– Bekymringsfullt at åtte av ti gravide har for lite av dette mineralet

Slik kan barnet bli rammet.

VIKTIG: Mineralet jod trengs for normal produksjon av skjoldbruskkjertelhormoner som er viktig for vekst og utvikling av hjernen i fosterlivet og hos små barn. Hvit fisk, melk og meieriprodukter er de viktigste jodkildene i kosten vår.  Foto: Scanpix

Saken oppdateres.

Jod. Noen får bilder i hodet av forstørrede skjoldbruskkjertler på halsen og tenker på sykdommer som struma. Mange har liten eller ingen kunnskap om mineralet, eller om hvor avgjørende det er.

– Man har antatt at inntaket er bra, men resultater fra studien vår viser at jodstatus blant gravide og ammende kvinner er dårlig. Det er bekymringsfullt, det må bli økt oppmerksomhet rundt jod, sier forsker Sigrun Henjum ved OsloMet.

BEKYMRET: Forsker Sigrun Henjum ved Oslo Met har nylig avsluttet en studie om jodstatus hos gravide og ammende. – Jodmangel kan ha negative konsekvenser for barns utvikling, sier hun.   Foto: OsloMet

Utvikler hjernen

Hele åtte av ti gravide får i seg for lite jod, viser studien av jod i urinen og jodinntak blant gravide og ammende kvinner i Oslo-området.

Videre viser forskningen at tre av fire ammende har under anbefalt mengde jod i morsmelken.

Behovet for jod øker under graviditet og amming.

Mineralet jod trengs for normal produksjon av skjoldbruskkjertelhormoner som er viktig for vekst og utvikling av hjernen i fosterlivet og hos små barn.

– Er det nok jod til stede, får hjernen utvikle seg optimalt. Flere internasjonale studier de siste ti årene har vist at kvinner med lav jodstatus i svangerskapet har økt risiko for å få barn som scorer dårligere på lese- og skriveferdigheter, sier Henjum.

Samtidig vil hun rydde opp i eventuelle skremmebilder:

– Vi vet at alvorlig jodmangel medfører alvorlig veksthemming og hjerneskade, såkalt kretinisme. Det er ikke dette vi er bekymret for i Norge. Det vi er bekymret for, er konsekvenser av mild til moderat jodmangel. De siste ti årene er det blitt økt fokus på at det også kan ha negative konsekvenser for barns utvikling.

Om studien

Førsteamanuensis og klinisk ernæringsfysiolog Sigrun Henjum ved Oslo Met har sett på jodmangel blant gravide og ammende.

Forskningen ble publisert i det medisinske tidsskriftet Nutrients nylig.

Undersøkelsen ble gjennomført i 2016 blant 175 ammende kvinner og 800 gravide kvinner i Oslo og Akershus.

Studien viser at både gravide og ammende kvinner får i seg for lite jod. Det gjelder både når man måler jod i morsmelk og urin, og når man spør kvinnene om hva de spiser.

  • Åtte av ti gravide har under anbefalt mengde jod i urinen
  • Tre av fire gravide har under anbefalt mengde jod i morsmelken

Studien viser også at kunnskapsnivået om jod er lavt blant gravide og ammende. Over halvparten av de ammende hadde lav eller ingen kunnskap om jod. Blant gravide var tallene enda mer alvorlige. Hele 74 prosent visste for lite om jod.

  • Kun halvparten av kvinnene, gravide som ammende, visste hva jod var
  • Kun fem prosent av de gravide var sikre på at de fikk nok jod gjennom kosten

(Kilde: OsloMet, Henjum)

Følger ikke WHOs anbefalinger

Verdens helseorganisasjon, WHO, anbefaler at gravide og ammende sikrer et inntak på minst 250 mikrogram jod pr. dag. Norge og de andre nordiske landene har lagt seg på en annen linje, og anbefaler et inntak på henholdsvis 175 og 220 mikrogram jod pr. dag for gravide og ammende.

Norge følger heller ikke WHOs anbefalinger når det gjelder hvor mye jod som tilsettes bordsalt, i motsetning til for eksempel Sverige.

I Sverige er salt tilsatt 50 milligram jod per kilo, mens i Norge er det tillatt å tilsette kun 5 milligram jod per kilo salt til bordsalt. Ett gram salt dekker tre prosent av dagsbehovet av jod.

– I Norge har man tradisjonelt sett spist mye fisk og drukket mye melk. Dette er de to viktigste kildene til jod i kostholdet. Men nå ser vi at inntaket av melk, meieriprodukter og hvit fisk er gått ned, og vi fant i studien at de gravide og ammende ikke klarte å få i seg nok gjennom kosten, sier Henjum.

Hun leder arbeidet i Vitenskapskomiteen for mattrygghet som skal gi helsemyndighetene en nytte-risikovurdering rundt økt beriking av jod i salt og eventuell beriking i industribakst. Arbeidet er planlagt avsluttet juni 2019.

Sjekk om du får i deg nok jod

De viktigste jodkildene er melk, meieriprodukter, fisk (særlig hvit) og sjømat.

For å få en pekepinn kan du teste deg selv eller noen andre i husstanden i denne jodkalkulatoren.

