FISKER: Med leire kan du lage din helt unike veggdekor. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

På Nesodden i Akershus står et uvanlig hus. Det har leirvegger både utvendig og innvendig, og er isolert med halm.

Ute er fasaden grå, siden det ikke er blandet fargepigmenter i leirpussen.

Innvendig er vinduskarmene avrundet, og malingen på leirveggene inne har de laget selv. Den består av en blanding av hvit leire, hvetemel og vann.

Beboerne, Ingrid og Fridrik Bertelsen, påpeker fordelene de ser med leire som byggemateriale: Miljøvennlighet, fleksibilitet i utformingen, godt inneklima. De medgir imidlertid at huset har medført en del arbeid.

Se de vanvittige før— og etterbildene:

LEIRVEGGER: Fridrik og Ingrid Bertelsen tok et utradisjonelt valg da de gikk for halmhus med leirvegger. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

— Vi måtte lese oss veldig opp, for det fantes ikke norske bedrifter som var totalleverandør av slike hus, sier Fridrik Bertelsen.- De første årene blir det en del sprekker som må tettes igjen ettersom leiren tørker. Det er en enkel oppgave, men det må gjøres, sier Ingrid Bertelsen.

Det siste laget utvendig tok de for noen måneder siden, derfor har det fortsatt litt ulike fargesjatteringer. Da klinte de rett og slett leire utover uteveggene med bare hendene. Etter den omgangen er det meningen at huset skal kunne stå ubehandlet.

— Det kan holde i hundre år, minst. I Egypt finner man puss fra 3000–5000 år før Kristus, sier arkitekt Finn Østmo, som sammen med arkitekt Bente Nuth Leland har tegnet huset.

Er dette Norges verste nabo?

Blandet inn hestemøkk

Men leire kan også brukes på andre måter enn i halmhus. Noen minutters kjøretur unna leir-og halmhuset på Nesodden, bor arkitektene Julio Perez og Frederica Miller.

GØY: -Selv voksne blir som barn med dette materialet, mener arkitektene Frederica Miller og Julio Perez. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Som arkitekter er de del av Gaia-nettverket, som har spesialisert seg på miljøvennlige byggemetoder.— Vi er opptatt av hvordan man kan forme bygningsskallet så man ikke trenger ventilasjonsanlegg og en haug med tekniske duppeditter, sier Miller.

Noen tips er bedre enn andre, har du prøvd dette?

Blant leirens fortreffeligheter trekker de frem at den regulerer fukt og temperatur.

— Den er også antiseptisk og lagrer energi. Og så er det et rimelig og naturlig materiale, sier de.

RØD: Leiren finnes i mange farger, også rød. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Paret kjøpte et ferdighus fra 80-tallet – med tolv mål tomt – for fem år siden, og har gitt seg selv ti år på å få hjemmet de egentlig vil ha. Det første de gjorde noe med, var soverommene.— Der oppholder vi oss mye, og da er det fint å vite at luften er god, sier Miller.

De rev ut all tapet, plast og Glava og isolerte med kutterspon (iblandet kalk for ikke å få insekter) og la leire på veggene. Etterpå malte de med leirmaling: Hvit leire, iblandet fargepigmenter fra kunstmalehandelen.

— Med leire kan du skape den strukturen du vil, sier Perez.

Rundt et vindu har han laget et annet, bølgende mønster. Peisen, som opprinnelig var teglstein, pusset de med leirpuss, og laget mønstre i leirpussen etter egne ideer. Perez har prøvd seg frem med rød leire fra Frankrike, gul leire fra Belgia og ikke minst blåleire fra hagen. Han har blandet inn ulike ingredienser: sukker, linolje, salt, melk, mel og ku- og hestemøkk.

— Dette er absolutt en annen verden innenfor byggeri, slår han fast.

LABORATORIUM: I garasjen tester Julio Perez ut forskjellige leirblandinger. Avispapir løst opp i vann blandes i leiren. På veggen bak ulike prøver. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Vi garanterer at du får mer orden i heimen om du følger disse rådene:

Tester ut ulike teknikker

Hjemmet deres er laboratorium for Perez´ utforskning av ulike leirteknikker. Arkitekten har selv tatt på seg ansvaret med å finne ut mer om – og blåse liv i – den gamle byggemetoden. Han åpner garasjedøren. Innenfor er ulike teknikker prøvd ut på veggen: Hønsenetting med leire iblandet halm og sand. Leire iblandet spon.

En vegg med jordstamping, der du lager en forskaling og stamper leiren, iblandet halm og sand, nedi. Langs veggen står store, svarte plastdunker, på et bord ligger en bunke aviser.

— Min kone leser avisene, jeg putter dem i veggene, sier Perez.

— Du kan si det er «Turning bad news into good news», sier Miller.

PERMAKULTUR: Hønsehuset i leire er bygget etter prinsipper fra permakultur, og trenger ikke strøm. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Perez forklarer prosessen han bruker for å fremstille ulike typer leirblandinger: Avisene ligger først oppløst i vann i et døgn. Siden moser Perez avisene i vannet med en drill. Deretter blander han det i ulike løsninger: I en bøtte er det blandet med hvit leire og sand, til en kremet konsistens. I en annen med gul leire. Blåleire står i en egen bøtte i form av grå klumper i vann.— Om sommeren smører vi litt leire på kroppen også, forteller Miller.

Her kan du få statlig hjelp til oppussing:

Perez har dessuten en egen «mursteinskutter», der han plasserer blandingene og lager avlange klosser. Forskjellige materialer er prøvd ut, og ligger til tørk i drivhuset.

— Stadig mer av arealet her inntas av Julios leire: Kjøleskapet, gangen, nå også drivhuset, sier Miller og ler.

DRIVHUS: I tilknytning til hønsehuset er et drivhus, med leirvegger. Om dagen samler det energi og gir varme til hønsehuset. Om natten går varmen fra hønene til drivhuset. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Hønsehuset har de laget av leire og trestenderverk, med kutterspon som isolasjon. Det er bygget etter prinsipper fra permakultur, og trenger ikke strøm.— Om dagen får hønsehuset varme fra solen gjennom drivhuset, om natten får drivhuset varme fra hønene, forklarer Miller.

Miljøvennlig materiale

At materialet er så naturlig, tiltrekker dem.

LEIRPEIS: Perez la leirpuss utenpå mursteinspeisen, og laget mønstre i pussen. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

— Materialer i moderne byggeskikk – betong, stål, glass, steinull, skumplast – er klimaverstinger. I et moderne hus kommer omtrent halvparten av utslippene fra materialene, sier Miller, og fortsetter:- Leire har null CO2-utslipp, og de organiske materialene som halm og tre lagrer karbon. Dette er det vi trenger nå.

Vi kan også anbefale disse artiklene: