- Vis meg dine oppdateringer på Facebook, og jeg skal si deg hvilken julebrevtype du er

– For noen blir julebrevet en merkevarebygging for familien Perfekt.

LANG TRADISJON: I 1883 ble det første norske julekortet lagt i postkassen. Fra rundt år 1900 var skikken med å sende julekort blitt vanlig i Norge. Vi spurte forfatteren av «Julebrevpikene», Karin Bjørset Persen, om nordmenn og julekort/brev anno 2016.  Foto: Jens O. Kvale, NTB/ SCANPIX

Saken oppdateres.

Eksperten: Forfatter og lærer Karin Bjørset Persen. Har skrevet boken «Julebrevpikene» hvor det tas et oppgjør med det perfekte julebrevet.

Utdanning: Lærer.

Jobber som: Lærer i videregående skole.

Hvert år sender nordmenn mellom 13 og 15 millioner julekort, ifølge estimat fra Posten.

Toppåret var 1999, siden den gang er brevmengden mer enn halvert.

– Likevel opplever vi at fallet i antall julekort ikke er like kraftig. Julekort – og julebrevtradisjonen står sterkt og jeg tror det er fordi gleden ved å sende og motta noe fysisk er større enn å få en hilsen på SMS eller i sosiale medier, sier pressesjef i Posten, John Eckhoff.

Forfatter og lærer Karin Bjørset Persen forteller at utgangspunktet for boken hennes var at hun lot seg fascinere av hvor mange som drev med merkevarebygging og fasadegnikking i julebrevet.

1. Hva forteller julebrevet om deg?

– Mange har en tendens til å pynte på virkeligheten. Jeg synes man kan se en del likhetstrekk ved postinger i sosiale medier og julebrevet til en person. Litt flåsete sagt: Vis meg dine oppdateringer på Facebook, og jeg skal vise deg hvilken julebrev-type du er.

– For noen blir julebrevet en merkevarebygging for familien Perfekt. Folk som liker å vise frem fasaden – hobbypsykologen i meg tenker raskt at det handler litt om avhengigheten av bekreftelser.

VÆR EKTE I JULEBREVET: Forfatter Karin Bjørset Persen håper folk senker skuldrene og ikke tenker på at de må prestere på julebrevfronten også.  Foto: Lars B. Persen

– Du har også julekort-typen som putter et kort med ferdigtrykket «God jul og godt nyttår» i en konvolutt, skriver på navn, adresse og sender. Det er noe rutine- og pliktpreg over det, men det vitner også om omtanke, sier Persen.

– Så er det de som bruker humor og ønsker å presentere en motvekt til det perfekte. Snert er bra, men ironi kan være en vanskelig øvelse i et masseprodusert julebrev til ulike mottagere. Eksempler fra kjendiser og komikere som dette fra Geir Schau er sjarmerende og selvironisk. Her legger man virkelig ned en innsats for å glede og more andre med julebrevet sitt.

2. Hvor ærlig kan og bør man være i julebrevet?

«Ærlighet med kjærlighet» er valgspråket til en av figurene i boken min. Det må ikke bli så ærlig at det blir pinlig for andre, at andre blir utilpass eller lei seg, også her må man vise litt finfølelse og folkeskikk. På den annen side, det er fint med ærlighet som en motvekt til det glansbilde og den redigerte virkeligheten andre henfaller til. Samtidig må man ivareta dem som omtales i julebrevet.

– Det er forståelig at mange velger å gå for det masseproduserte, trykte. Skulle jeg skrevet et masseprodusert julebrev, ville jeg nok likevel skrevet et par-tre varianter avhengig av typen mottager som skal få det – både litt ut fra hvor oppdaterende brevet skal være, hvor ærlig og personlig.

3. Hva skriver nordmenn om i julebrevet?

– Mitt inntrykk er at vi skriver om ferier, aller helst de eksotiske, karrière, hva ungene er opptatt av og med, trenings- og sportsprestasjoner, skoleprestasjoner.

4. Hva er det mest spesielle du har sett i et julebrev?

Det rareste jeg har hørt om i et julebrev, må være familien som hadde fått seg ny hytte i løpet av det siste året. I det masseproduserte julebrevet kom hjertesukket over hvor ofte de hadde måttet diske opp for hyttegjester siste tiden, og de la derfor ved et kontonummer til den som måtte føle for å gi en donasjon.

– Det var litt spesielt, og hører ikke hjemme i et julebrev, tenker jeg.

  • - I stuen hang det en ekstra pakkekalender. Fra barna. Til meg! Mammahjertet, altså. Bare dunk-dunk, knus-knus. Måtte bare legge det ut på Face. Det lå så sykt mye symbolikk i det. Jul i De barnløses og De barnfastes samfunn

HVA VELGER DU? Trykt masseprodusert hilsen eller et håndskrevet brev eller kort.  Foto: Collage NTB/ Scanpix og Kristine Grue Langset

5. Hva bør man tenke på når man skriver julebrev?

– Man bør tenke litt på hvem mottageren er og hva hensikten er med julebrevet. Er det å oppdatere alle i bekjentskapskretsen, eller å ønske folk god jul og bringe litt varme tanker inn?

– Selv om man skal få lov til å trekke frem det man er stolt av: Det kan bli kjedelig i lengden med fortellinger om partner, barn, karrière og trening. Man skal ha litt i bakhodet at julen er en kontrastfylt tid for enkelte. Det er ikke å fremme godhet og nestekjærlighet å gni inn hvor forbannet vellykket man selv er. Vær ekte menneske også i julebrevet. Det er mye prestasjonspress i dagens samfunn, og det er trist hvis dette presset, eller jaget etter det perfekte, også forplanter seg til julebrevene.

På forsiden nå