– Gutter og jenter blir mer likestilte av å leke hver for seg

Islending håper at barnehagefilosofien «erobrer» flere barnehager i Skandinavia. Hittil finnes det kun én i Norge.

DEN BESTE VERSJONEN AV SEG SELV: På Island følger en rekke barnehager en pedagogikk kalt Hjalli-metoden, der målet er å fjerne de tradisjonelle kjønnsrollene. – Vi vil trene barna på alle menneskelige kvaliteter og ferdigheter, for ingen er knyttet til hvorvidt man er jente eller gutt, vi har alle i oss uansett, sier grunnlegger Margrét Pála Ólafsdottir.  Foto: Hjalli

Saken oppdateres.

Gutter som sitter i en sirkel med bare gutter. De klemmer hverandre og gir hverandre positive og oppbyggende ord. Jenter som står opp i en sirkel med bare jenter og proklamerer «jeg er sterk».

Til enhver tid er det rundt 2000 barn i barnehage- og skolealder på Island som daglig gjør denne og andre former for såkalte «likestillingsøvelser».

– Vi kaller det kompensasjonsarbeid, sier pedagog og grunnlegger av Hjallastefnan-modellen, Margrét Pála Ólafsdottir.

HAR IKKE MANGLET PÅ KRITIKK: Kritikken mot Hjallastefnan-modellen har haglet oppigjennom årene. – Jeg har fått høre at modellen prøver å gjøre kjønnene likere, at vi prøver å gjøre gutter til homofile, at det ikke er noen vits i å jobbe med likestilling i så ung alder. Det har vært en blanding av forståelig kritikk, men også av fordommer og mangel på kunnskap, sier Margrét Pála Ólafsdottir.  Foto: Haraldur Guðjónsson

Tjener ikke på å være sammen

Likestillingsarbeid står sentralt. Positiv segregering eller «single sex»-avdelinger er virkemiddel nummer én. Minimum to tredeler av barnehage- eller skoledagen er kjønnene adskilt.

– Folk tror noe positivt skjer når vi setter små gutter og jenter sammen, men gjør det egentlig det? Vi mener det ikke stemmer, sier Ólafsdottir og utdyper:

Studier viser at barn i ung alder ikke tjener på å være sammen på tvers av kjønnene. Idet kjønnsidentiteten deres formes, vil de se etter rollemodeller innenfor sitt eget kjønn. Likevel speiler de seg i det andre kjønnet for å lære hvordan de ikke skal oppføre seg og hva de ikke skal gjøre.

«POSITIV SEGREGERING» Sentralt i filosofien ved Hjallastefnan-modellen er at kjønnene er adskilt minimum to tredeler av barnehage- eller skoledagen. Hver dag møtes jenter og gutter for en felles aktivitet hvor gjensidig respekt og moro er i høysete.  Foto: Hjalli

Jenter unngår gutteatferd og omvendt

Ifølge Hjallastefnan-modellen ser jentene at guttene tar plass, bråker og leker på en «guttete» måte som de selv vil unngå. På den annen side ser guttene at jentene leker og gjør ting på en «jentete» måte, hvordan de kommuniserer med hverandre og de voksne, og de vil unngå samme atferd.

– Slik speiling fører til at både gutter og jenter trener opp en ensidet oppførsel og interesseområder, mens hva de trenger er å skape en selvstendig identitet i seg selv, mener Ólafsdottir.

LIKESTILLINGSØVELSER: – Det er svakheter ved både den feministiske og maskuline kulturen gutter og jenter vokser opp i. Vi prøver å tilføre dem det de mangler. Det er derfor vi kaller det kompensasjonsarbeid, sier Margrét Pála Ólafsdottir.  Foto: Hjalli

Ólafsdottir innførte filosofien i barnehagen Hjalli i Hafnarfjörour, like sør for Rekjavik, for 27 år siden. Siden har tankegodset spredd seg til flere islandske byer og tettsteder, per i dag drives 19 barnehager og skoler etter modellen. I Norge finnes det også én Hjalli-barnehage, i Skien.

Blir kjønnene likere?

– Hva oppnår dere med å la jenter og gutter være hver for seg det meste av tiden?

– Jeg håper og tror vi klarer å hjelpe dem til å bli den beste versjonen av seg selv. Vi ønsker ikke å gjøre kjønnene likere, men vi vil trene barna på alle menneskelige kvaliteter og ferdigheter, for ingen er knyttet til hvorvidt man er jente eller gutt, vi har alle i oss uansett. Vi vil bryte ned kjønnsroller og forventninger til hvordan jenter og gutter skal oppføre seg.

– Det er svakheter ved både den feministiske og maskuline kulturen gutter og jenter vokser opp i. Vi prøver å tilføre dem det de mangler. Gutter og jenter får samme læring, men tilnærmingen og vektleggingen er ulik, det er derfor vi kaller det kompensasjonsarbeid.

MÅLSETNING Å VÆRE SAMMEN: Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen mener en klar målsetning må være at jenter og gutter er sammen, både i et opplæringsperspektiv og fordi kjønnene skal leve og virke sammen hele livet.  Foto: Stein J. Bjørge

Norsk kjønnsforsker: Behovet er ikke der i dag

Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen kjenner godt til Ólafsdottirs ideer. For rundt 15 år siden besøkte han Island og en av barnehagene.

– Mitt inntrykk da og fremdeles er at barnehagene preges av en veldig helhetlig tenkning rundt kjønnsroller, de tar barna på alvor og gjør dem kompetente på mange måter som vi har mye å lære av i Norge, sier han.

Men Lorentzen mener pedagogikken bærer preg av at den ble utviklet for over 20 år siden, da for å kunne være en motvekt til nedarvede kjønnsrollemønster som gjorde gutter mindre kompetente som omsorgspersoner og jenter mindre kompetente på områder som prestasjon og karrière.

– Behovet er ikke der i dag. Såpass mye har endret seg , det ser vi på statistikker av alle slag, eksempelvis rundt kjønnsrollemønster i hjemmet og på studier, sier han.

– Kan være et nyttig pedagogisk grep

Lorentzen er derfor ikke tilhenger av kjønnsinndelte grupper som et allment grep slik det gjøres i Hjalli-modellen.

– Jeg mener en klar målsetning må være at jenter og gutter er sammen, både i et opplæringsperspektiv og fordi kjønnene skal leve og virke sammen hele livet. Deler man grupper av barn etter kjønn, må det være for å skape en positiv endring etter å ha undersøkt at det finnes skjevheter, og da kan det være et nyttig pedagogisk grep. Min erfaring er at en del norske barnehager med fordel kan tørre å gjøre det for å gi barna mer breddekompetanse uavhengig av kjønn.

ELDRE HJELPER YNGRE: Ifølge Hjalli-modellen lærer eldre barn ansvar ved å hjelpe de yngre, eksempelvis med påkledning.  Foto: Hjalli

– Vi må slutte å ha så mye respekt for maskulin kultur og kvaliteter

Ólafsdottir mener en svakhet ved «jentekulturen» kan være preget av mangel på mot, frykt for å gjøre feil og jenter kan utvikle heller negative holdninger til og mot seg selv, noen ganger andre.

– Vi lærer dem å bruke kroppen sin, stemmen sin. Ved å lære dem å skryte av seg selv gir vi dem positive ord og begrep de kan bruke senere i livet. Det hjelper ikke å ha all verdens lover og regler om likestilling hvis vi ikke lærer jenter å stå opp for seg selv. På den annen side: Det snakkes ikke så mye om svakhetene ved den maskuline kulturen. Det er fordi vi har så mye respekt for maskulin kultur og kvaliteter, vi må slutte å ha det, mener hun.

– Guttene får også opplæring i de samme individuelle ferdighetene, men i guttegruppene vektlegges arbeid med svakheter i deres kultur som er sosiale kvaliteter og ferdigheter og finmotorikk.

Så når jenter og gutter mikses i settinger i Hjallibarnehagene på Island, så er det ikke for å lære noe nytt, men for å lære respekt.

– Det er ikke lengden eller mengden på samvær på tvers som er viktig, det er kvaliteten.

Kritikere: Gjør gutter til homofile

Kritikken mot Hjalli-modellen har haglet oppigjennom årene. Fra politiske partier, fra akedemiakretser og fra «mannen i gata».

EGNE GUTTEGRUPPER: I guttegruppene settes det fokus på å lære respekt, lære det å ta vare på venner når noen er lei seg eller skadet, være fysiske. «Kjønnsboksene» er imidlertid ikke mer fastlåste enn at om et barn føler seg mer som en jente enn gutt, og er i en prosess med å endre kjønnsidentitet, så kan han melde overgang til jentegruppen og motsatt.  Foto: Hjalli

– Jeg har fått høre at modellen prøver å gjøre kjønnene likere, at vi prøver å gjøre gutter til homofile, at det ikke er noen vits i å jobbe med likestilling i så ung alder. Det har vært en blanding av forståelig kritikk, men også av fordommer og mangel på kunnskap. De siste årene har kritikerne stilnet. Vi er ikke populære overalt på Island, men det er ikke målet vårt heller. Vi trenger ulike typer barnehager og skoler, alle trenger ikke gjøre som oss, men alle bør vie oppmerksomhet til kjønnsaspektet, sier Olafsdottir.

Derfor har Ólafsdottir tro på modellen som eksportartikkel til flere steder enn Skien i Norge.

– Jeg tror metoden kan fungere overalt, ideene fra vår metode bør absolutt kunne ha noe for seg i skandinaviske land hvor likestillingstanken står så sterkt, sier hun.

På forsiden nå