Jonatan, Sigrid og Marte studerer for å gjøre verden bedre
Produsert av Adresseavisen Brand Studio for NTNU
Foto av Markus Nymo Foss og Jens Westbye/ BERRE
Etter videregående tok Jonatan Anssi Jussila ett år i militæret mens han bestemte seg for studieretning. Valget falt på Kjemistudiet til NTNU, og med det var det bare for gutten fra Tverlandet å pakke sekken, og sette kursen mot Trondheim.
– Jeg var veldig usikker på hva jeg ville og trengte det året for å bestemme meg. Jeg fikk tid til å tenke over hva jeg likte på videregående, og da var det faglig sett kjemi som var hovedinteressen.
– Jeg var i tvil om jeg i det hele tatt ville begynne på høyere utdanning så da var en bachelorgrad et bra sted å begynne, forteller han.
Jonatan synes friheten til å sette sammen fag slik du selv vil, er noe av det beste med studiet. Bachelor i kjemi er nemlig en god blanding av teoretiske oppgaver og praktiske labfag. Jonatan anbefaler studiet til den som ønsker å ta et dypdykk i kjemi. I tillegg kan man selv velge nivå på mattefagene.
– På tredje året kan du kan velge mellom fire retninger. Hvis du vil bli «detektiv kledd i hvitt» eller være med på å redde naturmiljøet, er Naturmiljøkjemi og analytisk kjemi tingen. Hvis du er mer interessert i det medisinske, er organisk kjemi fordypningen å velge, forklarer han.
– Anvendt teoretisk kjemi er for de som liker å programmere og modellere kjemisk oppførsel mellom atomer.
En utdanning med mye muligheter
Selv har Jonatan valgt strukturkjemi, og synes det er veldig spennende. Han poengterer at det også finnes utallige muligheter innenfor de fire retningene.
– Jeg skrev bacheloroppgaven min i samarbeid med Bergen Carbon Solutions AS. Det er ikke så veldig vanlig som bachelorstudent, men jeg syntes det var spennende å se på et område i utvikling, forteller Jonatan.
Selskapet produserer karbon nanofiber ved å omgjøre CO2 til oksygen. Jonatan har selv studert teknikker for hvordan man kan rense bort metallurenheter fra disse karbonfibrene.
– For å si det enkelt løser man et stort miljøproblem ved å ta CO2 ut av lufta og bruke det til noe nyttig. For eksempel kan det benyttes i elektroniske komponenter, komposittmaterialer eller medisin for den saks skyld, forklarer han entusiastisk.
Hverdagen går ikke bare i studier, selv om Jonatan innrømmer at det krever litt innsats iblant.
Gjennom Linjeforeningen Volvox & Alkymisten leder han InVitro Bryggelag. I tillegg har det det siste året gått mye i klatring/buldring, gitarspilling og swingdans. Det er allsidige muligheter i Trondheim som studieby.
– Jeg kunne valgt kjemi et annet sted, men er glad for at jeg landet på Trondheim. Byen er passe stor, i alle fall for meg som kommer fra et lite sted, forteller han.
Jonatan har fått smaken på den industrielle retningen av kjemi, og retter blikket mot å utvikle resirkuleringsteknikker for ulike materialer som kretskort og batterier.
– Grønn energi er fremtiden
Sigrid Otterlei Sunde (23) er også opptatt av bærekraft. Hun studerer en integrert master i industriell kjemi og bioteknologi. Sigrid forteller at dette er en av linjene med mest variasjon på NTNU, og du kan gå mange retninger på dette studiet. Selv har hun valgt å spesialisere seg innen materialteknologi.
– Energibruket øker, samtidig som vi må fase ut olje og gass. Det er ingen tvil om at grønn energi er framtiden, mener Sigrid.
Det er solceller og fornybar energi som fasinerer henne mest.
– Innen 2025 skal alle nye biler i Norge være elektriske, og det er ingen tvil om at batterier er fremtiden. Det å utvikle nye og bedre batterier vil være veldig aktuelt, forklarer hun.
Studiet til Sigrid er midt i blinken for deg som vil bidra til å løse morgendagens utfordringer. Enten det gjelder å utvikle energi, materialer, mat eller medisiner på en bærekraftig måte.
Eller å bidra til å utvikle effektive løsninger under en pandemi.
Pandemi-forskning med resultater
Kjemi-miljøet på NTNU ble nemlig en stor bidragsyter for å utvikle koronatestene brukt i Norge og internasjonalt under den pågående covid-19-pandemien. En av forskerne bak testene er Sulalit Brandyopadhyay. Han jobber ved institutt for kjemisk prosessteknologi på NTNU.
– Korona-prosjektet var et ekstremt spennende eventyr for å se hvordan forskning i laboratoriene kan bli til innovasjoner for samfunnsnytten, forteller han.
– Det er veldig viktig at NTNU bidrar til samfunnet gjennom sin forskning og innovasjonsaktiviteter. Dette er et klassisk eksempel på det. NTNUs koronatester bidro til å redusere pandemien ikke bare i Norge, men også internasjonalt, forklarer Brandyopadhyay.
Førsteamanuensis Sulalit Bandyopadhyay ved NTNU har vært sentral i arbeidet med å utvikle en ny testmetode for Covid-19. Foto: Geir Morgen
Marte Aarflot Strandheim synes kjemifaget er utrolig spennende, og ser for seg en fremtid hvor hun får jobbe med dette hver dag. Foto: Jens Westbye/BERRE
– Fra samfunnsviter til kjemiingeniør
Marte Aarflot Strandheim (22) tok studiespesialiserende med samfunnsfag på videregående. Det angret hun på.
— Jeg bestemte meg tidig for å ta realfag etter de tre årene på videregående, enten som privatist, eller på forkurs gjennom NTNU. Valget falt etter hvert på å ta fag som privatist, siden jeg da også kunne ta flere fag, forteller Marte.
– I tillegg til å ta matte og fysikk, som er et krav for å komme inn på ingeniørfag, valgte jeg også i siste liten kjemi. Kjemi endte opp med å bli mitt favorittfag, og noe jeg ville fortsette med, smiler hun.
Høsten 2020 begynte Marte på Kjemiingeniørstudiet på NTNU i Trondheim. Det stortrives hun med.
— Kjemiingeniør-studiet starter relativt rolig med kjemi og matte, som stort sett ligner på den fra videregående, pluss litt ekstra.
Dersom man har god kontroll på disse fagene, kan man ta seg litt ekstra tid til en øl på studentersamfunnet, verv eller kanskje melde seg inn i en idrett gjennom NTNUI, forteller hun.
Du kan se mer om hverdagen til Marte i serien Jævli flink på YouTube.
Studere kjemi ved NTNU?
Husk lyd!
Om artiklene fra Brand Studio
Innholdet i denne artikkelen er ikke skrevet av redaksjonen, men av Adresseavisen Brand Studio, en del av mediehusets annonseavdeling. Vi er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Om du opplever at denne eller andre annonser er utydelig, gi oss gjerne beskjed på e-post.
Synes du denne type artikler ser spennende ut?
Ta kontakt så hjelper vi deg gjerne.
© Copyright Adresseavisen Brand Studio
