Krukker, kar, trepotter, blikkbokser, gamle sinkbøtter, utdaterte vasker og melkekartonger er fylt med jord, og deretter all verdens grønne vekster.

— Er det ikke vakkert? utbryter Kirsti Håtveit entusiastisk.

Det er ikke helt godt å vite akkurat hva hun sikter til, for hver eneste busk, blomst, urt – ja til og med ugress – får kjærlig oppmerksomhet av 75-åringen.

Vi er i Håtveits spennende og mangfoldige hage, som ligger langs Donevann på Langenes i Søgne kommune i Vest-Agder.

Den slynger seg over flere platåer og soner både foran, ved siden av og bak hustunet. På alle tenkelige og utenkelige steder står det blomster, busker og trær.

SYV MÅL: Kirsti og mannen kjøpte den syv mål store tomten i 1973. De har selv bygd hus og anlagt vei og hage. Foto: Børre Eskedahl
TILDEKT: Garasjen er knapt synlig gjennom blåregn og andre vakre planter. Foto: Børre Eskedahl

Krukker, kar, trepotter, blikkbokser, gamle sinkbøtter, utdaterte vasker og melkekartonger er fylt med jord, og deretter all verdens grønne vekster. For her bugner det virkelig.

— Du skjønner, hele huset er bygd på fjell, så det er lite naturlig jordsmonn her. All jorda vi har på tomta har vi båret inn selv, sier den pensjonerte læreren.

Og det er derfor hun har plantet så mye i krukker og kar.

SLYNGER SEG FORAN, BAK OG LANGS; Hagen til Kirsti slynger seg over mange mål, både foran, bak og langs hustunet. Denne delen av hagen ligger bak huset – med vakkert utsyn over innsjøen Donevann. Foto: Børre Eskedahl

— Et år ønsket jeg meg til og med jord til bursdagen. Jeg tror jeg fikk ti kubikk. Så jeg spadde og bar, spadde og bar.

Hærens sinkbøtter

Håtveit begynte å samle gamle sinkbøtter lenge før de ble moderne. Og i årenes løp har hun fått mange.

— Og jeg har et spesielt festlig minne, sier hun og forklarer om den gangen det ble forbudt å bruke sink på offentlige kjøkken. Tilgangen til brukte, avdankede bøtter var enkel, og hun hadde fått tak i 7-8 stykker fra en militærleir. Helt nederst på dem sto det Hæren.

— Jeg hadde plantet mynte i dem, viste dem til min mor og sa: Var ikke det fint? «Joda», svarte mor. Jeg forklarte at jeg hadde kjøpt dem fra hæren. «Hæren være lovet!», sa mor da.

Håtveit ler godt. Den spreke 75-åringen har et sprudlende humør, så ikke rart at det blomstrer så godt rundt henne.

— Jeg har ikke alltid vært opptatt av hage, men nå synes jeg det er fryktelig gøy, sier hun.

KNUST KUNST:Hvem har sagt at en krukke er søppel, selv om den er knust? Foto: Børre Eskedahl
LEKEN: Den grønne frosken er nøye plassert inn i stammen. Det er tydelig at hageentusiasten liker å leke seg. Foto: Børre Eskedahl

Den vakresteDa Håtveit og mannen kjøpte den syv mål store skogs— og fjelltomten i 1973, kunne hun lite om hagestell, blomster, planter og trær. Så det begynte i det små. Mens de bygde hus og anla vei, ble hagen gradvis til.

— Og så har den bare gått seg til underveis. Den utvikler seg for hvert år som går, sier hun og forklarer at hun har lært mye hagestell av å prøve og feile. Men hun har også snakket mye med andre hagefolk, og lært av dem.

— Dessuten har jeg jo lest meg litt opp, også, innrømmer hun og legger til at interessen har vokst såpass at hun i flere år nå har sittet i styret i Søgne Hagelag.

LETT TILGJENGELIG: Kirsti bruker det meste av fritiden i hagen. Derfor står redskapene lett tilgjengelig. Foto: Børre Eskedahl
FILOSOFI: Kirstis hagefilosofi går ut på at hun skal ha alt mulig, både spiselig og uspiselig. Grønnsakskassene står i platåer som hun selv har satt opp. – Det er litt mye mus her, men sånn er det å bo i skogen, sier Kirsti. Foto: Børre Eskedahl
SYV MÅL: Kirsti og mannen kjøpte den syv mål store tomten i 1973. De har selv bygd hus og anlagt vei og hage. Foto: Børre Eskedahl

Hennes egen hagefilosofi er at hun skal ha alt mulig, både spiselig og uspiselig.— Jeg setter litt frø, men jeg er ikke så god på det, så jeg kjøper heller planter og setter dem ut, sier Håtveit.

Men om hagen til tider kan koste noen kroner, er ikke det noe hun bekymrer seg så mye for.

— Planteskolene skal jo også leve. Og hagen gir meg så mye. Så at det koster penger, ja, pytt, pytt. Jeg vil mye heller bruke penger på planter enn på nye klær. For hva skal jeg med det?

Får vokse vilt

Håtveit er i hagen så ofte hun kan. Det går selvsagt med litt tid til å luke, plante, planlegge, beskjære, flette grener og ordne. Men hun er også opptatt av at hagen ikke skal være superstriglet, så mye får vokse fritt. Derfor dukker det opp litt ugress hist og pist.

— Men det er mye ugress som er veldig vakkert. Og det lar jeg bare stå og blomstre, sier hun.

Favorittblomsten er akeleie

— Akeleie er de vakreste blomstene jeg vet. Så der de kommer opp, kan de bare få stå. Samme hvor det er.

Iberiasnegler har hun aldri oppdaget i hagen, takk og lov. Men mus er en vanlig gjest.

STOR OG GRØNN: -Har du sett, er det ikke vakkert, spør Kirsti mens hun viser fram en stor, grønn skapning i hagen sin. Foto: Børre Eskedahl
SINK: Det finnes sikkert hundrevis av kopper, kar, sinkbøtter og andre typer beholdere i hagen til Kirsti. Felles for dem alle er at de er fylt med jord og en eller annen form for grønn vekst. Foto: Børre Eskedahl

— I fjor var det museår, da spiste de av både bringebærene og sukkerertene mine. Og jeg tror vi bare fikk ett jordbær vi kunne spise. Det var jo kjedelig. Men det verste var det året jeg tok 400 mus på tre uker. Det var vilt, sier hun.

Og for noen år siden spiste beverne i Donevann først opp vannliljene, deretter tok de knekken på den fine eika Håtveit-familien brukte som slengtau-tre ut i vannet. Da var det sorg i familien.

PRYD: Hagen er full av de vakreste blomster. Foto: lBørre Eskedahl

— Men vi bor jo i skogen, så da får vi tåle både mus, stålorm og bever, sier hun og legger til at hun tross alt elsker stedet sitt. Og hagen, selvfølgelig.- Hagen gir meg glede, trening, hygge og fine turer. Men den gir meg også en følelse av å ha magiske evner – det er nesten som å trylle hver gang en blomst dukker opp. For det er jo helt utrolig at du kan legge noe i bakken som du knapt kan se, og så – opp av jorden kommer de vakreste ting.

Interessert i interiør? Les mer: