Dette er historien om hvordan en trøndersk bedrift tok et produkt "ingen" ville ha og skapte en internasjonal suksess. For rett under havoverflaten ved Hitra finnes en enorm skatt: Her treffer den varme Golfstrømmen fra sør de kalde vannmassene fra Barentshavet i nord, og skaper perfekte vilkår for den verdifulle taskekrabben. Midt i denne trønderske naturperlen har Hitramat gjennom snart 90 år bygd seg gradvis opp til å bli Norges og verdens største krabbeprodusent. Rema 1000 henter alle sine krabbeprodukter hos Hitramat. Avtalen sikrer topp kvalitet, levert til alle deres norske butikker, bokstavelig talt bare timer etter at en er fisket opp fra det klare og rene farvannet ute langs Norges kyst.
- Ferskere får du det ikke, sier Aleksander Fjeldberg, markedskoordinator i Hitramat.
For virkelig å forstå hvorfor landets Rema-kunder og tusener av europeere kan få produkter nærmest rett fra havet til matfatet, så må vi først ta turen tilbake i tid. Helt siden 1700-tallet har det blitt drevet handel fra Ansnes på Hitra. Hit kom Sivert Fjeldvær i 1905. Den unge fiskehandleren fra Fjellværsøya ville slå seg frem i verden.
Krabbe ble sjelden spist
Rundt 1930 var Ansnes blitt et handelssted av betydning. I sentrum lå SA Fjeldværs Eftefølgere, en dagligvarebutikk med dampskipsekspedisjon. Siverts sønn Anton Fjeldvær begynte å ta imot taskekrabbe, en råvare som den gangen var lite populær som mat for folk på kysten. Men Anton kokte krabben og solgte den til kunder i Trondheim, for i storbyene ble krabbene sett på som en eksotisk og spennende delikatesse. Virksomheten vokste jevnt og trutt og Anton satte sine sønner til å frakte krabbe hjem fra lokale fiskere. På denne måten var hele familien Fjeldvær tidlig engasjert i bedriften.
I 1950 begynte Anton begynte å eksportere levende taskekrabber til Stockholm. Krabbene, som lå pakket i kasser med tang, var imidlertid vanskelig å få fram til mottakerne i live. Men Anton Fjeldvær visste råd: Sjøfly, rett fra Hitra til Stockholm. Faktisk så pakket man pontongene på sjøfly fulle med Fjeldværs «Extra fina flykrabbor», en delikatesse som raskt ble svært så populær i Stockholm. På Hitra snakkes det fortsatt om festen som brøt løs da de fikk beskjed via telefon, om at frakten var kommet frem.
Sivert Fjeldvær var Antons sønn, og fra ei brygge på Ansnes startet han selskapet Hitramat. Her ble fiskemat laget for hånd, fiskekakene ble stekt i stekepanner og fraktet ut til forbrukerne via kjøpmenn i hele distriktet. «Hitramat på alle fat», ble slagordet. Produksjonen ble etterhvert både automatisert og strømlinjeformet. Ennå var krabben bare en bigeskjeft. Krabbesesongen varte bare fra 10. september og et par måneder inn i høsten. Da Sivert Fjeldvær gikk bort, kom dagens Anton Fjeldvær (59) inn som leder på slutten av 1970-tallet. Tidlig på 1990-tallet ble den fine taskekrabben fra kysten av Trøndelag (også kalt Hitra-krabben), selve hovedproduktet i bedriften. I dag er det krabben som er den viktigste bærebjelken for fabrikken. I 2002 flyttet bedriften inn i nye tidsriktige lokaler på Hitra Fiskerihavn på den vesle Kuøya, i det som den dag i dag er Europas mest moderne fabrikk for taskekrabbe. Med en Anton Fjeldvær fortsatt med i ledelse og eierskap, så er dette på mange måter fortsatt en familievirksomhet.