Helsedirektoratets konkretiserte råd for å få nok jod er:

  • Innta tre porsjoner med melk og magre meieriprodukter daglig
  • I tillegg bør du spise fisk (husk hvit fisk) til middag minst 2–3 ganger i uken, i tillegg til annet sunt og variert kosthold.
  • Fem dl melk/surmelk/yoghurt av typen lett/ekstra-lett/skummet per dag vil kunne sikre de fleste voksne et tilfredsstillende jodinntak og samtidig dekke en stor del av kalsiumbehovet.

Anbefalt daglig inntak av jod for barn, voksne, gravide og ammende:

  • 1 år: 70 mikrogram

Barn 12-24 måneder som ikke drikker melk bør anbefales å få grøt som er beriket med jod.

  • 2–5 år: 90 mikrogram
  • 6–9 år: 120 mikrogram

Et inntak av melk/surmelk/yoghurt på minst 3.5 dl per dag for barn 2-6 år og 4.5 dl per dag for barn 6-9 år pluss 3 fiskemåltider per uke vil dekke behovet for de to aldersgruppene.

  • Over 10 år: 150 mikrogram
  • Gravide: 175 mikrogram
  • Ammende: 200 mikrogram

Kvinner i fertil alder som enten har et lavere daglig inntak enn 3 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har <5 dl melk/yoghurt per dag, anbefales et daglig kosttilskudd med 100 mikrogram jod/dag.

Gravide og ammende som enten har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har <8 dl melk/yoghurt per dag, anbefales et daglig kosttilskudd med 150 mikrogram jod/dag.

Personer som eliminerer melk og fisk fra kostholdet anbefales jodtilskudd. Anbefalt inntak er 90, 120 og 150 mikrogram/dag for hhv. barn 2-5 år, barn 6-9 år og ungdom/voksne over 10 år.

Eksempler på innhold av jod i noen matvarer:

  • En middagsporsjon hvit fisk/sei (ca. 270 g rå vekt) = 251 mikrogram
  • En middagsporsjon fet fisk (175 g rå vekt) = 21 mikrogram 
  • Ett glass melk (1,5 dl): 30 mikrogram
  • Ett lite beger yoghurt (125 g) = 17,5 mikrogram
  • En skive grovt brød med brunost (20 g) = ca. 25 mikrogram
  • En skive grovt brød med gulost (20 g) = ca. 6 mikrogram 
  • Ett kokt egg = 27 mikrogram

(Kilde: Helsedirektoratet, Melk.no)

Inntaket av melk, meieriprodukter og hvit fisk er gått ned, og vi fant i studien at de gravide og ammende ikke klarte å få i seg nok gjennom kosten

TRENGER EGEN VURDERING: - Målet med vurderingen er å sikre et tilstrekkelig inntak og samtidig forebygge at noen grupper får i seg for mye jod med de skadene det kan medføre, sier avdelingsleder i Helsedirektoratet, Henriette Øien.   Foto: Einar Solvoll

Vurderes på nytt

– Når vi ikke allerede har lagt oss på WHOs anbefalinger, har det å gjøre med at vi først må gjøre en nytte-risikovurdering basert på kostholdet i Norge og de kildene vi har til jod i kosten, sier avdelingsleder i Helsedirektoratet, Henriette Øien.

– Hensikten med å gjøre en egen vurdering er å gjøre beregninger med ulike scenarioer hvor man ser på ulike mengder jod tilsatt salt og industribakt brød. Målet er både å sikre et tilstrekkelig inntak og samtidig forebygge at noen grupper får i seg for mye jod med de skadene det kan medføre. Det må også tas hensyn til at saltinntaket forventes å reduseres i tråd med anbefalingene.

I mellomtiden er Helsedirektoratet opptatt av at kvinner får god informasjon i svangerskapsomsorgen om hvordan det er fullt mulig gjennom å drikke melk, spise meieriprodukter og hvit fisk å få i seg nok jod.

Videre er det viktig at grupper som av ulike årsaker ikke inkluderer disse matvarene i kostholdet, får råd om å ta kosttilskudd med jod og kalsium.

Gylne middelvei

I likhet med mange andre vitaminer og mineraler følger jod en u-formet kurve, i den forstand at både for lavt og for høyt inntak er farlig, det er «vinduet» nede i u-en som er optimalt. Man bør derfor være forsiktig med tang- og tareprodukter som inneholder store mengder jod.

  Foto: Laurberg et al. 2009 (Oversatt og bearbeidet)

– Hvis man er usikker på om status er for lav, kan man ikke bare be legen ta en blodprøve?

– Dessverre finnes det ikke noe godt individuelt mål på jodstatus. En urinprøve hos lege gir bare et mål på hva man har spist siste døgn, det sier ingenting om jevnlig inntak eller jodstatus hos en person, sier Henjum.

Siden jod finnes i relativt få matvarer, er inntak av melk og meieriprodukter og hvit fisk er en god pekepinn på om man får i seg nok jod i Norge.

– Hvis gravide og ammende kvinner spiser lite fiks og ikke drikker melk, kan de ta kosttilskudd med jod. Det optimale er å starte et svangerskap med god jodstatus, og vi har nettopp avsluttet innsamling av data på jodstatus blant unge kvinner i Oslo-området mellom 19 og 29 år som ikke har født barn. Foreløpige funn viser at to tredeler har lav status av jod.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå