Sist fredag vedtok regjeringen å innføre forbud mot en del planter som regnes som fremmede i norsk natur. Dette er planter som fortrenger og utrydder norske arter.

Se listen over forbudte planter.

— Mange av disseplantene er visuelt flotteog vel verdt å ta vare på. Kanskje de etter hvert blir så sjeldne at de kan bli samleobjekter. Når det er sagt, så er det klart vi vil ta ansvar for at forbudte planter ikke spres, sier Urø til BT.no.

— Jeg tror ikke noen av medlemmene våre vil kutte vekk eller rive opp de uønskete plantene med roten. I kontrollerte former utgjør de ikke noen trussel, mener Urø.

— Det burde vært mer fokus på ugress som spres helt vilt. Hvorfor er ikke løvetann forbudt for eksempel? For ikke å snakke om bekjempelse av pærebrann. Bergen er full av pærebranninfiserte trær.

Les også: Trærne i hagen din kan ha kreft - med spredning

Lederen i hagelaget opplever nyperosen som den mest plagsomme på forbudslisten.

hage2.jpg

— Denne planten trives godt på Vestlandet, vokser over alt, og kan være til stor irritasjon og sjenanse. Den kan være fin å se til når blomsten er utsprunget, men hvem har ikke opplevd å bli stukket ved berøring av disse buskene på vei ned til en badeplass, spør Urø.

Ingen plikt å fjerne

Etter det nye regelverket er det ingen plikt å fjerne forbudsplanter som allerede finnes i norske hager og parker.

— Men frivillige dugnader for å fjerne de mest skadelige plantene, er et bra tiltak for å hindre at disse sprer seg til naturen og skader andre stedegne arter, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft, som er glad for å ha fått på plass nytt regelverk.

Siden år 1800 har det dukket opp flere tusen fremmede arter i Norge – flest planter, men også dyr og andre organismer.

Les også: Konen ga opp i raseri. Så fikk Henry en idé.

Fremmed i denne sammenheng innebærer at arten ikke har kommet for egen maskin, men med hjelp fra mennesker. Enten ved bevisst innførsel – eller uforvarende.

UØNSKET: Nyperose eller rynkerose trives godt i Norge, og er en av de mest spredningsvillige og ødeleggende fremmede artene. Foto: ANNE KJERSTI NARMO, KLD

Profesjonelle aktører

Regjeringens nye regelverk innebærer at det for profesjonelle aktører kreves tillatelse for å innføre og sette ut fremmede planter. De har også plikt til å informere kunder om arter som kan være skadelig for norsk natur.

— Vi har rimelig god kontroll på denne forbudslisten. Vi har hatt dette på radaren en stund, og kommer selvfølgelig til å forholde oss nøye til regelverket, sier administrerende direktør Rolf Baisgård i Plantasjen.

— Det er en veldig streng prosess knyttet til import av planter. Vi har et førstemottak som blant annet skal se til at det ikke kommer nye skadedyr inn i landet. Her har vi en god dialog med Mattilsynet, sier Baisgård.

UØNSKET. Kjempebjørnekjeks er på listen over arter som nå blir forbudt i Norge. Foto: ANNE KJERSTI NARMO, KLD

Strategiplan i Bergen

Grønn etat i Bergen kommune startet i 2012 arbeidet med en strategiplan for fremmede skadelige arter i kommunen. Planen ble vedtatt i bystyret i desember 2014. — I strategiplanen har vi valgt ut seks fremmede skadelige arter som vi har valgt å fokusere spesielt på ved prioritering av tiltak. Disse artene ble valgt ut i samråd med Fylkesmannen i Hordaland og Statens vegvesen region vest, opplyser seksjonsleder Tom Sandahl i Grønn etat.

Dette gjelder følgende arter:

  • Parkslirekne

  • Kjempebjørnekjeks

  • Kjempespringfrø

  • Bulkemispel

  • Pilemispel

  • Vestamerikansk hemlokk

Kartlegges i sommer

— Flere av artene sammenfaller med arter som nå har havnet på den nasjonale forbudslisten. Parallelt med arbeidet med strategiplanen for fremmede skadelige arter, har vi gått i gang med en kartlegging av de seks artene på arealer som Grønn etat forvalter. Alle bydeler er kartlagt, med unntak av Åsane og Arna som skal kartlegges i sommer.

— Utover dette informerer Grønn etat om aktuelle fremmede arter på egne nettsider, vi har fått laget en brosjyre om rett håndtering av hageavfall i samarbeid med BIR, ifølge Sandahl.

UØNSKET. Harlekinmarihønen har kommet som blindpassasjer til Norge. Foto: ANNE KJERSTI NARMO, KLD

Koster milliarder

I de nye reglene stilles det også krav om tillatelse for import og bruk av utenlandske humler til pollinering i veksthus. Utenlandske rømlinger fra veksthus kan skade norske humlearter.

Fremmede arter som brunskogsneglen og harlekinmarihønen har kommet til Norge som blindpassasjerer via import av planter og andre varer. Den som innfører mulige bærere for fremmede skadelige arter, får etter det nye regelverket en plikt til å undersøke lasten, og sørge for å hindre innførsel og spredning av uønskede blindpassasjerer.

En nylig offentliggjort rapportslår fast at et utvalg fremmede arter påfører Norge kostnader i milliardklassen.

Mer om livet i hagen: