16 tips til hvordan få barn til å lese

— Det er bedre med fem gode minutter enn 20 tvangsminutter.

STORT UTVALG: Selv om foreldregenerasjonen elsket Astrid Lindgren, er det ikke sikkert det er klassikerne som vekker lesegleden hos barn og unge. La barna få tilgang til ny litteratur så de kan velge ut fra interesse og lyst, mener fagpersoner.  Foto: Collage, forlagene

Saken oppdateres.

Du har gjort alt riktig. Lest Lille Larven Aldrimett for toåringen, ledd av muldvarpen med bæsj på hodet sammen med treåringen, mens fire-femåringen er blitt bestevenner med Karsten og Petra.

I førsteklasse lokker kanskje Rampete Robin latteren frem, men så mister mange interessen. Spesielt guttene.

Det er også et av temaene som diskuteres under Barnebokfestivalen i Oslo som starter torsdag.

Er bokormen tapt for alltid eller kan leselysten vekkes på nytt?

Lese høyt og lavt

Heidi Linde debuterte som forfatter i 1998 og har siden skrevet flere barnebøker, blant annet om antiheltinnen Pym Petterson. Linde vokste selv opp i en tid da det ikke var lånekort på barnas mest populære krimhelter.

— I min barndom fantes ikke Frøken Detektiv-bøkene på biblioteket. De var ikke bra nok, og det sier noe om en holdning, sier Linde, som også pløyde gjennom historiene om Hardyguttene da hun var i slukeladeren.

Hun synes først og fremst foreldre skal fokusere på gleden ved å lese, ikke bare nytteverdien, når de vil jobbe for å få økt leselyst hos barna.

— Det viktigste er å kunne sitte og kose seg med en bok.

Forfatter Tore Renberg engasjerer seg i ungdoms leselyst:

Sønnene, som går i 3. klasse, er på skolebiblioteket en gang i uken. De låner alt fra Rampete Robin, Kaptein Supertruse, Pingla, Timmy Tabbe til faktabøker som Guinness rekordbok , Alt om -serien og bøker om vikingtiden.

— Jeg synes det er fint at de venner seg til å låne en bok, uansett sjanger og innhold.

VIL VEKKE LESELYST: Forfatter Heidi Linde er ofte på skolebesøk der hun leser høyt for barn og unge  Foto: Nina Ruud

Som forfatter er Heidi Linde opptatt av formidling og er ofte rundt på skoler og leser høyt fra bøkene sine. Hun opplever at selv de som sier de ikke er så interessert i bøker, kan bli fanget av en historie, og at det å lese høyt for litt eldre barn er undervurdert.— Jeg leser høyt for 6. – 7.-klassinger og de er ikke vant til å bli lest for lenger, men jeg ser at de koser seg med det. Jeg har til og med opplevd elever på videregående si: «Å, det er så lenge siden noen har lest for meg!»

Hun synes ikke det gjør noe om man noen ganger velger bøker som er ment for yngre.

— Det er ikke nødvendigvis feil med for barnslige bøker. Prøv billedbøker hvis man sliter med leselysten. Det er ofte litt bedre å gå ned i alder innimellom i stedet for å strekke seg. Da Sofies verden ble utgitt, så tipper jeg at det var mange foreldre til tiåringer som kjøpte den boken og at det var noen barn som mistet motet.

Lindes egne sønner vender stadig tilbake til serien Klassen min! av Helena Bros.

Det er bedre med fem gode minutter enn 20 tvangsminutter. Det er også viktig å huske på hva som er praktisk gjennomførbart i hverdagen. Heidi Linde

En kilde til dårlig samvittighet

Foreldre vet at det er viktig å lese bøker. Forskning viser gang på gang at språk og sosiale ferdigheter utvikles gjennom lesing. Derfor testes leseferdigheten hyppig og skolene tar i bruk stoppeklokken.

— I ukeplanen står det at man skal lese 20 minutter om dagen. Men det får vi ikke alltid til og man går med konstant dårlig samvittighet, innrømmer Heidi Linde.

Hun mener boklesing fort kan bli noe man bare må «få unna».

— Har man fått med seg det man har lest? Hvis ikke blir det ingen god opplevelse. Det er bedre med fem gode minutter enn 20 tvangsminutter. Det er også viktig å huske på hva som er praktisk gjennomførbart i hverdagen. Barn lider jo under vårt tidspress også.

Linde råder foreldre til å bruke litt tid på å finne de riktige bokseriene.

— Har man først funnet en bokserie som man liker godt, så er et helt univers etablert og det er lettere å bli hekta.

Foreldre må ikke bare tenke: «Den boken likte jeg da jeg var liten». Finn ut hva barnet ditt liker nå. Forlagsredaktør Pia Larsen

Valgmuligheter

— Alle bøker er ikke riktig for alle, sier forlagsredaktør Pia Larsen i Cappelen Damm.

Som 12-åring besøkte hun den store bokhandelen på Harrods i London og oppdaget fantasyserien Narnia . Siden har hun lest, vurdert og redigert hundretalls barne- og ungdomsbøker. Som redaktør ser hun etter den gode historien, skrevet på en fengende måte og som griper leseren fra første side. Innslag av humor er også fint. Hun mener at bøkene hverken trenger å være tykke eller spesielt høylitterære.

— Det er interessen og engasjementet som er viktigst. Foreldre må orientere seg mot nye barne- og ungdomsbøker og ikke bare tenke: «Den boken likte jeg da jeg var liten». Finn ut hva barnet ditt liker nå. Fotball? Finn fotballbøker. Faktabøker kan også være god lesning. Hvis man ikke liker fantasy, prøv krim, hverdagshistorier, detektivhistorier, skrekk og gru.

Hun råder foreldre til å gi barna valgmuligheter.

— Lån en hel haug med bøker på biblioteket! Med mange bøker å velge mellom så kan man lese en ny dersom man begynner på en bok man ikke liker. Og er man på ferie i utlandet, gå innom de store bokhandlerne, gjør turen til en opplevelse og la dem velge en bok. Barn er gode i engelsk i dag.

Det er blitt legitimt å si at gutter ikke leser, og det er ikke utenkelig at det for mange gutter blir en selvoppfyllende profeti. Ole Ivar Burås Storø i Foreningen !les

Gutter og lesing

Pia Larsen opplever at jenter leser bredere og anbefaler oftere til hverandre enn gutter.

— Gutter leser kanskje mindre, men det paradoksale er jo at det er flere gutteplott, flere gutter i hovedrollen og flere mannlige forfattere enn før. Hvorfor mister guttene interessen? spør Larsen, som på hjemmebane forsøker å pushe bøker på sønnen på 13 som har vært en bokleser, men som nå foretrekker Netflix og YouTube.

Det har nærmest blitt et mantra at gutter ikke leser. Ole Ivar Burås Storø i Foreningen !les nyanserer det hele litt.

GUTTER OG JENTER: Ole Ivar Burås Storø i Foreningen !les mener vi må slutte å omtale gutter som en gjeng lesesvake. - Litteraturlesing er, slik jeg ser det, en verdi som ikke er så lett å måle ut fra spørreskjemaer og tabeller. Det handler om engasjement og opplevelser, sier han. 

— Vurderer man lesing, leselyst og litteraturinteresse ut fra grafer og tabeller, leser jenter mer og bedre enn gutter. Men det betyr jo ikke at gutter ikke kan ha like sterke leseopplevelser. Er lesing blitt en konkurranse mellom kjønnene? Er det om å gjøre å lese mest og best? Litteraturlesing er, slik jeg ser det, en verdi som ikke er så lett å måle ut fra spørreskjemaer og tabeller. Det handler om engasjement og opplevelser. Det er blitt legitimt å si at gutter ikke leser, og det er ikke utenkelig at det for mange gutter blir en selvoppfyllende profeti. Burås Storø mener vi må slutte å omtale gutter som en gjeng lesesvake. Han viser til den engelske undersøkelsen «Boys Reading Commission» fra 2010 som skisserte flere årsaker til hvorfor gutter ikke presterer like godt som jenter i lesing.

– Her handlet det ikke om trær, testosteron og bevegelsestrang, men om at jenter i større grad blir oppmuntret til å lese av foreldre og lærere, får oftere bøker i gave, blir oftere tatt med på biblioteket og har tydeligere lesende rollemodeller, først og fremst i mamma. Videre hevdet undersøkelsen at lærere mangler kunnskap om nyere og spennende tekster for gutter, noe som fører til at gutter ikke gis samme muligheten til å utvikle sin leseidentitet gjennom å erfare lesing som en glede i seg selv. Og dernest at den maskuline identiteten ikke verdsetter læring og lesing som et trekk ved suksess, sier Burås Storø.

Ikke fortapt

Du har kanskje forsøkt det meste og allerede begravd tanken på å vekke bokormen til live igjen? Det er ingen grunn til å fortvile, mener Pia Larsen.

— De som har lest mye før, kommer tilbake. Jeg tror det var en amerikansk undersøkelse som konkluderte med følgende: «De faller ut når de er 13, for så å komme tilbake når de er 20».

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.

Artikkelen er levert av månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst.

