Hos noen heldige kvinner forsvinner bulen på magen bare dager eller uker etter at babyen er født.
Mens på andre kvinnekropper setter svangerskapet spor for mange år fremover – og kanskje for livet.
Noen mødre ønsker også å fikse på brystene sine, og legger inn silikon etter amming.
Én av dem som virkelig har fått vite hva et svangerskap kan gjøre med kroppen, er Linda Grøtter (36) fra Rælingen.
Fødte baby på 6,3 kilo
For 12 år siden fødte 160 cm høye Grøtter en mildt sagt over gjennomsnittet stor baby.
Barnet var 58 cm langt, og veide hele 6,3 kilo.
Svangerskapet og fødselen endret Grøtters kropp radikalt.
Et nytt svangerskap to år senere gjorde ikke saken bedre – selv om barnet denne gangen hadde en mer gjennomsnittlig størrelse.
- Magen hang midt ned på lårene, og uansett hva jeg hadde på meg, så jeg ikke ut. Hadde jeg på meg bikini, måtte jeg stappe magen oppi bikinitrusa. Jeg gikk til fastlegen, men han sa bare: «Dette kan du trene bort». Men uansett hvor mye jeg trente, så forsvant jo ikke den overflødige huden, forteller Grøtter.
- Krevde henvisning fra fastlege
Løsningen kom da Grøtter fant frem til en privatklinikk i Bærum.
Her møtte hun en kirurg som sa: «Men dette kan jo ikke jeg ta betalt for å gjøre noe med».
Han fortalte at personer med så store problemer som hun hadde, kan få offentlig finansiert inngrep.
Slik ser kvinnekroppen ut etter fødsel - Etter denne konsultasjonen, gikk jeg rett til fastlegen og krevde en henvisning – noe jeg også fikk. En stund etterpå fikk jeg gjennomført en bukplastikkoperasjon på en offentlig godkjent privatklinikk, og etter dette fikk jeg tilbake livskvaliteten, sier Grøtter.
En bukplastikkoperasjon er en stor og komplisert prosedyre, og Grøtter innrømmer glatt at det var noen svær tunge uker fysisk rett etter operasjonen.
- Det var ingen dans på roser, men det endelige resultatet var så bra at jeg aldri har angret, slår hun fast.
- Føler seg hemmet
Det er liten tvil om at det å ha løs magehud eller bryster som henger kraftig etter svangerskap og amming, kan oppleves som en stor psykisk belastning for kvinnene som rammes.
- Disse kvinnene er i en sensitiv periode av livet, og de føler seg rett og slett hemmet i hverdagen. Noen vil ikke lenger gå på stranden, og de deltar ikke på babysvømming eller annen aktivitet der de må kle av seg, sier overlege dr. med. Helge Einar Roald ved Teres Colosseum.
Dr. Roald opplever at noen kvinner kommer til ham litt for tidlig etter en fødsel. Da pleier han å be dem om å tenke seg om og nyte barselperioden, og for eksempel vurdere om de er helt sikre på at dette var siste svangerskap.
Særlig etter en bukplastikkoperasjon er det en fare for at et godt resultat kan bli ødelagt, dersom man blir gravid igjen.
Kirurgen er også klar på at pasientene skal være psykisk stabile når ønsker å foreta en operasjon, og at «kniven ikke kurerer psykiske lidelser».
Brystløft etter barn nummer tre
Det er ikke anbefalt å få flere barn etter gjennomført bukplastikkoperasjon, men Grøtter fikk nok et barn i 2009.
Også da et svært stort barn, på 5,7 kilo, men denne gangen bar ikke magen like stort preg av svangerskapet.
Etter å ha båret frem og ammet tre barn, var det brystene som nå fremstod som et problemområde for Grøtter.
Brystene var blitt slappe, tunge og lange, og hun måtte gå med to sports-BH-er på trening.
Hun valgte derfor nok en gang å fikse på kroppen, nærmere bestemt ved å få satt puppene tilbake på «rett plass» - altså et brystløft.
Mommy Makeovers
I USA er det blitt et marked for såkalte «mommy makeovers», som vil si at kvinner forsøker å få tilbake kroppen de hadde før svangerskap, ved å fikse på både bryster og mage – gjerne også i én og samme operasjon.
- Kvinner som kommer med ønske om slike «total mommy makeovers» ser vi veldig lite av hos oss. Kvinnene kommer til oss med spesifikke problemer, og jeg tror vel dessuten at de fleste norske småbarnsmødre har andre ting å tenke på å – og bruke penger på – enn en slik makeover, sier dr. Roald.
