- Jeg klarer oftere å nyte små øyeblikk med barna. Det er fordi jeg har mer tid.

Overraskende store forskjeller i hvor mye tid foreldre bruker med barn, viser dansk studie.

EN BEDRE HVERDAG: Henrik Jakobsen jobber i en 80 prosents stilling på en ungdomsskole, samboeren jobber som flyvertinne i 75 prosent. Det har de gjort for å slippe hverdagsjaget. - Vi får mer fleksibel tid om morgenen, bedre tid til lek i hagen og fritidsaktiviteter, sier Jakobsen.  Foto: Arkivfoto: Dan P. Neegard

Saken oppdateres.

Det er stor forskjell på hvor mye kvalitetstid barn har med sine foreldre, enten det er snakk om godnatthistorier ved sengen eller en prat om skoledagen.

Det viser en ny studie fra den danske forskningsenheten Rockwoolfonden.

Studien sammenligner den ulikhet man normalt måler, familiers inntekt, med den ulikheten man finner når man måler foreldres tidsbruk med barna.

— Tid er interessant, for selv om vi alle i prinsippet har like mye av den, så er der store forskjeller når vi ser på hvilke valg vi tar overfor barna, sier seniorforsker Jens Bonke til den danske avisen Politiken.

Større ulikhet enn ved inntekt

Forskerne opererer med begrepet Ginikoefficient, som er et mål på hvor likt, eller ulikt, et gode er fordelt. Er Ginikoefficienten 0 er alle like, er den 1, er det en part som får alt.

Ginikoefficienten er 0,20 når man måler økonomisk ulikhet blant danske barn. Når man måler foreldres kvalitetstid med barn, er den hele 0,45.

Studien bygger på 2700 personers tidsregistreringer.

De velutdannedes barn er en luksusgruppe. Foreldrene arbeider mer, men bruker mer tid på barna. Forsker Jens Bonke

Høyt utdannede

Ifølge Bonke viser tidsmålingene at det tradisjonelt er høyt utdannede som bruker mest tid på barna.

LUKSUSBARNA: - De velutdannedes barn er en luksusgruppe. Foreldrene arbeider mer, men bruker mer tid på barna, sier seniorforsker ved Rockwoolfonden, Jens Bonke.  Foto: Rockwool Fonden

— De velutdannedes barn er en luksusgruppe. Foreldrene arbeider mer, men bruker mer tid på barna. Kvalitetstid med barna blir tatt fra foreldrenes egentid. Det handler både om holdninger til barneomsorg, men også om at høyt utdannede ofte har en jobb med fleksible arbeidstider, sier han.Professor Niels Thyge Thygesen ved Copenhagen Business School mener tid er blitt en ressurs som kanskje er viktigere enn inntekt. Særlig gjelder det fra et barneperspektiv.

- At man ikke spiser middag sammen regnes nesten som omsorgssvikt, det er nesten litt sånn «ring barnevernet»:

Klarer å nyte øyeblikk med barna oftere

Hos familien Kleiven-Jakobsen på Ekeberg i Oslo jobber både mor og far deltid. Foreldrene ønsker å hegne om tiden sin, tid de kan bruke på barna på 2,5 og 6 år.

— Det er et helt bevisst valg. Vi ønsker å kjenne barna våre som de små menneskene de er. Vi tror at med mer tid i hverdagen, så kan vi gi dem en solid trygghet og selvtillit, sier Henrik Jakobsen.

Møt Bjørn Blumenthal og hans 85 år gamle blikk på tiden vi lever i. Små lykkerom i tilværelsen er å gå med toåringen rundt i hagen sommertid. Spise bringebær, lete etter markjordbær og snakke om hva som kan spises og ikke spises.

— Jeg innrømmer, jeg klarer det ikke hver gang, men jeg klarer oftere å nyte små øyeblikk med barna. Det er fordi jeg har mer tid. Hadde jeg jobbet mer, ville jeg nok kjent på dårlig samvittighet overfor både jobben og ungene, vært tynget av jobbstress og tidspress. Jeg klarer å senke skuldrene og være mer tilstede, sier tobarnsfaren.

Vi tror at med mer tid i hverdagen, så kan vi gi dem en solid trygghet og selvtillit. Deltidsjobbende tobarnsfar, Henrik Jakobsen

Investerer i barna på en bestemt måte

Funnene om at det er danske høyt utdannede som bruker mest tid med barna, samsvarer med klare mønstre fra norsk forskning, ifølge sosiolog Helene Aarseth.

Aarset er leder ved seksjon for ungdomsforskning ved Nova (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) og Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har forsket på hverdagsliv og foreldreskap i ulike sosiale grupper.

- Foreldre i øvre sosiale lag er opptatt av å investere i barna sine på en bestemt måte. For den

ULIKE MÅTER: Forsker ved NOVA, Helene Aarseth, mener funnene kan ha en skjev innramming og unnlate å fange opp ulike måter å være sammen med barn på.   Foto: NOVA, HIOA

utdannede middelklassen er prosjekter, det å gjøre ting sammen med barn, gjerne knyttet til læring og utfoldelse i bred forstand. Disse foreldrene ønsker å komme tett på barnets personlighet og evner. Det handler om å strekke seg mot nye mål. Dette har barna med seg foreldrene inn i, sier hun.

Finanselitens belønning og pustehull

Uten å ha sett spørsmålsformuleringen i de danske skjemaene, Aarseth mener funnene kan ha en skjev innramming og unnlate å fange opp ulike måter å være sammenmed barn på.

Slik påvirkes du som voksen:

Hun viser til formuleringer som: «Det er kun aktiviteter som er gjort direkte for barnets skyld, som teller med, og altså eksempelvis ikke tid, hvor barnet er med ut for å handle.»

— Flere studier har vist at for andre grupper, for eksempel knyttet til arbeiderklassen,handler samvær med barn mye mer om å bare være sammen, uten nødvendigvis å være innrettet mot mestring eller utvikling, forteller hun.

Det er ikke ideer som kommer flyvende, og så blir man en slik forelder eller en slik. Egen oppvekst spiller inn, økonomi og utdannelsesnivå. Forsker Helene Aarseth, NOVA og HIOA

En dybdestudie Aarseth gjorde i en annen sosial gruppe, finanseliten, viste imidlertid et annet mønster igjen.

— Her ble samvær med barn som rene pustehull og belønning i en hverdag ellers fylt av prestasjoner, arbeidsinnsats og tydelige mål, sier hun og utdyper:

Med ren kos, uten så mye vekt på selvutfoldelse, legges fundamentet for målrettetheten. Det kan være ovale helger på hytta, fine utenlandsreiser, fester og selskapeligheter i nabo- og vennemiljø. Dette er mødre, gjerne hjemmeværende, som ikke bare har tid, men også overskudd til å være veldig mye til stede og «hands on» i det daglige, overfor både skole, barnas venner og deres foreldre og alle fritidsaktiviteter.

Det er kjapt å konkludere: «Hun må ha ADHD». Men hva skiller naturlig aktive barn fra barn som er helt hyper?

— Ideer kommer ikke flyvende

Forskeren vil ikke begi seg ut på å si noe om hva som er den beste formen for samvær.

— Det er mer interessant å se på hva som går sammen med hva, hvilke type foreldreskap som henger sammen med hvilke type sosialisering.

Nå ligger det på klatretoppen på amerikansk navnenettsted.

HJEMMEVÆRENDE MOR: Det er en utbredt misforståelse at foreldre brukte så mye mer tid på barna på 50- og 60-tallet den gang mødre var hjemmeværende, menr forsker Helene Aarseth.- Det er ikke tilfellet. Tidsbruksundersøkelser viser at foreldre bruker like mye, eller mer tid med barn i dag, sier hun.  Foto: NTB Scanpix

Aarset tror ingen av de nevnte gruppene drives av eksplisitte holdninger til foreldreskap eller barneoppdragelse. Det er mer intuitivt og sitter i ryggmargen.— Kultur springer dessuten ut fra livssituasjon. Det er ikke ideer som kommer flyvende, og så blir man en slik forelder eller en slik. Egen oppvekst spiller inn, økonomi og utdannelsesnivå, sier hun.

Misforståelsen fra 50-tallet

Det er dessuten en utbredt misforståelse at foreldre brukte så mye mer tid på barna på 50- og 60-tallet den gang mødre var hjemmeværende.

— Det er ikke tilfellet. Tidsbruksundersøkelser viser at foreldre bruker like mye, eller mer tid med barn i dag. I dag sees kanskje tid på som vår fremste verdi. Men selv om døgnet for alle har 24 timer, tid er ikke noe som er likt fordelt. Tid er så mangt, og er knyttet til energi og overskudd. Noen jobber 10-12 timer, men har filippinsk vaskehjelp eller au pair. Andre jobber «bare» 7,5 timersdag, men jobben er av en slik karakter at man er helt tappet fysisk og psykisk etter endt arbeidsdag, sier Aarseth.

Her er flere saker om deltid, kjønnsroller og foreldreroller:

Fått med deg disse populære sakene?

Vi vet du skal i gang med å rydde snart:

På forsiden nå