50 tonn om dagen
Tilbake til nåtiden. Det er en augustdag i 2017. Været på Hitra veksler mellom sol og regn. Vi besøker Hitramat for å følge hele produksjonen av hele Norges krabbe-delikatesse. Aktiviteten i fabrikken avhenger av tilgangen på råvarer. Uvær eller andre naturgitte forhold spiller inn. Akkurat denne dagen er det full fart. Rundt 110 ansatte er i sving med å motta, slakt og pakking av krabbekjøtt. I løpet av slike enkeltdager i toppsesongen på sensommeren, så kan det være opptil 50 tonn krabbe som behandles i fabrikken.
- Her er det full fart. Og kvaliteten er på topp nå på sensommeren og høsten, forteller markedskoordinator Aleksander Fjeldberg, for øvrig oldebarn av grunnlegger Anton Fjeldvær. Fjeldberg anslår at årets produksjon vil ende opp på rundt 4000 tonn, noe over 2016. Dette gjør Hitramat til Europas største krabbeprodusent.
Selv om taskekrabben finnes i stort omfang rundt Hitra, så har Hitramat 32 mottaksstasjoner i hele Norge – fra Myre i nord til Birkenes i sør. Ute på Hitra alene er det ca. 140 ansatte i sesongen, et tall som synker ned til rundt 20 utenfor sesongen, som i hovedsak går fra våren til høsten. I tillegg til krabbe så ser Hitramat også etter andre produkter, som kan gi mer aktivitet hele året.
Stortrives som krabbefiskere
Denne dagen er brødrene Arvid og Rolf Aukan innom med sjarken «Mea» og leverer fangsten. 470 kilo viser vekta oppe på kaia ved Hitramat.
- Det var ikke all verdens fangst i dag, men vi stortrives uansett, sier de to pensjonistene, som akkurat har dratt opp krabbeteinene. De er ganske typiske eksempler på den sjarkflåten som leverer til Hitramat. Ingen fabrikktrålere her, kun rundt 250 sjarker med lokale fiskere.
- Slik sikres kvalitet og miljømessig forsvarlig drift, sier Fjeldberg, mens han hilser på Aukan-brødrene.
Fangsten fra «Mea» går inn i et lager og krabbene fordeles etter kjønn. Så skannes de for å kartlegge kjøttinnholdet. Avhengig av kjønn og mengden kjøtt så går krabbene til bedøvelse og deretter slakt.
- Krabbene skal ikke oppleve smerte under slaktingen, forklarer kvalitetssjef Anna Parafjanowicz. Hun er med oss rundt i fabrikken.
Tempoet hos arbeiderne er høyt. På samlebåndet for slakting er det mye manuelt, hardt og tungt arbeid, så her er det primært menn. Ellers så kan de ulike arbeiderne settes opp på ulike arbeidsstasjoner. I andre enden av lokalet pakkes krabbekjøtt inn i skall eller tas ut som fire andre hovedprodukter, før de går videre til transport ut til butikkene.
- Krabbene som Aukan-brødrene kom inn med, kan være i hvilken som helst norsk Rema-butikk allerede dagen etterpå, mener Aleksander Fjeldberg.
Lenke: Her finner du alle produktene fra Hitramat
Innovativ frysemetode sikrer kvalitet
En del av krabbene blir også fryst ned med såkalt ”superkjøl”, en hypermoderne metode for raskt og få ned temperaturen i produktet, noe som sikrer lav temperatur gjennom hele distribusjonskjeden.
Høyt oppe, midt i fabrikken, sitter vanligvis kvalitetssjef Anna og produksjonsleder Greger Lervik, for å overvåke hele produksjonen. Her har de full tilgang til det som skjer maskinelt - og de kan følge med på alle arbeiderne.
Fokuset ligger på sikkerhet for medarbeiderne og sikkerhet i behandlingsprosessen av maten. Både egne kvalitetskrav og myndighetenes krav, setter en høy standard på arbeidet. Høsten 2017 har det vært noen utfordringer med at algegiften PSP ble påvist i krabbe og skjell på Hitra og Frøya. Bedriften Hitramat kastet krabbeinnmaten og produserte bare klør til giftnivåene ville gå ned. Destruering av krabbeinnmaten gjelder forøvrig kun i enkelte fangstområder.
