Derfor er Svartlamon blitt en unik bydel i Norge

Litt i det stille har omstridte Svartlamon i Trondheim blitt et boligområde som det rett og slett ikke fins maken til i hele Norge.

På Svartlamon er det blitt en herlig blanding av butikker og boliger, i det som er et helt unikt område i norsk sammenheng.
Annonsørinnhold produsert av Adresseavisen Brand Studio

- Svartlamon i Trondheim er Norges første byøkologiske forsøksområde. Området er organisert og drives etter prinsipper om bærekraftige miljøløsninger, flat struktur, gjennomsiktig økonomi, lav standard og rimelig utleie, forteller daglig leder Kathrine Standal i Svartlamoen boligstiftelse, som har det formelle ansvaret for å forvalte og vedlikeholde utleieboliger på Svartlamon.

Sammen med dagens snekker Arnleiv Overgård har hun en jobb som i all hovedsak går ut på å støtte beboerne i prioriteringer av mindre og større prosjekter rundt boligmassen, og området forøvrig. Hun er klar på at dette er en helt spesiell bydel.

- Svartlamon er samhold, kreativitet, motkultur, dugnad, deltakelse, inkludering, fellesskap, økologi, kunst, kultur, familie, vennskap, musikk, toleranse, festival. Ja, frihet, rett og slett, forteller Standal engasjert. Hun flyttet hit fra Oslo for noen år siden, for å jobbe med dette idealistiske prosjektet.

På Svartlamon bor det rundt 240 mennesker, i ulike aldre - både voksne og barn. Her handler det mye om å leve på en litt annen og mer økologisk måte enn i resten av Trondheim.

- Alle byer trenger folk og miljøer som ikke er helt som andre. Og Trondheim ellers er jo ganske homogent, så Svartlamon er et viktig prosjekt for å skape mangfold, mener hun.

LES OGSÅ: Her kan du søke bolig på Svartlamon

Skal finne ny snekker

Høsten 2017 blir ekstra spennende for Svartlamon-miljøet. Snekker Overgård er på vei over i pensjonistenes rekker og en erstatter skal hentes inn. Det blir en snekker som skal jobbe med små og store prosjekter i Svartlamon-området på heltid.

- Beboerne må ordne det meste selv, men stiftelsens snekker kan bidra med vanskeligere oppgaver.  Samtidig er det slik at vedkommende må kunne finne praktiske løsninger, som ikke koster for mye, for det er beboernes felles penger vi bruker.

HAR DU LYST Å VÆRE HELE SVARTLAMONS EGEN SNEKKER?

DA SØKER DU HER!

- En ekstra fordel er at vi har mange dispensasjoner fra kommunen på hva vi kan gjøre med bygningene. Det gir slingringsmonn for en kreativ snekker. Det er også stor frihet i det daglige arbeidet, forteller Standal.

For mange ellers i Trondheim så er Svartlamon forbundet med husokkupasjon, krangel med en lokal bilforretning, uenige politikere og beboere som ikke ville føye seg etter politikernes vedtak. I 1990 ble Svartlamon beboerforening stiftet og til slutt ble det i 2001 bestemt at dette skulle bli et byøkologisk forsøksområde. Formålet til beboerforeninga var å bevare husene, og å kjempe for billige, sentrumsnære boliger. Grovt regnet bor det ca. 240 store og små på Svartlamon, fordelt på et 30-talls bygninger. Mest iøynefallende er nok det forholdsvis nye og arkitektonisk spennende trehuset i Strandveien (bildet).

Det spesielle trehuset på Svartlamoen, i Strandveien 37, er 16 meter høyt og Norges høyeste trehus. Bygget sto ferdig i 2004, etter en stor arkitektkonkurranse.

Standal mener det er viktig å få frem det unike og spesielle med området.

- Svartlamon er det området i Trondheim med flest originale bygningsdeler, vi driver med skånsom rehabilitering av bygningene og bytter ikke ut mer enn det som er nødvendig. Kulturminnevernet er viktig både for å bevare særegenheten til området og i et miljøperspektiv, og vi har et godt samarbeid med byantikvaren, forteller Kathrine Standal.

Flat struktur

Alle som har leiekontrakt hos Boligstiftelsen er automatisk medlem i Beboerforeninga. Beboermøtet er Beboerforeningas styrende organ og alle kan være med å bestemme områdets styre og stell på møtene, som vanligvis holdes en gang i måneden. Møtene har flat struktur og møteleder blir valgt ved hvert enkelt møte. Målet er å oppnå konsensus. I tillegg til de ordinære beboermøtene arrangeres det iblant stormøter, der større saker kan diskuteres mer i dybden.

Les også: Slik er Svartlamon organisert

Beboerne er organisert i fem nabolag. En del saker kan avgjøres på nabolagsmøtene heller enn å tas med til beboermøtene. Hvert nabolag rår også over en pott med penger de kan bruke til diverse vedlikehold. De ulike husene holder også husmøter der det er aktuelt.

Ingen luksus

- Med såpass begrensede midler til vedlikehold og oppussing, så sier det seg selv at vi ikke kan lage spesielt luksuriøse løsninger. Våre snekkere må derfor klare å utnytte samarbeidet med beboerne selv, skaffe materialer til en rimelig penge og foreta klare prioriteringer sammen med beboerne av hva som er viktigst. Her er menneskekunnskap og evne til å finne praktiske løsninger, svært viktig. Det er mulig stiftelsen må skjære gjennom til slutt, men helst skal beboerne ordne saker selv, forklarer Standal.

LES OGSÅ: Sjekk spennende bedrifter og foretak på Svartlamon!

Fakta om Svartlamon:

* I dag bor det rundt 240 barn og voksne på Svartlamon, fordelt på et 30-talls bygninger.* Mye av bebyggelsen på Svartlamon stammer fra slutten av 1800-tallet, og det var i hovedsak industriarbeidere som bodde her.* Riksantikvaren ønsket bevaring av de resterende husene, men på tross av dette vedtok Miljødepartementet i 1985 at området skulle forbli et industriområde.* I 1990 ble Svartlamon beboerforening stiftet med det formål å bevare husene, og å kjempe for billige, sentrumsnære boliger.

* I 1998 vedtok bystyret i Trondheim bevaring av området.* Svartlamoen boligstiftelse og Svartlamoen kultur- og næringsstiftelse ble etablert samme år.* Kontrakten mellom kommunen og Svartlamoen boligstiftelse utløper i 2021.