16 tips til å få barnet til å like å lese
  1. La barna bestemme, men gi dem mange bøker å velge mellom.
  2. Orienter deg mot nye barne- og ungdomsbøker. Bøkene fra din egen barndom kan være utdatert.
  3. Spør ekspertene: biblioteket, bokhandelen, sjekk forlagenes og foreningen! les sine nettsider og ubok.no. Spør lesehester du kjenner og sjekk bestselgerlistene.
  4. Hva liker barnet mitt generelt? Fotball? Finn hyllen med fotballbøker.
  5. Bruk tid på å finne riktig bokserie. Har man først funnet en serie med et etablert univers som appellerer, blir man lettere hekta.
  6. Prøv ut flere sjangler og gjør dem tilgjengelig; humor, krim og spenning, fantasy, bøker fra skolehverdagen, faktabøker.
  7. Fokuser på underholdningen mer enn at lesing er viktig for å forbedre ordforråd og skoleresultater.
  8. Graphic novels, som veksler mellom løpende tekst og tegneserie, kan fenge og motivere barn som ikke leser så godt.
  9. Les høyt – også for barn som kan lese selv. Stopp, snakk, relater.
  10. Gå gjerne ett skritt tilbake. Man trenger ikke alltid å strekke seg oppover i alder. Billedbøker og illustrerte romaner kan fortsatt være interessante.
  11. Ikke tenk på hva som er «riktig» lesing. Bøkene trenger ikke å være tykke og høylitterære.
  12. Ikke tving, men inspirer og lag en hyggelig setting. Ta med barna på opplevelsestur til biblioteket når dere har tid og gå på kafé etterpå.
  13. By- og bokferie? Besøk de store, flotte bokhandlerne i for eksempel London og New York. Barn leser engelsk og med litt lommepenger og fritt valg av bok, kan dette bli en opplevelse for livet.
  14. Vær et leseforbilde. La også far være en lesende rollemodell. Det kan være viktig for guttene.
  15. Unngå dårlig samvittighet og tidspress. La ikke stoppeklokken styre lesegleden. Fem gode minutter er bedre enn 20 dårlige.
  16. Invester i boklesing og ikke vær gnien hvis barna har lyst på en ekstra bok i bokhandelen.
Barnebokfestivalen i Oslo 17.-19. september

Over 100 barnebokforfattere og illustratører fra hele Norge slipper til.

Her kan foreldre og unge i alle aldre oppleve noe av det mest spennende som utgis innen ny, norsk barne- og ungdomslitteratur.

Festivalen dekker de fleste utgivelsestypene og aldrene: småbarnsbøker, bildebøker, høytlesningsbøker, lettlestbøker, slukealder, tweens, ungdomsbøker, tegneserier, fakta og aktivitetsbøker.

Alle arrangementene er gratis.

Se programmet her.

Torsdag arrangerer Foreningen !les en paneldiskusjon om temaet Gutter og lesing. Hva sier forskningen om gutter som lesere? Hvilke erfaringer finnes blant aktører på formidlingsfeltet.

Tegneserier treffer

Flere illustrasjoner og bøker som blander inn tegneserieelementer har gjort inngangen til lesing lettere de siste årene. Seriene Taynikma, En pingles dagbok, Kaptein Supertruse og Gutta i trehuset er bare noen eksempler.

  • Bøkene om Pingla, som er en blanding av tegneserie og tekstbok, skapte noe helt nytt, forteller Pia Larsen.

Hun trekker frem Arne Svingens serie Verdens farligste gjeng som et norsk eksempel, der teksten utheves med grafiske elementer for å lette lesingen.

Jentene har samtidig hevet seg over Nina Elisabeth Grøntvedts bøker Hei, det er meg, Absolutt ukysset og Supersommer. Grøntvedts bøker ligner 80-tallets Pusurdagbøker, fulle av illustrasjoner og små tekster i tillegg til hele sider med uavbrutt tekst. Dette har skapt stor leseglede, spesielt blant jentene.

Mens mange foreldre som er vokst opp på 80-tallet husker bøker som Kjør meg til Slottsparken og Å være ung er for jævlig (Christiane F.), der livet som ungdom stort sett var en lang rekke problemer, så er dagens realistiske ungdomsbøker mye mer opptatt av å løse dem.

  • John Greens bøker, Faen ta skjebnen og Hvem er du, Alaska?, er gode, realistiske ungdomsbøker, men de er ikke bare problemorienterte som på 1970- og 80-tallet. Livet er viktigere enn problemet, sier Larsen.
Lesende rollemodeller

I rapporten «Reaching Out With Role Models» fra 2009 svarte nærmere 80 prosent at de hadde en lesende rollemodell, og at det var viktig.

De fleste oppga foreldre og familiemedlemmer som de største rollemodellene, deretter lærere, bibliotekarer og kjendiser.

Barnas konkrete tips til voksne var å tipse dem om lesestoff, lese selv og fortelle hvorfor lesing er viktig. De fleste trakk frem mamma som en større rollemodell enn pappa, ikke nødvendigvis for at mamma er viktigere, men fordi hun er mer synlig når det kommer til lesing.

  • Det kan tenkes at det er lignende funn i Norge, uten at jeg kjenner til det, men jeg vil imidlertid ikke si at far bør på banen, fordi det er mange fedre som allerede er på banen, men det er viktig med en bevisstgjøring av viktigheten av å være et lesende forbilde, for både far og mor, og at det ikke er opp til skolen alene å utvikle lesere, sier Ole Ivar Burås Storø i Foreningen !les.

I 2012 gjorde Foreningen !les et forsøk på å skape flere lesende rollemodeller med prosjektet «Hat trick». Sammen med fotballsko ble bøker pakket i bagen og man flyttet litteratur og formidling ut av bibliotekene og inn på idrettsbanen, der blant annet tidligere fotballspillere ble hyret inn som formidlere.

  • Det skapte et stort engasjement hos tilhørerne og ble en vei inn i bøkene. Ved økt tilgjengelighet, senket vi terskelen for å lese, med spennende bokpresentasjoner, økte vi lysten til å lese, sier Storø.
På forsiden nå