BEVARING: Det røde trepanelet er midlertidig fjernet. Planen er å spikre det meste tilbake på plass. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

— Her kan vi selge enebolig i papirposer, spøker Erik Sanden i firmaet Trehuseksperten, mens han pirker i en tømmerstokk så porøs at den blir til støv mellom fingrene.

Så er det da heller ikke noe nybygg han har mellom hendene – den gamle kårstuen på Øvre Burås i Hakadal i Akershus ble bygget i 1810. I 1987 flyttet Cathrine Rasmussen og Stig Lyngved inn.

Se de vanvittige før- og etterbildene:

— Både tømmer, panel og vinduer er over 200 år gamle. Det sier litt om kvaliteten på materialene den gangen at de har holdt helt til nå, sier Rasmussen.

BRUTALT: Å gå løs på den nederste delen av et tømmerhus med motorsag er en ekspertjobb. Erik Sanden fra Trehuseksperten i aksjon. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

Årene har riktignok ikke bare fart pent med bygningsmassen: De nederste tømmerstokkene på den søndre delen av huset er pill råtne og klare for utskiftning. Dermed må huset strippes for panel og de nederste stokkene fjernes og erstattes, før det gamle panelet spikres på igjen. Også uthuset må gjennom samme prosess.Kostnadene er beregnet til 480.000 kroner, hvorav halvparten dekkes av Norsk Kulturminnefond.

Renoveringsveteraner

HJEM: Stig Lyngved og Cathrine Rasmussen kjøpte den gamle kårboligen på Burås gård i 1987. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

Rasmussen og Lyngved er nærmest for veteraner å regne i den tidkrevende runddansen mellom bygningsforfall, søknadsstøtte og renoveringsarbeid.For 28 år siden kjøpte de kårstuen på Burås gård av Carl Otto Løvenskiold.

— Standarden var lav, og huset dårlig vedlikeholdt. De første seks årene hadde vi kun utedo, sier Rasmussen.

Det dårlige vedlikeholdet hadde imidlertid sine fordeler: Mye av det gamle var bevart. Rasmussen og Lyngved var nemlig godt over gjennomsnittlig interessert i bygningsvern.

DEMONTERING: Øystein Aasheim i Trehuseksperten fjerner det 200 år gamle trepanelet for å få oversikt over tilstanden under. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

— Vi er begge håndverkere og setter pris på godt håndverk. Vi har gjort alt for å bevare dette stedet, sier Rasmussen.Også for tre år siden fikk de tilskudd fra Norsk Kulturminnefond, da for å utbedre det råtne taket i kjelleren. De har også i tre omganger fått støtte fra Akershus fylkeskommune: Til å restaurere kjellermuren på kårstuen, taket på kårstuen og taket på uthuset.

— Gården har vært en del av Hakadal Verk, og kjellermuren er støpt av slaggstein fra jernverket. Det er veldig spesielt, og er nok en av grunnene til at vi har fått støtte, sier Lyngved.

Deler ut millioner

Hvert år deler Norsk Kulturminnefond ut penger til private eiere og frivillige organisasjoner som vil ta vare på verneverdige kulturminner.

Ved siste tildelingsrunde ble det gitt 63,8 millioner kroner i støtte til 366 prosjekter.

Leser du denne, er du garantert ryddegevinst!

Tildelingene omfatter alt fra noen tusenlapper til å skifte en gammel dør, til flere hundre tusen kroner til omfattende restaurering av større bygg.

— Terskelen for å søke skal være lav. Vårt mål er å ta vare på mangfoldet av kulturminner, sier direktør i Norsk Kulturminnefond, Simen Bjørgen.

I Norge er rundt 500.000 kulturminner registrert i SEFRAK-registeret (Sekretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Noreg), men Norsk Kulturminnefond ønsker å nå bredere enn som så.

BEVARING: Det røde trepanelet er midlertidig fjernet. Planen er å spikre det meste tilbake på plass. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

— Hva som er et verneverdig kulturminne, er en skjønnsmessig vurdering fra vår side. Vi har gitt støtte til et stort spekter av prosjekter, fra stabbur til bygårder og industribygg. Og bygget trenger ikke være veldig gammelt – i Finnmark har vi for eksempel gitt støtte til mye etterkrigsarkitektur, forteller han.

PORØST: Støvskyen står når Erik Sanden fra Trehuseksperten drar hånden langs de 200 år gamle tømmerstokkene. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

Norsk Kulturminnefond hadde et rekordhøyt antall søkere i siste tildelingsrunde, med rundt tusen søknader.

— Vi har adskillig flere søkere enn midler, sier Bjørgen.

Kulturminnefondet er ikke alene om å gi støtte til renoveringsprosjekter. Riksantikvaren kan gi privatpersoner tilskudd til bevaring av fredede bygninger via fylkeskommunen. I tillegg finnes private stiftelser og fond hvor man kan søke om midler.

Her kan du søke:

Fylkeskommunen: Private eiere av fredede bygninger, anlegg og kulturmiljø kan søke kulturminneseksjonen i sitt fylke om tilskudd fra Riksantikvarens midler.

Norsk Kulturminnefond: Gir støtte til private eiere av verneverdige kulturminner.

SMIL-midler: Tilskuddsordningen «Spesielle miljøtiltak i landbruket» (SMIL) skal ivareta natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap, i tillegg til å redusere forurensning. Her kan du for eksempel få støtte til å restaurere en låve eller et stabbur.

Stiftelsen UNI: Stiftelsen støtter tiltak som verner mennesker og fortidsminner. Stiftelsen støtter blant annet tiltak som kan knyttes til sikring av kulturminner, slik som brannsikring og tetting av tak.

Enova: Enova gir støtte til energitiltak i boliger. Du kan blant annet få pengestøtte til energirådgiving, energioppgradering, utfasing av oljekjel, varmepumpe og solfanger.

For entusiaster

VÆRBITT: Tiden har tæret på den nederste delen av trepanelet. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

Rasmussen har lagt mye arbeid ned i søknaden til Norsk Kulturminnefond.— Det er mange hus som fortjener støtte, så jeg brukte mye tid på å få frem hvorfor akkurat dette stedet var viktig å bevare. Blant annet la jeg frem god billeddokumentasjon på hva vi har gjort tidligere, og hva vi søker støtte til i denne omgangen, sier hun.

Dette paret har nærmest svart belte i oppussing:

— I begrunnelsen fra Norsk Kulturminnefondet er det lagt vekt på at vi tidligere har vist gjennomføringsevne på prosjektene våre. Det er nok enkelte som starter på omfattende renoveringsprosjekter med friskt mot, men som sliter med å få gjennomført, sier hun.

Og legger til at å bo som henne ikke passer for alle.

— Det er hele tiden noe som må gjøres, og som helst skulle vært gjort i fjor. Men jeg tenker hver dag at jeg er glad for å bo her, sier hun.

SLAGGSTEIN: Stein Lyngved viser fram den unike muren på Øvre Burås – laget av slaggstein fra det lokale jernverket. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

— Jeg synes det er trist med alt det gamle som forsvinner, sier Lyngved.- Det er en politisk målsetting å redusere tap av kulturminner. For hver eneste bit du fjerner fra et hus, fjerner du en del av et kulturminne. Det er fint å bidra til at det ikke skjer, mener han.

Vi kan også anbefale disse spennende boligsakene: