– Pappa satte alltid alle andre før seg selv.
Så fikk han demens
Bjørn var en aktiv, engasjert og omsorgsfull mann som elsket å hjelpe andre. Plutselig klarte han ikke å skru inn en skrue selv. Det skulle bli starten på en tung tid for både Bjørn og resten av familien.
– Bjørn var en mann som var veldig opptatt av rettferdighet. Han var LO-mann, og hadde en brennende lidenskap for at alle skulle ha det bra. Han tok vare på alle. Men da han ble syk, var det vi som fikk ta oss av han, forteller Anne Lise Brumo.
Sammen med sin datter Marit, minnes de en ektemann og far som var stødig, trygg og hjelpsom.
– Det var Bjørn som holdt i det meste. Han bygde huset hvor vi oppdro barna, han hadde styring på økonomien, og sørget for at vi hadde alt på stell til enhver tid, forteller Anne Lise.
Men da Bjørn ble syk, oppdaget familien at de manglet et viktig dokument som kunne gjort både sorgprosessen og sykdomsforløpet mye enklere:
– En fremtidsfullmakt.
Husk lyd!
Sykdommen preget alle
Mistet dyrebar tid
Bjørns sykdom ble en øyeåpner for familien. Sykdommen Lewy Legeme demens er den nest vanligste demensformen etter Alzheimer.
– Pappa fikk det tidlig, han var bare 64 år da legene oppdaget sykdommen hans. Innen det var oppdaget var det for sent for oss å gjøre noe med det juridiske, forklarer Marit.
Anne Lise nikker med. For henne var det en stor omveltning å måtte ta seg av alle juridiske formaliteter som var nødvendig for å bli Bjørns verge. Hun følte på at dyrebar tid de skulle hatt sammen rant bort mens hun strevde.
– Alt tok veldig lang tid, og det var frustrerende for både meg og Bjørn. Heldigvis mistet Bjørn aldri minnene sine, men sykdommen rammet motorikken og orienteringsevnen hans.
– Det er ikke lett å bli verge for en som er klar i hodet, men som ikke kan signere et dokument, forteller Anne Lise.
Bjørn mistet fort muligheten til å bidra til praktiske ting i hjemmet, og Anne Lise måtte trå til. Det var enklere sagt enn gjort.
– Bare det å skulle hente ut medisinene hans ble nærmest umulig før jeg var godkjent som verge.
– Sykdommen endret ham så fort, og verken Bjørn eller jeg hadde forberedt oss for at jeg plutselig ble nødt til å ta over ansvaret for ting, forteller Anne Lise.
Dette er fremtidsfullmakt
- Dersom du havner i en ulykke eller blir rammet av demens eller annen alvorlig sykdom, kan du få behov for hjelp.
- Fremtidsfullmakt gir deg muligheten til å selv bestemme hvem som skal bli din verge om du skulle få behov for det.
- Uten fremtidsfullmakt vil du bli offentlig tildelt en verge, noe som kan ta tid og krefter for deg og de rundt deg.
- I tillegg til å velge verge selv, kan du også sørge for at denne vergen vet hvilke ønsker du har for å kunne leve godt. Eksempler er avklaringer rundt bolig og økonomi, spesielle ønsker for hverdagslivet, ønsker som opprettholder livsglede, og mer.
- En fremtidsfullmakt vil også gjøre ting enklere for de som står deg nær.
Husk lyd!
Tiden er dyrebar
Mye frem og tilbake
Siden Bjørns sykdom i hovedsak påvirket stedsans og kroppsbeherskelse, kunne han heldigvis være med å bestemme hva som skulle gjøres. Både med tanke på hva som skulle skje med han selv, men også praktiske ting, slik som salg av hjemmet han hadde bygd over 40 år tidligere.
– Jeg tror det var godt for pappa å få ta del i salget av huset. Han fikk være med på å rydde ut, selge unna og finne en ny leilighet sammen med mamma, minnes Marit.
Siden de ikke hadde fremtidsfullmakt var det praktiske likevel ikke enkelt. Anne Lise måtte få godkjennelse av Tingretten til å selge huset som de eide sammen.
– Det tok kanskje to måneder å få alle papirer i orden. Bjørn måtte også være med for å skrive under på noe av det, men sykdommen gjorde jo at han ikke klarte å holde en penn, forteller hun.
Etter mye frem og tilbake godtok leger og fylkeskommunen at Bjørn kunne gi samtykker muntlig, men veien dit var lang og tung.
– Hadde vi hatt fremtidsfullmakt på Bjørn hadde vi sluppet veldig mye av den jobben. Det mener jeg er viktig at folk vet, slik at flere kan være forberedt.
– Man vet aldri hva som skjer i morgen, og når man først har blitt syk, er det for sent.
Husk lyd!
Sikrer egen fremtid
– Smart å være føre var
Før Bjørn ble syk, hadde ingen i familien hørt om fremtidsfullmakt. I dag holder datter Marit Jørpeland, som jobber i SpareBank 1 SMN, jevnlig foredrag om hvor viktig det er å ha fremtidsfullmakt.
– Mange tenker at man ikke trenger å tenke på slike ting før man er godt over 60. Men du har ingen garanti for at du ikke havner i en ulykke, får blodpropp eller noe annet. Det er vanskelig å sette en alder på det, men jeg mener det er smart å være føre var, forteller Marit.
I dag står Marit og hennes to brødre oppført i Anne Lises fremtidsfullmakt. For dem ble opprettelsen av fullmakten en fin opplevelse hvor de fikk snakket om hva som var viktig for moren, den dagen hun ikke klarer å ta vare på seg selv.
– I en slik fullmakt kan man jo inkludere alt. De som står oppført i fullmakten får ansvar for å styre økonomien din, og hva som skjer med en selv.
– For mamma er det blant annet et ønske å få dra på teater en gang iblant, eller å få dratt til frisøren. Slike ting som man kanskje ikke får med en offentlig tildelt verge, forklarer Marit.
I dag har alle i søskenflokken også fremtidsfullmakt. Både Marit og Anne Lise minner ofte venner og familie på viktigheten med å ha en fullmakt klar.
– Det er ikke noe å vente på. Jeg mener det er lurt å ta tak i dette i god tid. Vi skal alle bli gamle en dag, og det er lettere å ha ting klart til da, i stedet for å måtte ta stilling til det midt i en sorgprosess, slik vi måtte, avslutter Marit.
ANNONSØRINNHOLD
Innholdet i denne artikkelen er ikke skrevet av redaksjonen, men av Adresseavisen Brand Studio, en del av mediehusets annonseavdeling. Vi er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Om du opplever at denne eller andre annonser er utydelig, gi oss gjerne beskjed på e-post.
Synes du denne type artikler ser spennende ut?
Ta kontakt så hjelper vi deg gjerne.
Informasjon om bruk av personopplysninger og informasjonskapsler.
© Copyright Adresseavisen Brand Studio