- Intimkirurgi er ikke luksusoperasjon
En fødsel setter også sitt tydelige preg på underlivet, og dette finnes det også norske kvinner som velger å få gjort noe med.
Da dr. Stefan Emmes startet opp ved Plastikkirurgisk institutt i Bergen for syv år siden, utførte han kun ti operasjoner på genitalia, men i år kommer han opp i over førti slike operasjoner på sin klinikk.
- Det er få som reklamerer for at de har fått gjort denne type inngrep i underlivet, men likevel er stadig flere blitt klar over tilbudet. Vi henger etter i Norge, og i USA og lenger sør i Europa er det mye vanligere. I Tyskland finnes det kirurger som utelukkende jobber med intimkirurgi, forteller dr. Emmes.
Plastikkirurgen er klar på at han mener skjedeoppstramming ikke er en luksusoperasjon – slik han mener oppfatningen langt på vei er i Norge – men et rekonstruktivt inngrep.
- Oppstramming av skjede- og skjedeåpning er et inngrep som gjøres for å forbedre kvinnenes seksualliv. Kvinnene som kommer til meg forteller at de ikke lenger kjenner at de har kontakt med partner under samleie – og det samme gjelder for partnerne deres, forteller Emmes.
- Får et urealistisk bilde
Mens kvinner som ikke har født gjerne opererer seg for å få for eksempel bryster som de aldri har hatt før, ønsker de fleste kvinner som har vært gjennom et svangerskap å få kroppen tilbake til slik den var før graviditeten.
Dét er oppfatningen til førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Tilmann von Soest, som har forsket blant annet på motivasjon for kosmetisk kirurgi.
- Disse kvinnene vil antakeligvis ikke ha gjennomgått en operasjon, hadde det ikke vært for svangerskapene, sier forskeren.
Men også mødre lar seg påvirke utenfra, mener von Soest. Man lar seg lettere påvirke av personer man identifiserer med, som venninner eller bekjente som selv har operert seg.
Da kan man til og med få konkrete råd om hvilken klinikk man bør gå til, og man tenker at dette er det sosialt akseptert å gjøre.
Men også kjente personer, enten det er Madonna eller Fotballfrue, er gjennom media med på å gi kvinner et bilde av hvordan man helst bør se ut etter en fødsel, ifølge forskeren.
- Jeg tror en del kvinner får et urealistisk bilde av hvordan man skal se ut. De ser skuespillere og modeller som er altfor slanke i forhold til gjennomsnittskvinner, og kan gjøre ekstreme ting – som dietter, treningsopplegg eller operasjon – for selv å oppnå idealkroppen.
I et samfunnsperspektiv er dette en uheldig utvikling, mener von Soest.
- Gjorde det for selvfølelsen
Trebarnsmor Linda Grøtter understreker at påvirkning utenfra ikke er årsaken til at hun to ganger har valgt å operere seg.
- Jeg er en voksen person, og har operert meg kun på grunn av fysiske plager og egen selvfølelse. Jeg har ikke lagt inn silikon eller liknende, kun foretatt et rent løft. Men på grunn av kroppshysteriet som er i dag, er det mulig yngre mennesker i større grad gjør det mer for alle andre og samfunnet, enn for sin egen del, tror Grøtter.
Fakta om offentlig finansiering av inngrep
For å få offentlig finansiert inngrep, må hensikten være å forbedre en unormal eller sykelig tilstand.
Det gis ikke støtte til inngrep som har som hovedhensikt å endre utseende.
For å bli vurdert for offentlig finansiert behandling, må du kontakte fastlegen din.
Bukplastikk: Offentlig finansiert dersom det er svært mye hudoverskudd eller der hudoverskuddet er konsekvens av annen sykdom eller medisinsk behandling..
Brystoperasjoner: Hensikten med inngrepene er som regel å endre utseende av en tilstand som er ganske vanlig, og er derfor som regel ikke offentlig finansiert. Unntak for brystkreftpasienter eller ved annen sykdom.
Intimkirurgi: Inngrep som i overveiende grad har som hensikt å endre utseende, og blir da ikke offentlig finansiert til. Men dersom det har oppstått som en følgetilstand pga. sykdom/skade, kan offentlig behandling vurderes. (Kilde: Torunn Janbu, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet)
Les også: