Smart-TV-ene overvåket kundenes seervaner

Nå må produsenten betale millionbot.

OVERVÅKET: Den amerikanske TV-produsenten samlet inn data uten at brukerne hadde samtykket.  Foto: Janusz Pienkowski / Shutterstock, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Frykter du at smart-TV-en skal samle inn person- og seerdata uten ditt samtykke? Svar i poll nederst i saken!

Det selges knapt en TV lenger som ikke er smart. Koblet til internett kan du strømme TV og film direkte, laste ned ulike apper, og mange smart-TV-er har også mikrofoner for stemmekontroll og kamera for ansiktsgjenkjenning og videotelefoni.

Det åpner også mulighet til å sanke inn verdifulle brukerdata om hva vi ser på TV. En fristelse den amerikanske TV-produsenten Vizio ikke har klart å motstå.

Med over 11 millioner solgte smart-TV-er har Vizio ifølge den amerikanske forbruker- og konkurransemyndigheten FTC (Federal Trade Commission), siden starten av 2014 samlet inn data fra TV-ene ved hjelp av automatisk innholdsgjenkjenning, uten først å be om brukernes samtykke.

Ikke bare samlet de inn seerdata sekund for sekund, men også husstandenes IP-adresser og annen informasjon. Informasjon som Vizio skal ha delt videre med andre selskaper.

Fikk du med deg: I 2015 ble det kjent at Samsungs TV-er kan høre alt du sier i stua og sende det til andre.

  • Planlegger du å kaste ut TV-dekoren? Morten gjorde det:

Millionbot

For dette har Vizio blitt ilagt en samlet bot på 2,2 millioner dollar, eller nærmere 20 millioner kroner.

Vizio har også godtatt å endre praksis og be om samtykke før man samler inn seerdata. I tillegg må selskapet slette det meste av de innsamlede dataene og tydeliggjøre sine retningslinjer for personvern.

Vizio sier i en uttalelse på selskapets nettside at «den automatiske innholdsgjenkjenningen har ikke sammenstilt seerdata med personlig informasjon som navn og kontaktinfo, noe FTC heller ikke hevder. Klagen gjelder praksisen knyttet til bruk av seerdata for å lage rapporter om seeradferd.»

Kjenner ikke til tilsvarende i Norge

Kommunikasjonssjef i Stiftelsen Elektronikkbransjen, Marte Ottemo, kjenner ikke til at noen av aktørene på det norske TV-markedet har gjort noe lignende det Vizio her har gjort.

Kommunikasjonssjef i Stiftelsen Elektronikkbransjen, Marte Ottemo, forteller at åtte av ti TV-er som selges i Norge er smarte.  Foto: Stiftelsen Elektronikkbransjen

– Det ville vært i strid med norsk personvernlovgivning, som sier at personopplysninger bare behandles dersom den registrerte har samtykket, eller det er fastsatt i lov at det er adgang til slik behandling. Vi i bransjeorganisasjonen er selvsagt opptatte av at norske aktører skal følge gjeldende lover og regler, og med de nye personvernreglene som trer i kraft i mai 2018 vil dette bli enda viktigere, sier Ottemo.

Hun forteller at det man har sett, er aktører som samler inn brukerdata for å forbedre egne systemer som for eksempel stemme- og bevegelsesstyring.

– Her har ikke bransjen vært flinke nok til å informere om hvilke data som samles inn, hva de brukes til og fortelle hvordan man unngår dette om det er ønskelig. Vi sitter nå sammen med bl.a. Forbrukerrådet og andre bransjeorganisasjoner for å lage en norm på hvordan brukerdata skal håndteres, sier Ottemo.

– Teknologien gjør det lett å samle inn informasjon

Fagdirektør Atle Årnes i Datatilsynet mener FTC’s redegjørelse om Vizios praksis, viser en håndtering av personopplysninger som typisk vil stride mot norsk lovverk.

– Norske TV-seere/kunder skal kunne være sikre på at smart-TV-ene deres ikke sanker seerdata uten deres klare tillatelse, sier Årnes.

Han opplyser at Datatilsynet så langt ikke har hatt saker her i Norge som ligner når det gjelder TV-er.

– Vi er samtidig oppmerksomme på at teknologien de siste ti årene gjør det lett å innhente slik informasjon og at leverandørene ikke er fristet til å gå over streken.

På forsiden nå