangementer, sier hun.

Interessert i hage? Da vil du kanskje fortsette med disse sakene: