— Jeg flyttet inn her i 1992. Før det hadde jeg gått i fem år og vurdert om jeg skulle klare å flytte ut hit fra det praktiske rekkehuset jeg bodde i i Fana. Men nå trives jeg veldig godt, sier Marit Strøm.
For det er ikke selvsagt å bo på et fredet lyststed fra 1797 der kostnadene til løpende vedlikehold ofte når et sekssifret beløp og der bare regningen for strøm og olje nådde 70.000 kr i 2010 (det var riktignok før det ble installert varmepumpe).
— Ja, du må nok være spesielt interessert for å bo her, og like kultur. Dette er jo et kulturprosjekt, fastslår Anders Haaland.
- Vi måtte det for å ha råd til drømmehuset vårt.
Ida (24) og Kenneth (26) kjøpte en rønne og satte i gang
Han har bodd til og fra i huset siden 1960 da hans foreldre kjøpte eiendommen for bare 90.000 kr. Nå har han og kona Marit Strøm bodd her sammen i snart 25 år. Søsteren til Haaland bor på et like gammelt lyststed noen hundre meter nedenfor.
Langs veggene står rad på rad med bøker. Anders Haaland er historiker og seniorforsker ved Museum Vest i Bergen. Tilsammen anslår han at han har rundt 15.000 bøker. Marit Strøm er tidligere bydelsdirektør og seniorrådgiver i Bergen kommune, men lever nå pensjonisttilværelsen i den ærverdige boligen.
De har seks meter vindushøyde å pusse!
Slik forvandlet de atelieret
Historie i veggene
Å gå rundt i det over 200 år gamle huset er litt som å komme inn på et museum. Hvert rom har mye historie i veggene.
Huset ble bygget som landsted av brødrene Hendrich og Frederich Meyer, derav navnet Brødretomten. Dette var i opplysningstiden da borgerskapet ønsket å utfolde sin prakt i nær kontakt med naturen på landstedene utenfor den trangbygde byen.
Skulle man ut til tomten, måtte man ro fra Bergen, det fantes ikke kjørbar vei på den tiden. I samme område i Sandviken lå det ti andre lyststeder. I dag er det fire igjen som står på opprinnelig grunn.
— Huset ble bygget for festligheter og «ferie». Damer deltok ikke i de store selskapene, de var forbeholdt mennene. De gikk fra hus til hus og festet og sov deretter ut rusen. I 1802 skrev biskop og dikter Johan Nordahl Brun en egen dåpssang til huset.
— Det har vært mange storslåtte fester her i løpet av de to hundreårene, forteller Haaland.
Har du fått med deg dette hagetipset?
Disse strømpene får det til å blomstre
Godt bevarte romdekorasjoner
Ekteparet har videreført tradisjonen med fest. I storstuen, som fungerer som spisestue når antall gjester er flere enn fem, kan de dekke til 34, og den ene sønnen til Haaland giftet seg i hagen med over 110 gjester til stede, sommeren for to år siden.
Brødretomten er særlig kjent for sin godt bevarte romdekorasjon over slaget på Københavns red i 1801. Brødrene Meyer fikk den kjente dekorasjons— og teatermaleren Johan Georg Müller, læremester til I.C. Dahl, til å male et helt tablå over dette i storstuen i sitt eget hus.
Malte over kvinnebryst
Huset fungerte som lyststed frem til ca. 1850. I 1866, da det var mer nøkterne tider, ble det solgt som bolig til en pensjonert prest. Han var av en annen kaliber enn sine forgjengere. Blant annet fikk han malt over et bart kvinnebryst og et litt for kort skjørt på et av bildene i storstuen, da dette forstyrret ham under måltidene.
Prestens enke solgte huset videre til fabrikkeier Alf Falck i 1904, som foretok store endringer av eiendommen rundt 1925. Blant annet føyde han til en stiltilpasset bakbygning, reiste en portnerbolig og anla park rundt husene.
— Han hadde en herskapelig husholdning med egen sjåfør/gartner og to hushjelper. Vannklosett kom først i 1925 og i 1927 ble huset fredet, sier Anders Haaland.
Som historiker kan Haaland masse om huset og strøket, og på hobbybasis holder han gjerne byvandringer, stundom med en visitt innom eget hjem.
Slik fikk de råd til drømmehuset:
Antikkens idealer
Huset er bygget rundt en midtakse med symmetrisk planløsning. Man gjeninnførte antikkens idealer i den lokale arkitekturen. Til daglig bruker ekteparet den røde stuen til oppholdsrom, sammen med peisestuen med bibliotek.
— Da mine foreldre kjøpte stedet i 1959, var det ikke et møbel her. De var mye rundt på auksjoner for å finne tidsriktige møbler som kunne passe inn i huset, sier Haaland.
Tilsammen har paret ni barnebarn.
— Huset kommer virkelig til sin rett ved store anledninger, som i julen. Det blir det i all beskjedenhet litt «Fanny og Aleksander»-stemning her, smiler Marit Strøm.
Hun trives ekstra godt når barn og barnebarn kommer, nå når hun er pensjonist. Anders Haaland har på sin side en plan om å ta doktorgrad i en alder av 72 år.
— Hvis jeg lever så lenge da, ler han.
Enn så lenge har de nok å gjøre i boligen, men Haaland understreker at man ikke kan ha støv på hjernen når man bor sånn.
— Man må kunne male vegger og skifte takstein selv. Vi er ikke perfeksjonister, vi bor og trives veldig godt her.
Flere hjem har gjennomgått en total forvandling. Vi har plukket ut tre spesielle historier:
De har pusset opp i 23 år
- Jeg husker jeg tenkte, er alt ødelagt nå?