- I disse enkelte områdene bruker vi kun det hvite kjøttet og klør, sier Aleksander Fjeldberg. Men Hitramat tar også inn krabbe fra 32 mottaksstasjoner langs hele kysten. I de andre fangstområdene kan innmaten av krabben spises uten problem.
- Dette overvåkes og analyseres kontinuerlig av vår kvalitetsavdeling. I så måte kan vi garantere at alle krabbeprodukter som forlater fabrikken er trygg.
- Strenge regler skal det være. For oss er dette helt naturlig. Miljø, kvalitet og matsikkerhet er utrolig viktig for Hitramat, sier Fjeldberg.
- Samarbeidet vårt sikrer Hitramat en tilgang til hele det norske markedet, og det sikrer våre kunder helt fantastiske produkter, sier Vidar Andersen, regiondirektør i Rema 1000 Midt-Norge. Han er stolt av hvordan de to aktørene har klart å etablere et samarbeid tuftet på lokal historie, gode råvarer, sikkerhet og miljø, samt effektiv distribusjon til alle kjedens butikker.
Suksess i butikken
Det er en fredag formiddag i Rema 1000 Ilsvika. Her står kjøpmann Stian Lurvik og pakker opp ferske krabbeskjell med like ferskt kjøtt inni. For 29 kroner skjellet får man i denne kampanjeperioden en pakke med krabbe som ble fanget og slaktet bare et døgn tidligere.
- Et kjempeprodukt til en god pris, mener Stian. Han kan fort selge rundt 500 av disse hver uke, tror han, samt andre krabbe- og skalldyrprodukter som kommer i butikken.
- Men det går mest av disse skjellene, det er jo et ganske enkelt produkt for folk flest, sier han, mens kjøledisken fylles opp. Kunder plukker skjell mens vi står der.
- Dessverre er det mange som ikke vet at dette er råvarer fra Hitra. Det håper jeg blir mer kjent, for jeg synes det er topp at vi har så bra, lokal mat, mener han.
Populær krabbe i fjellbygda
Kjøpmann Frode Ledal i Rema 1000 Oppdal satser på å selge rundt 1000 krabbeskjell nå i denne kampanjeperioden. Han kan vanskelieg tenke seg noe bedre enn de fantastiske råvarene fra Trøndelagskysten:
- Fjelluft, krabbe og noe godt å drikke - kan det bli bedre?
Ifølge Ledal så spør kundene oftere og oftere etter lokalt produsert mat. Han sier at det er en stor fordel for en butikk å ha så gode leveranser, som Rema 1000 får fra Hitramat.
- Trenger vi det, så kan vi få levert 3-5 ganger i uka. Og maten holder meget høy kvalitet, sier Ledal, som synes høsten er en fantastisk sesong for mat.
- Bare tenk; nå er det krabbesesong, deretter er det lam og fårikål som står på menyen, jubler han.
Utvider utenlands
Vi flytter oss fra fjellbygda og tilbake til øyriket. Hitramat har en lang og stolt historie. Men selskapet ser også fremover. Hitramat er nå et selskap i konsernet Conchilia AS. Her ligger også andre selskaper inne og det jobbes fortløpende med innovasjon og utvikling av produkter, for å gi selskapet flere bein å stå på – gjennom hele året. I den sammenheng er selskapet Nordisk Krabbecompagni etablert i Danmark, for å utvikle det europeiske markedet. Og posisjonen som verdens største krabbeprodusent overgår nok selv Sivert Fjeldværs villeste drømmer, da han kom til Ansnes for 112 år siden.
LES OGSÅ DISSE SAKENE:
Hos Lund bakes det med humor og stolthet
Historiske Hamstad Bakeri vokser med Rema-avtale
Rema-kjøpmennene i Stjørdal har alle trøndernes kjøkkenhage et steinkast unna
Dette er Rema-brødrene på Fosen
- Kunden er sjefen over alle sjefer
Mia (20) drømte om Rema-jobb som lita jente
Stine (30) kapret drømmejobben på Berkåk
Dette er en ekte kjøpmannsfamilie
Gift med hverandre - og Rema 1000
Her kryper krabbene nesten rett inn i butikken